Om å lokkes til dåp

Dåpstallene i Den norske kirke er stadig fallende. I et forsøk på å få flere til å døpe barna sine har man introdusert 'drop-in-dåp', hvor alt legges til rette for at man der og da kan få døpt sitt barn, mer eller mindre som et spontant innfall fra mor eller far. Jeg velger likevel å tro at foreldrene har tenkt litt på saken likevel før de går til dette skrittet, men noe slikt som en 'drop-in-dåp' finner man neppe paralleller til i kirkehistorien. Nå tar man også i bruk kinolerrettet for å få oppmerksomhet rundt spedbarnsdåp. Journalist Jarle Kallestad i Dagen bruker ordet 'lokke' når han skal presentere en reklamefilm som Den norske kirke har laget i sakens anledning, Reklamefilmen skal lokke kinogjengerne til å få døpt barna deres. Filmen som varer i 35 sekunder, konkluderer med  at man trenger vann, en håndfull vann. "Det er nok. Så er du døpt."

Nå har jeg djup repekt for de som har et annet dåpssyn enn meg. Jeg underslår ikke at jeg er baptist. Men er ikke dette en dåpspraksis som er problematisk selv for de som tror på spedbarnsdåpen? Er poenget bare å få døpt så mange barn som mulig?

Men det er vel her vi rører ved kjernespørsmålet: Den norske kirke lærer at barnet blir Guds barn i dåpen. Da spør jeg: Hva er de da før de blir døpt?

Ekteskapet prolematiseres i Den norske kirke, det samme med spørsmålet om homofili, men hva med synet på barna og dåpen? Er dåpsteologien uproblematisk? Jeg har ennå til gode å høre prester i Den norske kirke si det rett ut, at udøpte barn er djevelens barn, men hvis de først blir Guds barn i dåpen, hva er de da før de blir døpt? Vil udøpte barn gå fortapt? Da hører jeg enkelte prester si at det spørsmålet får Gud ta seg av. Men har ikke Gud gjort seg avhengig av dåpen? Om ikke, hva er da poenget med å døpe så mange barn som mulig? 

Jeg har i grunnen ikke noe med hvorfor og hvordan Den norske kirke praktiserer dåpen. Jeg tilhører ikke denne norske kirken. For meg er dette fremmed, men det reiser likevel noen fundamentale spørsmål for oss som står utenfor. Heldigvis er vi for lengst passert det stadium hvor Den norske kirke og andre barnedøpende kirker tvangsdøpte barn til slike kjettere som meg, eller forfulgte annerledestenkende.