Ved en venns død

I dag kom den vemodige beskjeden om at kunstneren, teologen, sjelesørgeren og forkynneren Haakon Olav Sundal, er død. Han ble 78 år gammel. De siste årene var preget av sykdom. Haakon døde 9.november.

Jeg kjenner på en djup takknemlighet for å ha blitt kjent med  Haakon. Han er et av de fineste menneskene jeg har møtt. Han dukket opp på et bønneseminar jeg hadde, og et vennskap ble til. Stadig var han å se på møter og gudstjenester jeg hadde. Det ble flere gode samtaler. Jeg kjente meg så ett med Haakon. Han er en av de som med rette kan kalles en venn uten svik, Haakon var hel ved. 

Rikt begavet, varm, nærværende, full av lun humor, lyttende, undrende, - alt dette og mer til passer på å beskrive Haakon. Jeg forstår godt de som så på ham som en åndelig far, en de kunne betro seg til. Jeg var en av dem.

Så ble Haakon brått syk. Det hele var uforståelig. Stanset midt i livet. Herrens veier er sannelig uforståelige. Haakon gikk inn i en ny sesong av livet - de skjulte årene med Herren. Nå er reisen unnagjort. De tynne sølvsnoren er slitt over og den flortynne hinnen mellom dette liv og evigheten har bristet.  Haakon er hjemme hos Jesus. Jeg er sikker på at Haakon fikk høre fra Jesus selv når han kom hjem: "Vel gjort, du gode og tro tjener".

I 2016 overrasket Haakon meg med å male dette bildet av meg. Jeg har aldri sett originalen, bare dette fotografiet. Jeg ble djupt beveget over dette. Så ble også jeg alvorlig syk, og kontakten mellom oss ble umulig. Det var et privilegium for meg å kunne be for Haakon, og jeg tror han også ba for meg. Det føltes slik. Vi var ett i Ånden. Nå vil jeg fortsette å be for hans kjære familie i sorgen og saavnet. Og takke for Haakon Olavs levde liv. Det var et rikt liv.