I stillheten i Guds nærvær har jeg undret meg over det som kan ha skjedd i himmelen "før engelen Gabriel ble sendt av Gud til en by i Galilea som het Nasaret..." (Luk 1,26) Jeg har sett for meg at navnet 'Maria' har gått fra den ene engelens munn til den andre, i forundring og yrende begeistring, De ante, men forsto nok ikke rekkevidden av det som nå skjedde i himmelens høye saler. Apostelen Peter skriver jo: "... dette som englene trakter etter å skue inn i..." (1.Pet 1,12), men som de ikke makter, selve troens mysterium, dette at Gud ble menneske: "Dette mysteriet har vært skjult fra evighet av og gjennom alle slekter, nå er det blitt åpenbart for hans hellige. For dem ville Gud kunngjøre hvor rik på herlighet dette mysteriet er for hedningefolkene, det er Kristus i dere, håpet om herlighet." (Kol 1,26-27)
En predikant skrev forleden at Gud ikke er et menneske. Jeg forstår hva han mener. Men det blir likevel helt feil. For julens glade budskap er dette uhørte at Gud ble menneske! Kledde seg i menneskelig kjød. Marias store og forunderlige privilegium er at hun bærer Gud under kjolelivet! Han er sann Gud og sant menneske. Å fornekte Guds menneskelighet er gnostisisme. Den kristne troen er mer kroppslig en noen annen tro. Vi tror ikke bare at Gud er blitt menneske, men vi tror også på kroppens oppstandelse!
Når en er blitt utvalgt til en slik høy stilling som Maria ble er det ikke så merkelig at engelen Gabriel hilser henne på denne måten:
"Vær hilset, du som har fått nåde! Herren er med deg, velsignet er du blant kvinner!" (Luk 1,28)
Utvelgelsen av Maria er et stort nådens under! Her velger Gud det som ingenting er, for å gjøre det som er noe fullstendig til skamme. Gud velger ut en ung jødisk tenåringsjente som sitt utvalgte redskap. Det må ha vakt forundring blant englene, kjerubene og serafene. For dem var hun den benådede. Den velsignede blant kvinner! Herren var med henne.
Jesu fødsel var forutsaagt i de profetiske skriftene en rekke ganger:
"Se, jomfruen skal bli med barn og føde en sønn, og de skal gi ham navnet Immanuel - det betyr: Med oss er Gud." (Matt 1,23)
Matt 1,23 er en bokstavelig oppfyllelse av de ordene profeten Jesaja bar fram, slik de er gjengitt i Jesaja 7,14. Ingenting er overlatt til tilfeldighetene. Alt er etter Guds plan med hensyn til hvordan det skjer, når det skjer, og hvor det skjer.
Hva tenkte Maria om dette?
Det må ha vært omtumlende, utrolig, - vi vet, fordi evangelisten Lukas forteller oss det, at Maria ble redd da engelen dukket opp. "Frykt ikke, Maria," gjentar han. Lukas vet dette fordi han helt sikkert har snakket med Maria, som har fortalt ham om hvordan hun opplevde denne tiden. Legen og historikeren Lukas forteller jo i prologen av sitt evangelium om hvordan han gikk frem når han skrev det. Han samlet inn informasjon, og gransket nøye det som ble fortalt ham.
Det må ha vært veldig vanskelig for Maria å forholde seg til rykteflommen som må ha oppstått rundt hennes graviditet. Skjulte hun den så lenge det lot seg gjøre? For hvem ville vel tro på hennes historie om at hun hadde blitt gravid ved at Den Hellige Ånd overskygget henne? Etter loven skulle jo kvinner som var blitt gravide utenom ekteskapet steines.
Livet kunne ikke ha vært lett for henne som skulle bli mor til Guds Sønn.
fortsettes
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar