Har vi indre fred?

De første spørsmålene er ikke "Hvor mye gjør vi?" eller "Hvor mange mennesker hjelper vi?" men "Har vi indre fred?" . . . Jesu handlinger kom fra hans indre fellesskap med Gud. Hans nærvær var helbredende, og det forandret verden. På en måte gjorde han ingenting! «Enhver som rørte ved ham, ble helbredet» (Mark 6:56). . . .

Når vi elsker Gud av hele vårt hjerte, sinn, styrke og sjel, kan vi ikke gjøre annet enn å elske vår neste og oss selv. Det er ved å være fullt forankret i Guds hjerte at vi er kreativt forbundet med vår neste så vel som med vårt djupeste jeg. I Guds hjerte kan vi se at de andre menneskene som bor på denne jorden sammen med oss, også er Guds sønner og døtre, og tilhører samme familie som vi gjør. Også der kan jeg gjenkjenne og kreve min egen kjærlighet, og feire med naboene mine.

Samfunnet vårt tenker økonomisk: "Hvor mye kjærlighet gir jeg til Gud, hvor mye til min neste og hvor mye til meg selv?" Men Gud sier: "Gi all din kjærlighet til meg, og jeg vil gi til deg, din neste og deg selv."

Vi snakker ikke her om moralske forpliktelser eller etiske imperativer. Vi snakker om det mystiske livet. Det er det intime fellesskapet med Gud som åpenbarer for oss hvordan vi skal leve i verden og handle i Guds navn.

- Henri Nouwen/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)