Jeg kommer aldri til å glemme bederen fra Kina. Han forandret mitt syn på bønn. Gjennom den tynne veggen mellom soverommet vårt og gjesterommet kunne vi høre hans stemme. Klokka var 0500, Da det i ferd med å gry av dag. George Chen snakket med Frelseren, så fortrolig. Den hellige stunden startet med at han sang lovsanger. Så ba han. Slik holdt han på frem til frokost kl 08.00. Av og til var det stille. Jeg formoder at han da leste i den svært så velbrukte Bibelen sin.
Tre timers fortrolig samtale med Herren, hver morgen, hver dag. Og så flere ganger i løpet av dagen. De var venner, de to.
For noen dager siden fikk jeg den vemodige beskjeden om at George Chen døde den 27.oktober i år, 89 år gammel. Bildet er tatt tidligere i år. George Chen var en av de mest kjente husmenighetslederne i Kina. 14 år tilbrrakte han i en kinesisk konsentrasjonsleir, hvor han spadde menneskelig møkk mens han sang lovsanger til Herren. Etter at han endelig ble satt fri, reiste Chen stadig tilbake til det sørvestlige Kina, hvor han arbeidet blant etniske minoritetsgrupper, og da spesielt Lisu-folket i fjellområdene på grensen til Myanmar. Han var høyt elsket, og han kjørte ofte hundrevis av kilometer for å levere store mengder Bibler til åndelig sultne kristne. Selv om han offisielr pensjonerte seg i 2012, i en alder av 80 år, fortsatte George Chen kontinuerlig å reise til Kina, hhvor han tjente som rådgiver for husmenighetsledere i provinsene Henan og Yunnan.
Nå har Herren hentet Chen hjem til seg. Himmelen har fått en ny troshelt. Mellom Chen og Jesus var det et djupt gjensidig vennskap, og Chen bar med seg en himmelsk atmosfære. Kanskje ikke så rart all den stund de tilbrakte sammen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar