Livet vårt er en kort mulighet til å si ja til Guds kjærlighet. Vår død er et fullt hjem for den kjærligheten. Har vi lyst til å komme hjem? Det ser ut til at de fleste av våre anstrengelser er rettet mot å forsinke denne hjemkomsten så lenge som mulig.
Apostelen Paulus skrev til de kristne i Filippi og viser en radikalt annerledes holdning. Han sier: "Jeg lengter etter å bryte opp og være sammen med Kristus, for det er så mye, mye bedre. Men for deres skyld er det mer nødvendig at jeg fortsatt får leve". Paulus 'djupeste ønske er å være fullstendig forent med Gud gjennom Kristus, og det ønsket får ham til å se på døden som en "positiv gevinst". Hans andre ønske er imidlertid å holde seg i live i kroppen og oppfylle sitt oppdrag. Det vil gi ham en mulighet til fruktbart arbeid.
Vi blir utfordret nok en gang til å se på livet vårt ovenfra. Når Jesus virkelig kom for å tilby oss fullt fellesskap med Gud, ved å gjøre oss til del i Hans død og oppstandelse, hva annet kan vi ønske oss enn å forlate våre dødelige kropper og nå det endelige målet for vår eksistens? Den eneste grunnen til å bo i denne tåredalen kan være å fortsette oppdraget til Jesus som har sendt oss til verden slik hans Far sendte ham til verden. Sett ovenfra er livet et kort, ofte smertefullt oppdrag, fullt av anledninger til å utføre fruktbart arbeid for Guds rike, og døden er den åpne døren som leder inn i salen hvor kongen selv vil tjene oss.
Det hele virker som en opp-ned-måte å være på! Men det er Jesu måte og måten vi kan følge på. Det er ikke noe sykelig ved det. Tvert imot, det er en gledelig visjon om liv og død.
- Henri Nouwen/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar