Kol 1,1-2: Nådehilsenen innleder de fleste av brevene til apostelen Paulus. Dette er ikke en klisje men realiteter. Det aller beste Paulus kan gi videre er den nåde og den fred som finnes i "Gud, vår Far og Herren Jesus Kristus." (Bibelen Guds Ord, R 2017/Bibelforlaget). Dette er grunnleggende apostolisk undervisning: nåden først.
Det er tydelig at menigheten i Kolossai hovedsakelig bestod av hedninger som var kommet til tro på Jesus som sin Frelser og Herre. Det ser vi av Kol 1,21: "Dere som før var fremmede og fiender av sinnelag, i de onde gjerninger, dere har Han nå forlikt." Slik ville apostelen ikke ha uttrykt seg om han skrev til jøder. Dette inntrykket forsterkes i v.27 hvor han tydelig henviser til kolosserne: "For dem ville Gud gjøre kjent hvilken rikdom av herlighet som ligger i dette mysteriet blant hedningene, det er Kristus i dere, håpet om herligheten." Og i Kol 3,5-7 lister Paulus opp deres synder før de ble kristne, et synderegister som nettopp er karakteristisk blant mennesker med hedensk bakgrunn.
Men at det også fantes jøder blant de første kristne i Kolossai det gjorde det helt sikkert. For det var mange jøder i Frygia. Lenge før den første kristne forsamlingen ble grunnlagt i byen Kolossai hadde Antiokus den store transportert 2000 jødiske familier fra Babylon og Mesopotamia til områdene Lydia og Frygia. Det var så mange som kom at gudfryktige jødene i Israel klaget over det store antall jøder som forlot Løfteslandet til fordel for landområder 'blant Frygias vinhager og bad.'
Enkelte mener at det fantes så mange som 50.000 jøder i dette området. Dette har man beregnet ut fra tempelskatten. I år 62 f.Kr bodde den romerske stattholderen Flaccus der. 'Han forsøkte å stanse den praksis blant jødene at de sendte penger ut av provinsen for å betale tempelskatten. Dette gjorde han ved å legge en avgift på all utførsel av valuta, og bare i hans egen provins tok han avgifter på tilsammen over 10 kilo i gull, som egentlig skulle vært sendt til Tempelet i Jerusalem. Denne gullmengden utgjorde tempelskatten for ikke mindre enn 11000 jøder. Og siden kvinner og barn ikke var skattepliktige, kan vi anslå at den jødiske befolkningen til å være innpå 50 000 mennesker.' (William Barclay: Din daglige studiebibel. Brevet til Kolosserne, Ansgar Forlag 1990, side 109)
Brevet til Kolosserne er skrevet til en menighet Paulus ikke grunnla og heller ikke besøkte, og kanskje til den minste byen av alle han skrev til. Han presenterer seg som 'Jesu Kristi apostel'. Dette for å understreke hvilken myndighet han har. Ordet apostel kommer av det greske ordet 'apostolos' som bokstavelig talt betyr 'en som er sendt ut'. Paulus er altså en som er sendt av Gud. Dessuten er han apostel etter Guds vilje. Han har altså ikke gjort seg fortjent til denne tjenesten, det er noe som er gitt ham av Gud.
I sin åpningshilsen nevner han at han er sammen med Timoteus, som han kaller 'vår bror'. Brorskap er en absolutt nødvendig forutsetning i all kristen tjeneste og virksomhet. Timoteus er ikke den eneste Paulus kaller 'bror'. Det gjør han også med Kvartus (Rom 16,23), Sostenes (1.Kor 1,1) og Apollos (1.Kor 16,12). Timoteus blir altså ikke beskrevet som pastor, forkynner, lærer, teolog eller administrator, men som bror.
Det andre vi legger merke til i denne åpningshilsenen er at den er rettet til Guds hellige i Kolossai og til de troende brødre i Kristus. Denne åpningshilsenen bryter med det Paulus har for vane. I sine tidligere brev har han alltid henvendt seg til menigheten. I begge brevene til tessalonikerne, i begge brevene til korinterne og i brevet til menighetene i Galatiaområdet hilser Paulus menigheten til det distriktet han sender brevene til. Men hvis vi ser på brevet til romerne, filipperne, efeserne og også til kolosserne, er de alle sammen adressert til de kristne eller de hellige på vedkommende sted. Etter hvert som Paulus ble eldre, ble han nok mer og mer klar over hva som betydde noe for det enkelte menneske. Menigheten er ikke en abstrakt enhet, men består av kvinner, barn og menn.
Vi merker oss også at Paulus skriver til "de hellige og troende søsken i Kristus". En kristen beveger seg alltid på to plan: han lever i verden, men over alt hvor han er, er han i Kristus.
fortsettes
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar