Kol 2,16-23: Det er mye som ståtr på spill når en kristen lar seg bedra av vranglære. Selve seiersprisen kan bli røvet fra oss: "La ikke dem ... røve seierskransen fra dere." (v.18) Tanken om belønning er fremmed for mange kristne. Jeg har hørt det er sagt mange ganger: "Om jeg klarer å nå målet, og jeg bare kommer meg så vidt innenfor himmelporten, så er jeg fornøyd." Det høres riktig fromt og ydmykt ut, men det er ingen bibelsk tanke! Tvert om. Herren selv gir en rekke løfter om belønning for en kristen som har holdt ut i løpet, både kroner og kranser og Han advarer både her i Kolosserbrevet og i Åpenabringen om å miste belønningen: "Vær tro inntil døden, så vil jeg gi deg livets krone." (Åp 2,10b)
Det finnes fem kroner omtalt i Det nye testamente:
Kroner har alltid spilt en viktig rolle i historiske hendelser i fortiden. Mange menn i høyere stillinger hadde på seg kroner. I de hedenske religionene ble prestene kronet som et emblem. På samme måte ble de religiøse oraklene, for eksempel Delfis orakel, kronet som et autoritetsmerke. Barn som marsjerte i en religiøs prosesjon hadde på seg kroner. Politikerne bar også kroner, som var en forsmak på de kongelige kronene i Europa. Fra cirka 800 f.Kr. og fremover ble de som vant olympiske seire kronet med laurbærkranser. Soldater i det gamle Sparta ble på samme måte preget av kroner. På bryllupsdagen hadde en brud en krone. Noen ganger ble til og med lik kronet. Dermed var en krone et vanlig symbol i den antikke verden.
Nå forteller Bibelen oss at ved Kristi domstol vil alle de som har trodd og satt sin lit til Ham, motta belønninger for sine gjerninger. Det blir en kroningsdag. Det nye testamente lærer at det er fem slike kroner som skal gis.
1. "Vet dere ikke at på stadion deltar alle i løpet, men bare en får seiersprisen? Løp da slik at dere vinner den! Alle som deltar i kamplekene, må nekte seg alt. De gjør det for å vinne en seierskrans som visner, vi for å vinne en som aldri visner." (1.Kor 9,24-25)
Her tenker Paul på utøveren på den romerske arenaen. Før konkurransen praktiserte hver deltaker selvdisiplin og var avholdende i alle ting. Det var utvilsomt mange gleder og fritidsaktiviteter som utøverne kan ha inngått og hatt glede av, men de nektet seg selv for å gjøre sitt beste. En krone ventet seierherren. Den uforgjengelige kronen for den kristne er seierherrens krone for de som holder kroppen under og underordner den. Hvis en idrettsutøver må underkaste seg mange måneders streng disiplin og trening for å oppnå en ødeleggende krone, hvor mye mer skal vi da underkaste kroppen vår en krone som er uforgjengelig?
Den kristne løper ikke løpet for å komme til himmelen. Han eller hun løper fordi han eller hun er blitt frelst gjennom troen på Jesus Kristus. Bare greske borgere fikk delta i spillene, og de måtte følge reglene både i treningen og i opptreden. Enhver deltaker som ble funnet å bryte reglene ble automatisk diskvalifisert.
For å gi opp sine rettigheter og ha gleden av å vinne tapte sjeler, måtte Paulus disiplinere seg selv. Det er hovedvekten i hele dette kapitlet i 1. Korinterbrev. Autoritet må balanseres av disiplin. Hvis vi ønsker å tjene Herren og vinne hans belønning og godkjenning, må vi betale prisen.
Paulus sa at han hadde en virkelig frykt: det er at etter å ha forkynt for andre, ville han selv bli diskvalifisert. På de greske spillene var det en varsel som kunngjorde reglene for konkurransen, navnene på deltakerne og navnene på byene til vinnerne. Han ville også kunngjøre navnene på alle deltakerne som ble diskvalifisert.
Paulus så på seg selv som både herold og løper. Han var bekymret for at han skulle bli så opptatt av å prøve å hjelpe andre i løpet at han ignorerer seg selv og finner seg diskvalifisert. Igjen var det ikke snakk om personlig frelse. Den diskvalifiserte greske utøveren mistet ikke statsborgerskapet, bare muligheten til å vinne en premie. Hele vektleggingen er på belønninger, og Paulus ønsket ikke å miste belønningen.
Bare en løper kunne vinne olivenkransen i de greske spillene. Men enhver troende kan vinne en uforgjengelig krone når han står foran Kristi dommersete. Denne kronen er gitt til dem som disiplinerer seg selv for å tjene Kristus og vinne tapte sjeler. De holder kroppen under kontroll og holder øynene på målet.
Vi må selvfølgelig unngå det ekstreme. På den ene siden er religiøs askese usunn og åndelig uten verdi. Men på den annen side er det noe å si for disiplinert spising, trening og hvile og et åndsstyrt liv i balanse. Mange kristne kan ikke disiplinere tiden sin for å ha et konsekvent andaktsliv eller et bibelstudieprogram.
2. "For hvem er vel vårt håp, vår glede og vår æreskrans om ikke dere, når vår Herre Jesus kommer og vi står for hans ansikt? Ja, dere er vår ære og vår glede!" (1.Tess 2,19-20)
Dette er sjelvinnernes krone. Det første en kristen bør be for og søke å dyrke, er ønsket, evnen og visdommen for å vinne tapte sjeler til Jesus Kristus. Paulus var overbevist om at når han ville stå foran Kristi domstol, ville de tessalonske konvertittene garantere en krone for alle som deltok i å bringe dem til Kristus.
De tre andre krone behandles i neste artikkel.
fortsettes
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar