Marc Dupont (bildet), som har bakgrunn fra Vineyard-bevegelsen, er en anerkjent profetisk røst, som har besøkt Norge en rekke ganger. Nylig publiserte han denne artikkelen, som jeg har oversatt til norsk. Jeg tror mange av mine lesere vil ha gleden av å lese disse tankene til Dupont om Jobs lidelser. Budskapet er svært tidsaktuelt:
Forståelig nok er Jobs bok vanligvis ikke nevnt som noens favorittbok i Bibelen. Mens det overordnede temaet for forløsning og forfremmelse etter tap og ødeleggelse er grundig bibelsk, ønsker vi vanligvis en mindre utfordrende vei for å få del i Guds velsignelser. Imidlertid tror jeg at viktige lærdommer fra Jobs bok er mer enn relevante for mange kristne ledere akkurat i dette øyeblikket av Kirkens historie! Jeg tror at de siste kapitlene av Job avslører noen viktige nøkler som er nødvendige for at vi skal få frem «skjønnhet fra aske» i denne årstiden.
Det er nok å si at de første 37 kapitlene av Job for det første omhandler Jobs betydelige tap, og for det andre det ikke så nyttige rådene fra hans tre venner. Jobs tap var ekstremt store. Hans sønner og døtre omkom alle, han utholdt store fysiske smerter, og han mistet all rikdommen. Og tilsynelatende kunne han ikke finne noen virkelig trøst fra sine gode venner. Kort sagt, Job befant seg brått i stor sorg, stor fysisk smerte, fattigdom og ensomhet.
Så i kapittel 38 leser vi disse viktige ordene ‘da svarte Herren Job fra virvelvinden’ (norsk oversettelse: 'stormen'). Hele bøker kunne (og kanskje burde) skrives om det bibelske mønsteret av at Gud møter oss og frigjør liv og klarhet i tider med ødeleggende vanskeligheter i stedet for tider med fred og styrke. Bibelens aller første bilde av Gud illustrerer nettopp dette poenget. Første Mosebok, kapittel én, forteller i de første par versene at mens det var kaos og forvirring over verden, svevde Guds Ånd over situasjonen. Og inn i det kaoset talte Gud orden, liv og fruktbarhet. På samme måte hørte Jesus Faderens røst i hans mest urovekkende utfordring. Johannes 12,27-28 lyder: ‘Nå er min sjel fylt av angst. Men skal jeg så si: Far, frels meg fra denne timen? Nei, til denne timen skulle jeg komme. Far, la ditt navn bli herliggjort!Da lød det en røst fra himmelen: Jeg har herliggjort det og skal herliggjøre det igjen."
Virvelvind er tider med forvirring. Det hebraiske ordet som brukes for virvelvind i Bibelen er 'sa'ar'. Det kan også oversettes som storm, orkan eller tornado. Orkaner er skremmende ting. Ting som vanligvis er sikre og solide, blir voldsomt og kaotisk beveget under en orkan. Og slik kan det virke når vi opplever omveltningen av normene i livene våre. Sunne og forventede mønstre i livene våre er plutselig fortrengt og etterlater oss med mange spørsmål angående vår fremtidige sikkerhet og velvære. Bare slik, ettervirkningene av Covid-19 har vært djupt utfordrende for mange i nesten to år nå. Ettersom mønstre og vaner har blitt kastet for vinden, har forventningene og visjonene til mange kristne ledere også gjort det. Personlig sett, etter nesten 40 år med å tjene rundt 140 dager per år for kirken for øvrig, har jeg opplevd de samme virvelvindene på flere fronter – spesielt med tanke på at rundt 70 % av min tjeneste har involvert internasjonale reiser!
Den store JEG ER kontra den store 'vi er ikke'!
Da Gud begynte å snakke til Job, ut av virvelvinden, irettesatte han i hovedsak Job. Job hadde falt i fellen av stolthet ved å tro at hans visdom tillot å finne feil hos Gud. Og slik kan det gå i våre egne liv. I det minste ubevisst har vi noen ganger en tendens til å tro at vår antatte modenhet og visdom gir oss rett til å tro at vi fullt ut kan forstå Gud og forstå hans veier og handlemåter med oss. I likhet med Job trenger vi ofte viktige virkelighetspåminnelser om at Gud er den store Jeg Er, og vi er de store 'vi er ikke!
