Tempelinnvielsens fest - lysfesten

I anledning den jødiske høytiden Hanukkah som begynner ved solnedgang i dag og avsluttes ved solnedgang mandag 6.desember, har jeg oversatt en artikkel av den messianske jøden Amir Tsarfati: 

Hanukkah, også kjent som 'Lysfesten', er en høytid basert på historien og tradisjonen om det jødiske folkets nederlag til Seleukid-riket (syrisk-grekere) i Det hellige land. I det 2. århundre f.Kr. (165) iscenesatte en liten hær av jøder kalt Makkabeerne et opprør mot seleukidene under deres forsøk på å hellenisere det jødiske folket og landet Israel.

Under Antiokus Epifanes IVs regjeringstid ble målrettingen av det jødiske folket forstørret. Han brukte prestedømmet til å implementere sin agenda ved å utnevne sin egen yppersteprest. Han brukte til og med midlene fra tempelskatten til å støtte sin militære forfølgelse angående Egypt. Og i sine mer alvorlige forsøk på jødeforfølgelse, stjal han gjenstander som menorahen fra tempelet og plasserte til og med et avgud av Zevs inni. Han trodde at han selv var Zeus-inkarnert. Men hans mest beryktede handling var kanskje da han vanhelliget tempelet ved å slakte en gris på alteret.

Makkabeeropprøret startet i 167 f.Kr. etter et dekret fra Antiochus IV som avsluttet jødisk religiøs praksis, som førte til at en jødisk prest ved navn Mattathias drepte en hellenisert jøde som ofret til avguder. Han drepte også den greske tjenestemannen som håndhevet ofringen(e). Han skulle dø bare ett år senere etter å ha flyktet til fjellene med sine fem sønner, og det var sønnen Juda makkabeeren som iscenesatte opprøret nevnt ovenfor. Etter deres endelige seier, ville makkabeerne ta seg inn i Jerusalem, gjeninnvie tempelet og innsette den yngste broren som yppersteprest.

Interessant nok var Judas kallenavn "Makkabeus", som er avledet fra det hebraiske ordet for "hammer" (מַקָּבָה).

Daniels bok nevner utvilsomt Antiokus IV flere ganger uten å nevne ham ved navn, og det er vanlig å tro at både Antiokos og Makkabeerne var i sikte da engelen Gabriel talte til Daniel om fremtiden:

"Hærer som han sender ut, skal komme og vanhellige helligdommen, den faste borg. De avskaffer det stadige offer og setter opp den ødeleggende styggedommen. Dem som synder mot pakten, lokker han til frafall ved glatte ord. MEN DE AV FOLKET SOM KJENNER SIN GUD, SKAL STÅ FAST OG HOLDE UT." (Dan 11,31-32)

En jødisk tradisjon på den tiden var å tenne Chanukiah (Menorahen som brukes under høytiden) i det hellige tempelet i Jerusalem daglig. Som tradisjonen forteller, da makkabeerne frigjorde det hellige tempel i Jerusalem, skjedde et mirakel da bare én dags olje for å tenne menoraen varte i åtte dager. Derav tradisjonen med åtte dager og netter. Hver natt i løpet av høytiden tennes ett ekstra lys for å minnes og minnes styrken til det jødiske folket og Guds utfrielse fra deres fiender.

Hanukkah betyr "innvielse" og refererer til gjeninnvielsen og frigjøringen av Løftefolkets hellige tempel og sentrum for tilbedelse av Gud. Moderne festligheter inkluderer spising av latkes, poteter, pannekaker og smultringer, ettersom de tilberedes i olje. Små barn tenner vanligvis lysene og synger tradisjonelle sanger, og leker med "dreidel", en snurrebass med hebraiske bokstaver med akronymet "et stort mirakel skjedde der." Mens høytiden er en mindre høytid i jødisk tradisjon, er høytiden i Israel en tid for enhet og seremonier som holdes over hele nasjonen.

"Men det var tempelvielsens fest i Jerusalem. Det var vinter. Jesus gikk omkring i templet, i Salomos søylegang." (Joh 10,22-23)

Som jøde ville Jesus helt sikkert ha deltatt i innvielsesfesten. Den samme modige ånden til makkabeerne som forble trofaste mot Gud under intens forfølgelse, ble gitt videre til Jesu disipler som alle ville møte alvorlige prøvelser på grunn av sin trofasthet mot Kristus. Og som miraklet med Guds nærvær uttrykt gjennom Guds evige flamme som brenner for Makkabeerne, ble Jesus det inkarnerte, fysiske uttrykket for Guds nærvær, verdens lys som kom for å bo blant oss og gi oss det evige lyset i Guds liv .

Måtte vi alle huske de to viktigste tingene fra denne høytiden:

Innvielse:

"Jeg formaner dere altså, brødre, ved Guds miskunn, at dere fremstiller deres legemer som et levende og hellig offer til Guds behag. Dette er deres åndelige gudstjeneste. Og skikk dere ikke lik denne verden, men bli forvandlet ved at deres sinn fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som han har behag i, det fullkomne." (Rom 12,1-2)

Være et lys: 

"Dere er verdens lys! En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules. Heller ikke tenner noen et lys og setter det under et kar, men i lysestaken. Da lyser det for alle som er i huset. Slik skal dere la lyset deres skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerningene dere gjør og prise deres Far i himmelen." (Matt 5,14-16)