John Bunyan - pilegrimen som fant den bunnløse nåden

Når augustdagen glir over i september 1668 dør John Bunyan (bildet), baptistpastoren som skrev: 'Pilegrims vandring'. Han dør, sterkt svekket av fengselsopphold, av en forkjølelse han pådrar seg under en reise til London. John Bunyan ble 60 år gammel. 

Han ble født 28.november 1628, og døde 31. august 1688. Boken han er mest kjent for - Pilegrims vandring. Første utgave kom ut i London i 1678. Fremdeles leses den av tusenvis av mennesker hvert eneste år. Ved siden av Bibelen skal den visstbok være verdens mest oversatte bok. Den verdenskjente C.H. Spurgeon, pastor for baptistkirken Metropolitan Tabernacle, forteller i sin selvbigografi at han hadde for vane å lese igjennom den boken en gang i året. Han ga den også i gave før han fridde til hun som skulle bli hans kone, Susanna. På norsk er den kommet i en rekke utgaver.

Da menighetens lokaler hvor Bunyan var pastor ble stengt av myndighetene, fortsatte de å samles i skogen. Han ble fengslet 12. november 1662. og ble sittende inne så å si sammenhengende i 10 år. I fengselet skrev han ikke mindre enn ni bøker. Deriblant 'En pilegrims vandring'. 

Pilegrims vandring forteller om hans eget liv. Om hans omvendelse, prøvelser og om hans opplevelser med Gud. For John Bunyan hadde kamper - voldsomme kamper. "Kristen" - som er pseudonym for ham selv i denne boken, og hans "reise"var ting og besværlig og full av farer og kamp. Men "Kristen" seiret. Og hvilke resultater har ikke Bunyans kamp og seier gitt! I sitt forholdsvis korte liv og hvorav mange år i fengsel - vant han mange mennesker for Gud. Men de som fant Jesus som sin Frelser ved å lese hans mange bøker, de kan telles i tusener. Som ingen annen forfatter hadde han en evne til å tolke sjelens innerste følelser. Mye av det han skrev var allegorisk.

Han skrev også en selvbiografi med den meget talende tittelen: "Bunnløs nåde for den største synder." I 2008 var det 60 år siden den ble utgitt på Norsk Litteraturselskap. I forordet til denne boken skriver Bunyan:

"En kristen bør ofte minne seg selv om hvordan nådens verk begynte i ham selv."

Som et eksempel på dette nevner John Bunyan apostelen Paulus:

"Paulus pleiet også å handle på samme måte, selv når hans liv sto på spill. Når han sto foran sine dommere, kom han ihu og vitnet om den dag og den stund da nådenes verk tok til i hans liv, og ved det følte han seg styrket."

Kanskje noe å tenke på for oss også!

I sin siste preken sa han blant annet: Hvis du ser en sjel som har Guds bilde i seg, da elsk ham, elsk ham!'

Hans siste ord var: 'Ta meg, jeg kommer til deg'.

Her er noe John Bunyan skrev om bønn, i min oversettelse: 

Når vi ber er det bedre å ha et hjerte uten ord enn å ha ord uten et hjerte.

Be ofte, for bønn er sjelens skjold, et offer til Gud og en svøpe for djevelen.

Bønn vil gjøre at et menneske holder opp med å synde, eller synd vil lokke et menneske til å holde seg borte fra bønn.

I alle dine bønner glem ikke å takke Herren for Hans nåde.

Bønnens ånd er mer verdifull enn skatter av gull og sølv.

De sannheter jeg kjenner best er de jeg har lært meg på mine knær. Jeg kjenner ikke en ting godt før den er brent inn i mitt hjerte gjennom bønn.