Da Gud begynte å tale til Job, ut av virvelvinden, irettesatte han i hovedsak Job. Job hadde falt i fellen av stolthet ved å tro at hans visdom tillot å finne feil hos Gud. Og slik kan det gå i våre egne liv. I det minste ubevisst har vi noen ganger en tendens til å tro at vår antatte modenhet og visdom gir oss rett til å tro at vi fullt ut kan forstå Gud og forstå hans veier og handlemåter med oss. I likhet med Job trenger vi ofte viktige virkelighetspåminnelser om at Gud er den store Jeg Er, og vi er de store 'vi er ikke!
Igjen, to kapitler senere, leser vi disse ordene ‘Da svarte Herren Job fra virvelvinden’. Så midt i dialogen mellom Gud og Job er virvelvinden av kaos og tap fortsatt utbredt. Det som imidlertid har endret seg, er Jobs hjerteinnstilling. Han har omvendt seg for sin stolthet overfor Gud. Han svarer til Gud, i vers 4 og 5 'Se, jeg er liten; hva skal jeg svare deg? Jeg legger hånden på munnen. Jeg har talt én gang, og jeg vil ikke svare; to ganger, men jeg vil ikke gå videre.»’ Job gjorde seg med vilje liten for Gud. Ydmykhet er en av de store nøklene i reisen fra sammenbrudd til gjennombrudd – å ydmyke oss selv for Gud, uansett hvor kloke og vellykkede vi tror vi har blitt. Både Jakob 4.6 og 1 Peter 5.5 forteller oss at Gud er mot de stolte, men gir nåde til de ydmyke.
Kapittel 40 og 41 fortsetter med Guds skolegang til Job angående hvem som er Gud og hvem som ikke er det. Og så i kapittel 42 leser vi disse svært djupe ordene;
‘Da svarte Job Herren og sa: «Jeg vet at du kan gjøre alt, og at ingen av dine hensikter kan forpurres. ‘Hvem er dette som skjuler råd uten kunnskap?’ Derfor har jeg uttalt det jeg ikke forsto, ting for vidunderlige for meg, som jeg ikke visste. ‘Hør, og jeg vil tale; Jeg vil spørre deg, og du gjør det kjent for meg.’ Jeg hadde hørt om deg ved ørets hørsel, men nå ser mitt øye deg; derfor forakter jeg meg selv og angrer i støv og aske.»
For korthets skyld vil jeg bare peke på fire kritiske sannheter, som Job nå innser på et djupere plan. Når Gud tar oss gjennom en jobbtype prosess, er det han ønsker å åpenbare for oss vanligvis ikke noe nytt, men det er en mer djuptgående eller fyldigere forståelse. I denne forstand ønsker han å ta oss fra ‘herlighet til herlighet’ i kunnskapen om ham. Selv om disse fire nøklene til å vandre med Gud ikke er nye for de fleste, tror jeg at Gud ønsker å lede oss inn i en djupere erfaringskunnskap av dem.
1. Ingenting er umulig for Gud - ingen av hans hensikter kan hindres!
2. Guds veier og visdom krever at vi lever ved tro på ham, ikke etter vår begrensede forståelse og perspektiver på ham.
3. Vi må absolutt ta oss tid til å lytte til Gud og ikke bare gjøre våre forespørsler kjent for ham.
4. Gud ønsker at vi ikke bare hører om ham, men at vi ser på ham, så å si, på en veldig personlig måte.
Fordi disse fire aspektene ved å kjenne Gud er godt kjent for oss (i hvert fall teologisk), vil jeg ikke kommentere dem bortsett fra nummer fire. Apostelen Paulus ba en Hellig Ånd-inspirert bønn for menigheten i Efesos som gjenspeiler Guds hjerte at vi fokuserer vårt hjertes øyne på ham. Efeserne 1,16-20 forteller oss følgende: "Derfor holder jeg ikke opp med å takke Gud for dere når jeg husker på dere i mine bønner. For jeg har hørt om deres tro på Herren Jesus og deres kjærlighet til alle de hellige. Jeg ber om at vår Herre Jesu Kristi Far, må la dere få en Ånd som gir visdom og åpenbaring, så dere lærer Gud å kjenne. Må han gi dere lys til hjertets øyne, så dere får innsikt i det håp han har kalt dere til, hvor rik og herlig hans arv er for de hellige og hvor overveldende hans kraft er hos oss som tror. Med denne veldige makt og styrke reiste han Kristus opp fra de døde og satte ham ved sin høyre hånd i himmelen."
