Det å 'kjenne' Kristus henger sammen med å få del i 'samfunnet med Hans lidelser' - Fil 3,10. Vi kan ikke ha det ene uen det andre! Den som tror noe annet, kjenner Kristus bare overfladisk. Men det er ikke dette vi vil høre om. Jeg har merket meg under lesningen av evangeliene i Det nye testamente, at hver gang Jesus ville snakke med og forberede sine disipler på sin lidelse og død, vred de samtalen over på noe annet. De vegret seg for å snakke om det. Er det noe annerledes i dag? Vi unngår de vanskelige temaene.
Lider Kristus i dag? Ja, og den som vil kjenne Ham, virkelig kjenne Ham, må gå inn i dette lidelsesfellesskapet. Vi initeres inn. Vi tvinges ikke. Dette er en personlig invitasjon, forskjellig fra person til person. Til et samfunn med Kristus 'utenfor leiren', i ensomhet. Denne veien er det bare du som kan gå. Den kan til og med vekke forargrelse hos andre, også kristne, fordi de ikke kjenner og ikke forstår ditt særegne kall.
Samfunnet med Hans lidelser er også en konkret vei, en praktisk utøvelse av troen: "Han ble mishandlet og fornedret, likevel åpnet Han ikke sin munn. Lik et lam ble Han ledet bort for å slaktes. Slik en sau tier mens han klippes, åpnet Han ikke sin munn." (Jes 53,7)
Apostelen Peter er inne på dette i sitt brev: "For til dette ble dere kalt, fordi også Kristus led OG ETTERLOT DERE ET EKSEMPE, FOR AT DERE SKULLE FØLGE I HANS FOTSPOR. Han gjorde ingen synd, og det ble heller ikke funnet svik i Hans munn. Da Han ble hånet, hånte Han ikke igjen. Da Han led, truet Han ikke, men overlot seg selv til Ham som dømmer rettferdig." (1.Pet 2,21-23)
Peter har mer å si om dette lidelsesfellesskapet med Kristus: "Dere kjære! Dere skal ikke undre dere over den ildprøven som kommer over dere, som om det hendte dere noe underlig. Men gled dere i samme grad som dere har del i Kristi lidelser, så dere også kan glede dere med overstrømmende glede når Hans herlighet blir åpenbart. Hvis dere blir hånet for Kristi navns skyld, er dere salige, for herlighetens og Guds Ånd hviler over dere. Fra de andres side blir Han spottet, men fra deres side blir Han æret. Men ingen av dere må lide som en morder, eller tyv, eller forbryter, eller en som blander seg opp i andres saker. Men hvis noen lider som kristen, skal han ikke skamme seg, men prise Gud i denne sak." (1.Pet 4,12-16)
Paulus har tidligere i dette brevet talt om at kunnskapen om Kristus er mer verdt enn alt annet. Nå definerer han nærmere hva han mener. Nå snakker han om å kjenne Kristus. Han bruker det greske verbet 'ginoskein' som nesten uten unntak betyr: 'å kjenne'. Ikke bare som intellektuell kunnskap om visse fakta eller prinsipper, men som å kjenne en person. I Det gamle testamente brukes ordet 'å kjenne' om en intim seksuell forbindelse. Skal vi oversette 1.Mos 4,1 bokstavelig står det: "Adam kjente Eva, sin hustru; og hun ble med barn." Det hebraiske verbet som brukes for 'å kjenne' er 'yada' og det er det samme ordet som på gresk heter 'ginoskein', og betyr 'kjenne' i betydningen: 'å ha seksuell omgang med'. Verbet antyder altså den mest intime kjennskap man kan ha til et annet menneske.
Igjen og igjen kommer Paulus tilbake til det faktum at når en kristen må lide, får han på en underlig måte del i Kristi lidelser, på en slik måte at vi er med på å utfylle det som mangler i Hans lidelser. Nå er det viktig å ha tunga rett i munnen, for dette handler ikke noe om Kristi forsoningsdød. Det er ingenting som kan legges til Golgataverket. Det det er snakk om er det som ennå mangler for at Kristi forsamling kan stå fram uten flekk og lyte:
"For slik Kristi lidelser kommer til oss i rikt mål, blir også vår trøst rikelig ved Kristus. Lider vi trengsel, er det til trøst og frelse for dere, og det får sitt uttrykk i tålmodighet in de samme trengslene vi lider. Om vi trøstes, er det til trøst og frelse for dere." (2.Kor 1,5-6)
"Alltid bærer vi Herren Jesu død med oss i kroppen, for at Jesu liv skal åpenbares i vår kropp. Vi som lever, blir alltid overlatt til døden for Jesu skyld, for at også Jesu liv skal åpenbares i vår dødelige kropp." (2:Kor 4,10-11)
"Fra nå av må ingen plage meg, for jeg bærer Herren Jesu merker på min kropp." (Gal.6,17)
"Som en tjener gleder jeg meg nå i mine lidelser for dere og oppfyller ved meg selv det som mangler i Kristi trengsler, for Hans kropps skyld, som er menigheten." (Kol.1,24)
fortsettes
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar