Filipperbrevet: Et gledens brev i trengselstider, del 3

Er det ikke fantastisk: Guds nåde gjør alminnelige og syndige mennesker hellige! Det er slk apostelen Paulus hilser medlemmene av den kristne forsamlingen i Filippi: "til alle de hellige i Kristus Jesus som er i Filippi..." (Fil 1,1) Slik hilsen apostelen de kristne i sine brev. Og han bruker det greske ordet 'hagios', som betyr: hellig, utskilt, innviet, satt til side. 

Guds folk er annerledes! Mennesket er "av naturen vredens barn" (Ef 2,3) og som sådanne fortapt. Så kom Jesus og kjøpte oss fri med sitt dyrebare blod: "For dere vet at det ikke var med forgjengelige ting, med sølv eller gull, dere  ble kjøpt fri fra den dårlige ferd som var arvet fra fedrene, men med Kristi dyrebare blod, som blodet av et feilfritt og lyteløst lam..." (1.Pet 1,18-19) Vi merker oss uttrykket "kjøpt fri" - det vil si fra verden og fra synden. Paulus understreker det samme i sitt brev til den kristne forsamlingen i Korint: "Dere er dyrt kjøpt! La da kroppen være til ære for Gud." (1.Kor 6,20) Som apostelen understreker i verset foran: "Dere tilhører ikke lenger dere selv", men er et "tempel for Den Hellige Ånd."

Målet for en kristen er ikke å bli lik verden, men å bli likedannet med Kristus.

Ifølge 'Innsikt', som er studieutgaven til Det nye testamente, utgitt av Norsk Bibel, er grunntanken bak det greske ordet 'hagios' "atskillelse, innvielse, hengivelse til Gud og ha del i Guds renhet, mens man holder seg borte fra jordisk besmittelse." (s.718) Selve ordet 'hagios' har også moralsk betydning, imotsetning til rituell betydning. En slik form for hellighet får altså praktiske følger for ens liv. 

Floyd McClung skriver i boken: 'Hellighet og ånden i tiden' (Logos 1991) at 'den enkleste definisjonen på hellighet er at det vil si å være atskilt fra verden og dens synd." (s.13). I sin bok: 'The Practice of Godliness' (Gudflyktighet i praksis), skriver Jerry Bridges: 'Å være Gud lik i vår karakter, er altså først og fremst å være hellig. Gudfryktighet i praksis innebærer å jage etter hellighet, for Gud har sagt: 'Dere skal være hellige, for jeg er hellig.' (1.Pet 1,16) Paulus sier at vi er kalt til et hellig liv. Vi er blitt forsonet aav den grunn. Enhver kristen som ikke oppriktig jager etter hellighet på alle livets områder, flykter fra selve henskten med at Gud frelste dem.'

Floyd McClung skriver videre: 'Den verden vi lever i, er ikke hellig. Den er vanhellig. Og den kulturen som omgir oss, og som hver dag gjennomsyrer vår eksistens, blir ikke ledet av Den Hellige Ånd som bor i oss. Den domineres av en ånd som står imot hellighet og rettferdighet - den ånd som Bibelen kaller ånden i tiden.' (s.13) 

I Gal 1,4 snakker Paulus om 'den nåværende onde verden' og apostelen Johannes understreker at 'hele verden ligger i det onde' (1.Joh 5,19) Det er derfor Gud tar seg ut et folk og adskiller det fra verden og kaller sitt folk til hellighet.

På 1930-tallet holder Watchman Nee en dåpspreken i London. Han gaa den tittelen: 'En verden under vann'. Nee's poeng er at dåpen er det store - bokstavelige 'vannskille'. Den som lar seg døpe til Kristus, legger verden under vann, og reises opp igjen til et nytt liv adskilt fra verden.

Vi merker oss også i teksten vår at Paulus skriver til de som er 'hellige i Kristus Jesus'. Hellighet gis av Kristus, for "det er hans verk at dere er i Kristus Jesus, han som for oss er blitt visdom fra Gud, rettferdighet og helliggjørelse og forløsning." (1.Kor 1,30)

fortsettes