Kristi sinnelag.
Hva menes med at Kristi sinnelag skal være i oss? Vi skal se nærmere på tre punkter: Ved holdning, ved initiativ og til slutt ved motivasjon.
VED HOLDNING:
Med holdning mener jeg perspektiv. Paulus skriver at Kristus "tok på seg en tjeners skikkelse of kom i menneskers likhet..." (Fil 2,7) Dette var den måten Jesus så på seg selv: som tjener. Ikke bare deler av Hans liv, men hele livet. Men det var ikke bare Hans selvbilde. Det var Hans lidenskap. Det var alt Han tenkte på: å være en tjener. Med andre ord: ydmykhet. Stillferdig ydmyket. Aldri noen protester mot Faderens vilje: "Han ble mishandlet og fornedret, likevel åpnet Han ikke sin munn. Lik et lam ble Han ledet bort for å slaktes. Slik en som tier mens den klippes, åpnet Han ikke sin munn." (Jes 53,7)
For Jesus var det å være en tjener en livsholdning. Det var Hans identitet. Ikke noe Han skrudde av og på. Hvordan påvirker det oss? Hva gjør det med oss? Hvordan lever vi ut det å være en tjener i hverdagene våre? Vi vil aldri ha Kristi sinnelag før vi gjør det til vår lidenskap, noe vi jakter på, trakter etter, en livsstil 24/7. Om vi kommer til kort? Om vi feiler? Absloutt, men etter hvert som tiden går formes og dannes vi etter Kristi bilde. Nederlagene vår driver oss til Kristus og vi slipes.
Paulus taler om en selvuttømmende holdning. Med det menes at man setter andre høyere enn man setter seg selv. Jesus krevde ikke det som rettmessig tilhørte Ham: "Han som da Han var i Guds skikkelse, ikke holdt det for et tilranet gode å være Gud lik..." (Fil 2,6) King James oversettelsen oversetter dette slik: "he made himself of no reputation", som på norsk kan oversettes med: "gjorde seg uten anseelse". Det er Kristi sinnelag. Er vi lik Ham? Tenker vi ikke ofte over hva folk synes om oss? Er vi ikke opptatt av vårt rykte? Kristus var ikke slik. Han var ikke opptatt av sitt rykte.
En del av denne holdningen finnes også beskrevet i vers 8: "... fornedret Han seg selv og ble lydig til døden, ja, til døden på korset." Den fullstendige overgivelsen til Guds vilje. Jesus viser dette på korset, når Han siterer den 31 Davids salmen: "i Din hånd overgir jeg min ånd ..." (v.6)
Dette er ikke like enkelt. Vi har alle en sterk egenvilje og vi har ambisjoner på egne vegne. Min erfaring er at overgivelsen tar tid. Den modnes frem. Ikke som et øyeblikks innfall. Svaret på hvordan det lar seg gjøres finnes i det samme verset, vers 6: "du forløser meg, du trofaste Gud."
Det er først når vi gjør oss erfaringer med Guds trofasthet og Han forløser oss, i betydningen: setter oss fri, at vi klarer å overgi oss helt og fullt, ja, like til døden i Guds hender og ber: La Din vilje skje.
fortsettes
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar