Når profetiene oppfylles foran øynene våre - det unike med Israel, del 6

 I sin store eskatologiske tale forutsier Jesus det som skal skje i nær framtid: "Men når dere ser Jerusalem omringet av krigsherrer, da skal dere vite at byens ødeleggelse er nær. Da må de som er i Judea, flykte til fjells. De som er inne i byen, må gå ut, og de som er ute på landet, må ikke gå inn i byen. For dette er gjengjeldelsens dager, da alt det som står skrevet, skal bli oppfylt. Stakkars den som er med barn og dem som gir die i de dager! For stor nød skal det være på jorden, og vrede over dette folket. De skal falle for sverds egg og føres som fanger til alle folkeslag." (Luk 21,20-24a) Det var dette som fant sted i år 70 etter Kristus (bildet).

Men dette er ikke første gangen Israels barn blir spredt blant folkeslagene. Allerede under Israels vandring gjennom ørkenen fra Egypt til Kanaan, mens folket lå i leir ved Sinai-fjellet, talte Herren til folket gjennom Moses og varslet dem om det som ville skje i framtiden. Han lot dem vite at dersom de brøt Guds bud, ville Gud føre store prøvelser over folket og gi dem i deres fienders hånd: "Jeg skal legge landet øde, så deres fiender som bor der skal forskrekkes over det. Jeg skal spre der blant hedningene og komme etter dere med draget sverd. Deres land skal bli øde, og deres byer skal bli ruiner." (3.Mos 26, 32-33)

I sin avskjedstale gjentar Moses disse profetiske forutsigelser om Israels adspredelse. Da lå Israel i leir i Moabs ørkenområder øst for Jordan og skulle snart marsjere inn i det lovede land. Men Moses forkynner for dem at slik skulle det ikke alltid bli. På grunn av frafall og synd, skulle de bli drevet ut av landet Gud hadde gitt dem og spredt blant hedningefolkene: "Så skal Herren spre deg blant alle folkene, fra den ene enden av jorden til den andre, og der skal du tjene andre guder, som hverken du eller dine fedre har kjent, tre og stein. Blant disse folkeslagene skal du ikke få ro, du skal ikke finne noe hvilested for din fot. Men der skal Herren gi deg et skjelvende hjerte, øyne som svikter og en sjel som tynes ut. Ditt liv skal henge i en tynn tråd foran deg. Du skal være redd både dag og natt og aldri være trygg for ditt liv. Om morgenen skal du si: Bare det var kveld! Og om kvelden skal du si: Bare det var morgen! Slik skal redselen fylle ditt hjerte, og slik er synet dine øyne ser. Herren skal føre deg på skip tilbake til Egypt, langs den veien som jeg sa du aldri skulle se igjen. Der skal dere bli bydd fram til salg som slaver og slavinner for deres fiender, men det er ingen som kjøper." (5.Mos 28,64-68)

Moses er likevel ikke alene om å komme med slike profetiske forutsigelser om Israels adspredelse blant folkeslagene. Alle de store profetene har det. I Jesaja for eksempel, leser vi: "Til byene ligger øde, og det ikke er noen som bor der, og det ikke finnet et menneske i husene, og landet ligger øde og dødt. Til Herren har ført menneskene langt bort, og det er blitt mange steder som er forlatt midt i landet." (Jes 6,11-12)

Jeremia forutså jødenes 70-årige fangenskap i Babylon. Hans profetier sprenger derimot rammen for eksilet i Babylon, og profeterer også om den samme adspredelsen blant folkeslagene som Moses gjorde. Jeg ber leseren merke seg Jeremia 15,4 og kapitlene 16 og 24.

Esekiel levde under fangenskapsperioden i Babylon. Det går tydelig fram av hans profetier at han ser på Israels og Judeas bortførelse til Babylon som innledningen til Israelsfolkets adspredelse blant alle folkeslag. Denne adspredelsen skal, i følge profeten Esekiel, vare helt inn i endetiden, jfr. Esekiel kap.36.

Til slutt må vi nevne profeten Daniel. Som profeten Esekiel opplevde han fangenskapet i Babylon. En dag får han en åpenbaring om Israels og Jerusalems framtid og forutsier en ny adspredelse av folket etter at de hadde kommet tilbake fra fangenskapet i Babylon. I kapittel 9 forteller profeten at han la merke til tallet på de år som Herren hadde talt om til profeten Jeremia, at han ville la fulle 70 år gå til ende mens Jerusalem lå i ruiner. Det var en alminnelig oppfatning at når folket fikk vende tilbake fra fangenskapet, ville Messias' komme være umiddelbart forestående. Daniel fikk imidlertid en åpenbaring som viste at det ville gå omkring et halvt tusen år før Messias kom. Videre fikk han åpenbaring om at Messias ville bli forkastet og drept. Etter dette ville Jerusalem og tempelet på ny bli ødelagt.

Da er vi tilbake der hvor denne artikkelen begynte med Jesu profetiske forutsigelser om Jerusalem og tempelets ødeleggelse. Jesus som henviste til profeten Daniel, avslutter ordene om tempelets og Jerusalems ødeleggelse med følgende: "Og Jerusalem skal ligge nedtrått av hedninger inntil hedningefolkenes tider er til ende." (Luk 21,24b) Da befinner vi oss i året 1967 da denne profetien bokstavelig talt går i oppfyllelse rett foran våre øyne!

fortsettes