Alle detaljene i denne bønnen er avgjørende for kirken i dag hvis vi virkelig skal utvide Guds rike til kulturene rundt oss. Jeg ønsker å skille ut Paulus' nøkkel til velsignelsene i den bønnen - 'at vår Herre Jesu Kristi Gud, herlighetens Far, må la dere få en Ånd som gir visdom og åpenbaring, så dere lærer Gud å kenne. Må han gi dere lys tilhjertets øyne'. Menigheten i Efesos var åpenbart sammensatt av tilhengere av Kristus-kristne, født på ny ved Guds Ånd. Så vi forstår at Paulus ikke ba om at de skulle motta Den Hellige Ånd, ettersom det allerede hadde skjedd i deres liv. Han ba om at en spesifikk profetisk type salvelse skulle komme over dem, som ville gi en større intimitet med Gud. Han ba om at «hjertenes øyne» skulle bli opplyst. Med dette kan vi anta at han kalte dem til å kjenne og oppleve det Job påsto å ha kommet inn i - 'Jeg har hørt om deg med mine ører, men nå ser mine øyne deg'.
Vi kan ikke fungere som kirkeledere bare ut fra det vi har blitt lært om Gud. Vi trenger nye innspill fra Den Hellige Ånd, og enda viktigere, en ny åpenbaring om underet over hvem Gud er! Ikke ny doktrine, åpenbart, men ferske strategier og retninger knyttet til Guds ledelse og hensikter i denne timen. Vi må bli som den gode skriftlærde som bringer frem ting både «nytt og gammelt»! Som Salomo så sterkt sa det – vi må ikke støtte oss til vår egen forståelse, men leve og lede ut fra et hjertekunnskap om Gud. Sier jeg at vi alle vil se på selve tronen og personen til Gud Faderen i dette riket? Ikke nødvendigvis. Jeg sier imidlertid at Job og apostelen Paulus utfordrer oss til erfaringsmessig å realisere ledelsen, makten og herligheten til Guds person i våre liv og tjenester. Som David sang ‘Søk Herren og hans styrke! søk hans nærvær hele tiden’!
Hvis vi skal se våre generasjoner bli berørt av evangeliet i større grad, må vi lære å skjelne forskjellen mellom våre gode ideer og Guds ideer! Og enda viktigere, det er viktig at vi ikke bare kjenner til Gud, men kjenner Ham! Som Jesus så dypt advarte oss, vil det være noen på dommens dag som vil hevde å ha vært hans tjener, men han vil si: ‘Jeg har aldri kjent deg’!
Salige er fredsstifterne!
Den siste nøkkelen, som førte til gjennombrudd og forløsning i Jobs historie, finner du i vers 10 i Job 42. Den lyder: 'Og Herren gjenopprettet Jobs lykke da han hadde bedt for vennene sine.' plass i Guds rike for oss å henge på krenkelser, utilgivelse og bitre røtter av dom. Det var først etter at Job ba velsignelser over sine tre venner, som hadde fordømt ham, at Gud forløste sine forløsningsplaner for Job.
Jesus sa: «Salige er de som skaper fred, for de skal kalles Guds barn». Hvis vi skal lede mennesker inn i freden og gjenopprettelsen av Guds kjærlighet, må vi gå foran med et godt eksempel. På samme måte som Jesus hang på korset, i absolutt smerte, og tilga dem som syndet mot ham, slik må våre hjerter være et sted hvor Guds fred og kjærlighet hersker. For Gud og mennesker må vi lære å våke over våre hjerter med all flid, da det er der Gud regjerer, taler og forløser sin forløsende og gjenopprettende visdom!
Virvelvinder av promotering!
Avslutningsvis, la meg si at mens en virvelvind er kaotisk og urovekkende, kan de også indikere at Gud bringer oss inn i gjennombrudd og fremmer en større fruktbarhet. Da Elisa så himmelens virvelvind som tok opp hans åndelige farsfigur, Elijah, skjedde to kraftige oppgraderinger. For det første oppgraderte Elia til himmelen, og for det andre gikk Elisja kraftfullt inn i hans tjeneste, kall og skjebne. Og forutsetningen for den forfremmelsen var at Elisja hadde «øyne å se». (2. Kongebok 2.10) Kan det være at Gud, i sin grenseløse barmhjertighet og visdom, muligens tillot de siste årenes virvelvind på grunn av sin store kjærlighet til oss? Kanskje trengte vi disse virvelvindene for å hjelpe oss å overskride fra gårsdagens gode til morgendagens store!
"En ting har jeg bedt Herren om, det stunder jeg etter: At jeg må bo i Herrens hus alle mitt livs dager for å skue Herrens liflighet og grunne i hans tempel." Salme 27,4/Norsk Bibel
