Kolosserbrevet: Himmelvendt og jordnær, del 4

Kol 1,9-10: Paulus gir oss her innsikt i et liv i forbønnens tjeneste, gir han oss samtidig et eksempel på den pågående og utholdende bønnen: "Fra den dag vi fikk høre dette, har vi ikke holdt opp med å be for dere." Når Jesus underviste om bønnen i Bergprekenen underviser Han nettopp om denne bønneformen: "Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det lukkes opp for dere. For den som ber, han får, og den som leter han finner, og den som banker på, skal det lukkes opp for." (Matt 7,7-8) På gresk står det: 'den som fortsetter å be, den som fortsetter å lete, den som fortsetter å banke på.' Bønnen øker i intensitet etter hvert som man ber. Første form er den generelle bønnen, så begynner man å lete for deretter å banke. Dette er ikke et menneskeverk. Dette er Åndens gjerning i en forbeders liv. 

Hva ber så Paulus om? At hans lesere skal bli fylt med kunnskap og kjennskap. Det er forskjell på de to. 

1. Denne bønnen begynner med at vi ber om at vi fylles med en stadig voksende kunnskap om Guds vilje. Mennesket lever i den villfarelse at man er så klok. Visdom kommer ikke nødvendigvis med alder, og erfaringer kan lure oss til å tro at vi forstår hva Gud vil. "Ser du en mann som er vis i egne øyne - det er mer håp for dåren enn for ham." (Ord 26,12)                                                              

Derfor burde bønnen om visdom være et prioritert bønneemne: "Om noen blant dere mangler visdom, skal han be til Gud, som villig og uten bebreidelse gir til alle, og han skal få." (Jak 1,5)

Bønnens første hensikt er ikke så mye å tale til Gud som å lytte til Ham. 

"...Og få all den visdom og innsikt som Ånden gir..." Det er når vi får del i denne visdommen og innsikten, at vi kan "leve et liv som er Herren verdig, og som helt og fullt er til glede for ham, så dere bærer frukt i all god gjerning og vokser i kjennskap til Gud." Vi ser her forskjellen mellom kunnskap og kjennskap. Kunnskap kan vi erverve oss, kjennskap får vi gjennom erfaring. Legg merke til at apostelen Paulus skriver at vi skal vokse i kjennskap. Det gjør vi ved å tilbringe tid i Herrens nærvær.

2. Åndelig visdom er 'sofia', som kan beskrives som 'grunnleggende kunnskaå'. Innsikt er 'sunesis', som er 'evnen til å anvende grunnprinsippene i enhver situasjon som oppstår i livet'. Når så Paulus ber om at hans venner må få visdom og innsikt, så er det ikke høytravende ting han ber om. Han ber om at de må forstå de store sannhetene i den kristne tro og få evne til å anvende dem i hverdagslivet. 

3. Denne kunnskapen om Guds vilje, og den visdommen og innsikten, må munne ut i noe praktisk, nemlig rett livsførsel. Paulus sier det rett ut: å leve et liv som er Herren verdig. Det finnes altså en måte å leve på som er Herren uverdig. Vi må alle tenke på om det vi gjør og sier ærer Herrens navn. Vi kan ha rett bekjennelse, likevel motsi bekjennelsen med våre liv. Da blir livene våre ikke troverdige.

4. For å kunne gjøre dette trenger vi guddommelig kraft. Derfor ber Paulus om at hans venner må bli styrket av Guds kraft. Den største utfordringen i livet er ikke nødvendigvis å vite hva vi skal gjøre, men å gjøre det.

fortsettes