Filipperbrevet: Et gledens brev i trengselstider, del 2

Jeg har allerede nevnt at apostelen Paulus mest sannsynlig satt fengslet i Rom da han skrev dette brevet til den kristne forsamlingen i Filippi. Hvorfor skrev han dette brevet? Så langt jeg kan se har han fire grunner for å gjøre det:

1. Filipperbrevet er først og fremst et takkebrev. Vi skriver år 63 eller 64 og menigheten i Filippi har nok en gang sendt ham økonomisk støtte. Dette var kjærkomment i det viktige misjonsarbeidet og hans apostoliske team drev, og purpurkremmersken Lydia som var bemidlet var nok en betydelig bidragsyter. Dette fremgår av kapittel 4 og versene 10-11: "Det har vært en stor glede for meg i Herren at dere endelig er kommet til slik velstand igjen at dere kan tenke på det jeg trenger. Dere tenkte nok også på det før, men dere hadde ikke mulighet til å gjøre noe. Jeg sier ikke dette fordi jeg har manglet noe. For jeg har lært å være fornøyd med det jeg har." At det finnes velgjørere for evangeliet er svært betydningsfullt for evangeliets fremme.

2. Brevet forteller om Epafroditus. Han er utsending fra menigheten i Filippi ikke bare for å overrekke Paulus det økonomiske bidraget fra menigheten, men det er tydelig at menigheten i Filippi også ønsker at Epafroditus skal hjelpe Paulus med ting han har behov for ut over pengegaven. Men så ble Epafroditus syk, ja, døden nær. Slik kan også skje en kristen. Når han frisknet til fikk han hjemlengsel. Dessuten var han urolig fordi han hadde fått vite at menigheten i Filippi var bliitt bekymret for ham. Dette er en av årsakene til at Paulus skrev. Han ville berolige dem i Filippi som var engstelige for Epafroditus. Jfr Fil 2,25-30.

3. Den tredje grunnen til at Paulus skriver er at han vil oppmuntre forsamlingen i Filippi i de prøvelsene menigheten sto oppe i, jfr Fil 1,28-30. 

4. Sist, men ikke minst, er det et brev om kristen enhet! I den kristne forsamlingen i Filippi var det to kvinner som hadde kranglet, og de var en fare for freden og samholdet i forsamlingen. Dette måtte Paulus ta tak i og rydde opp i, jfr Fil 4,2. Dessuten fantes det vranglærere som forsøkte å få medlemmene av forsamlingen i Filippi til å vende seg bort fra sannheten, jfr Fil 3,2.

Men først og fremst er Filipperbrevet et brev om den kristne gleden, en glede man kan eie til tross for omstendighetene. Det er ikke en glede som er klistret utenpå, men som kommer fra djupe indre kilder.

fortsettes