"Se. min tjener, som jeg støtter, min utvalgte, som min sjel har velbehag i! Jeg legger min Ånd på ham, han skal føre rett ut til hedningefolkene. Han skal ikke skrike og ikke rope, og han skal ikke la sin røst høre på gaten. Det knekkede rør skal han ikke knuse, og den rykende veke skal han ikke slokke. I sannhet skal han føre retten ut til dem. Han skal ikke bli utmattet, og hans kraft saal ikke bli knekket før han får grunnlagt retten på jorden. Og på hans lov venter fjerne kyster." (1)
Hvis det er ett ord som mange kristne ser ut til å ønske å unngå, er det ordet «lidelse». La oss innse det – ingen ønsker å lide – men vi vil lide. Vi gjør klokt i å spørre oss selv: «Hvordan skal jeg se på lidelse i livet mitt?» "Hvordan vil jeg best se lidelse i lys av hele Skriften?" for om du liker det eller ikke, vil lidelse komme til deg uansett hva din nåværende teologi sier om det.
Jesajas bok har fire tjenersanger, som maler et bilde av hvordan Herrens tjener, Messias, vil bli. Når vi ser på den ultimate lidende tjeneren, kan vi tenke på vårt eget kall til lydighet i møte med lidelse. La oss begynne med å se på den første av Tjenersangene i Jesaja 42. I dette skriftstedet ber Gud oss om å «se!» – å se på sin tjener og se hvorfor han gleder Gud. Det første vi ser er at han ikke gir unødig oppmerksomhet til seg selv. Han er på de lave stedene, de ned-og-ut-stedene, hvor det å rope etter prestisje ikke vil oppnå Guds hensikter. Hensikten med denne tjeneren er å lete etter dem hvis lys nesten er slukket og hvis sår nesten har kuttet dem i to. Gud gleder seg over ham på grunn av hans hjerte for å forløse!
Messias kommer ikke til de som har det bra, men til de som trenger en lege.[2] Han er en såret helbreder merket med "sårene gitt til ham i hans venners hus."[3] Han er av Israels hus, men her bringer han rettferdighet til hedningene. Han er en høy konge på et lavt sted. Hans makt fører ham ikke til prakt, men til å oppsøke dem som er blitt etterlatt for å dø.
Kjære venner, hans kall, hans bekymringer, hans hjerteskrik og hans lidelser har blitt testamentert til oss – hans elskede sønner og døtre. Han som ved sin egen lidelse kjøpte oss ut av dragens hule, kaller oss til «samfunn med hans lidelser».[4] Ser du at det er tider du lider uten annen grunn enn at du er kristen stå på det stedet som Gud har kalt deg til å stå, binde opp om et knust siv slik at det ikke knekker i to, eller hell olje i en lampe som er i ferd med å bli permanent mørk? Hvor ellers ville vi ønske å være enn når det gjelder vår Fars virksomhet? Hvem andre ville han ønske å sende enn de som forstår hans hjerte?
Den lidende Messias' frelsende nåde blir utøst gjennom hans egne hender og føtter som Han sender ut til hvert mørke hjørne av jorden for å bringe frem det strålende lyset og helbredelsen som kommer fra Hans frelsende Hånd! Det er et privilegium å stå sammen med ham! Dette er vårt kall som Hans blodkjøpte venner, Hans velsignede slaver. Vårt er å lete sammen med Ham etter de fortapte, og vite hva det betyr for Hans milde hender å ha plukket oss opp og repareret oss når vi nesten hadde gått i stykker?
Men, spør du, hva om lidelsen som kommer til meg ikke er så edel? Hva om det er på grunn av mine dårlige valg? Eller fordi jeg lever i en verden herjet av synd og død? Hva om jeg bare er et rot av å ikke vite hva jeg skal gjøre? Da er du en, som alle oss andre, som han fortsatt er i ferd med å redde til det ytterste! Dette diskvalifiserer deg ikke! Ikke kast bort din lidelse, men la Gud bringe til fullkommenhet det han har plantet i deg. Peter sier: "For ingen av dere må lide som en drapsmann eller tyv eller ugjerningmann, eller en som blander seg i andres saker [man lurer på bakgrunnen til det utvalgte ordet], men hvis dere lider som en kristen, da skal dere ikke skamme dere, men prise Gud for dette navn.»[5]
Å bære hans navn, til tross for våre egne ufullkommenheter, er vår store ære. Våre mange feil er en rik anledning fôr for å lære Guds vennlige hjerte først mot oss selv, slik at vi kan dele det ærlig med andre. Hvis du tenker at det er en for vanskelig oppgave, vit at han allerede har tatt opp dette på en praktisk måte i dette avsnittet: "Han skal ikke svikte eller bli motløs før han har etablert rettferdighet på jorden." Han er reiser en standard! Han vil ikke gi opp deg eller sitt oppdrag før jordens ender er brakt under hans rettferdige styre.
Messias, her på jorden, ble gjort fullkommen gjennom sine lidelser.[6] Hvis det var innenfor Guds visdom Jesus lærte og ble fullkomment gjennom lidelse, så kan det ikke utelukkes fra livet ditt som noe som var for ham, men heldigvis ikke for deg. Jeg har ikke alle svarene på hvorfor det er slik, men det jeg har lært, i de små lidelsene som har rammet meg, er at jeg er en langt bedre kristen for å ha lidd og søkt Gud i lidelsen, enn hvis min lidelse bare hadde blitt omgått.
Vi er ikke grunne vesener – våre dybder er store, og det samme er vår Herres. Å engasjere seg i Guds hensikter, å se en døende verden som ikke er villig til å komme til Gud, å stå sammen med Gud når han kaller og strekker seg til de undertrykte, innebærer lidelse. Det er mer selvlysende, numinøs skjønnhet i de indre hjertekamrene våre som venter på å bli perfeksjonert av lidelse enn vi kan forestille oss. La oss ikke unngå det.
- Rose-Marie Slosek ble kjent med Herren på begynnelsen av 1970-tallet og har en lidenskap for organisk kirke og for at Kristi kropp skal vokse til modenhet. Hun tjener i Emmaus Online Lead Team, leder Maranatha Northeast og en lokal huskirke. Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)
[1] Jes 42:1-4
[2] Mark 2:17
[3] Sakarja 13:6
[4] Fil 3:10
[5] 1 Peter 4:15-16
[6] Hebr 2:10
fortsettes
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar