Aldri mer på bærtur

Omtrent på denne tida hvert eneste skapte år melder trangen seg! Det er nokså forutsigbart. Slik har det vært siden barndommen. Rastløsheten melder seg. Jeg må ut i skogen og på myrene for å plukke blåbær og molter! Finnes det noe bedre å gå med bærspann over ei myr og plukke gyldne solmodne molter? Eller fylle neven med blåbær og bare momse dem i deg? Ikke i min verden. Jeg har sagt til Gud at i stedet for gater av gull, ønsker jeg meg ei moltemyr og en blåbærskog.

Men det er vemodig dette. I år blir det ingen bærtur på meg. Ikke resten av livet heller. I fjor klarte jeg så vidt å pelle noen molter, men i år bærer ikke beina meg og jeg skjelver for mye på høyrehånda til å plukke. Det blir ikke noen selvplukket moltekrem til jul. 

Trist, for NTB melder om normalår for blåbær. 

Men jeg kan se tilbake på så mange bærturer i skog og fjell, og så håper jeg at dere som har bein som bærer kan ta dere en tur ut i skogen å plukke bær. Det er så mye hvile i det. Beste måten å stresse ned på, om du spør meg. Det er ingen selvfølge at vi får oppleve en bærtur. Livet er skjørt. Så benytt anledningen mens du har den.