Kolosserbrevet: Himmelvendt og jordnær, del 26

Kol 3,1-5: Ordene som innleder kapittel 3: "Er dere da reist opp med Kristus" må sees i sammenheng med vers 11 i kapittel 2: "For i dåpen ble dere begravet med ham, og i den ble dere reist opp med ham..." I dåpen dør den som bekjenner seg til Kristus, og reises opp igjen til et nytt liv. Når vannet lukker seg over oss, er det som en begravelse. Når vi så reises opp igjen av vannet, symboliserer dette det nye livet. Dåpen er et radikalt brudd med det liv som har vært, verden legges under vann, og det mest naturlige av alt , handler da om å "søke det som er der oppe, hvor Kristus sitter ved Guds høyre hånd." 

Apostelen forfølger denne tanken om dåpen med ordene: "Dere er jo døde..." (v.3)

Når døde vi? På korset med Kristus: "Jeg er korsfestet med Kristus." (Gal 2,20)

Så begraves vi i dåpen: "Vi ble begravet da vi ble døpt med denne dåpen til døden." (Rom 6,4a)

Og i dåpen reises vi opp igjen til et nytt liv: "Og som Kristus ble reist opp fra de død ved sin Fars herlighet, skal også dere vandre i et nytt liv." (Rom 6,4b)

Dåpen får et menneske til å skifte fokus! 

"La sinnet være vendt mot det som er der oppe, ikke mot det som er på jorden." (Kol 3,2)

Det gjelder med andre ord å ha den rette blikkretningen, det rette fokus, den rette prioriteringen. Livet på jord er midlertidig, det himmelske er evig. 

I motsetning er den som er død i Kristus ikke skjult i jorden, men hans liv er skjult i Kristus. Selve dåpshandlingen omslutter han med Kristus. Dette kan best illustreres ved hjelp av de russiske matrjosjka-dukkene. Disse dukkene kan deles i to, og inni hver dukke er det en mindre, lignende dukke. Gud ser oss i Kristus. Den første dukken representerer Kristus, den andre mindre dukken representerer meg. Så når Gud ser meg, ser han ikke meg, men Kristus. Mitt liv er skjult med Kristus i Gud. 

I dette skriftsstedet: "Deres liv er skjult med Kristus i Gud", skjules det også et ordspill, som ikke kommer fram annet enn på gresk. Vranglærerne kalte sine bøker med såkalt visdom for 'apokryfoi'. Disse bøkene var skjult for alle andre enn de som var spesielt innviet. Det ordet som Paulus bruker for å uttrykke at våre liv er skjult med Kristus i Gud, er en del av verbet 'apokryptein', som adjektivet 'apokryfos' kommer fra. Det ene ordet ville utvilsomt lede tankene over til det andre. Det er som om Paulus ville si: 'For dere er visdommens skatter skjult i deres hemmelige bøker. For oss er det Kristus som er visdommens skatt, og vi er skjult i ham.' 

Men teksten inneholder nok et poeng: Den kristnes liv er skjult med Kristus i Gud. Det som er skjult, er gjemt unna. Det kommer en dag da Kristus kommer igjen i herlighet, og da skal den kristne, som Gud har gjemt unne, få del i denne herligheten som blir åpenbar for alle.

fortsettes