4.søndag i åpenbaringstiden/Prekentekst: Luk 13,10-17
Når jeg leste gjennom dagens prekentekst bestemte jeg meg for å ikke kommentere den! Fortellingen om kvinnen med den krumbøyde ryggen som ble helbredet synes jeg er en av de vanskeligste tekstene i Det nye testamente, som handler om sykdom og helbredelse. Lukas skriver om en 'sykdomsånd', og for en som er kronisk syk med Parkinsons, og har store utfordringer med hjertet og andre sykdommer, er dette ikke så lett å forholde seg til. Ikke når man i sårbare situasjoner har møtt de som med skråsikkeerhet vet hvorfor jeg er syk. At det skyldes skjulte synder, manglende tro, frykt og feil bekjennelse. Tekster som dagens prekentekst kan dermed bli en ekstra belastning. Så da er det lettere å hoppe over teksten, la den ligge, og heller skrive om noe annet. Så får jeg heller glede meg over de som var samlet i synagogen denne dagen, og som ble vitne til helbredelsen "over alt det underfulle han gjorde". (Luk 13,17). En kan alltids glede seg med de glade!
Men. Så begynte teksten å arbeide med meg!
Det første jeg merker meg er at det er en lege som skriver. Legen Lukas. Han har selvsagt rede på sykdommer! Derfor begynte jeg å sjekke nærmere hvilke uttrykk denne legen bruker for å beskrive sykdomstilstanden til denne kvinnen som i hele 18 år hadde båret sin lidelse. Det er ingen tvil om at det har vært smertefullt ikke å få rette ut ryggen. Dette vet jeg av egen erfaring. Parkinson fører til at man blir stiv i muskler, får liten bevegelighet og lever med smerter mesteparten av tiden. Dessuten begynner jeg å kjenne stivheten ete seg inn i nakken, og hadde det ikke vært for en kjempegod fysioterapeut hadde jeg ikke stått på beina i dag.
Lukas bruker to greske ord for å beskrive denne sykdomstilstanden. Det første er ordet "pnevma astheneias", som kan oversettes til norsk med "vanmaktsånd" eller "sykdomsånd". De andre ordene Lukas bruker er: "synkyptousa kai mee dynamenee anakypsai" hvormed han beskriver selve tilstanden: "krumbøyd og kunne ikke rette seg opp".
Det første uttryykket kan tyde på at det her er snakk om en demonbesettelse, og dette skriftstedet ercav flere 'helbredelsespredikanter' brukt som bevis for at det er en sammenheng mellom onde ånder og sykdom. Men den observante leser vi legge merke til at Jesus ikke behandlet kvinnen som besatt av onde ånder, men som syk! Dette ser vi klart i vers 12: "Kvinne, du er løst fra sykdommen din."
Senere taler Jesus om at denne kvinnen på denne måten: "en Abrahams datter som Satan har holdt bundet i hele atten år." Jesus ser altså på sykdommen som noe ondt, noe som plager menneskene. Parkinsons er ikke noe godt eller en velsignelse. Det er noe ondt, noe som binder et menneske. Binder i den forstand at denne sykdommen gjør deg begrenset, forårsaker smerter, engstelse, er belastende på familie og fremtidsutsiktene er alt annet enn lyse. Men det er ingen demonbesettelse.
Hvilken glede må det ha vært når denne kvinnen ble løst fra sin plage som hun hadde hatt 'i hele atten år.' Jeg merker meg Jesu sterke empati når Han bruker ordene: "i hele ..." Hva var det hun led av? Bekhterev? Parkinson? Vi vet ikke.
Lukas, som er vår første kirkehistoriker, er nøye med detaljene! Jeg merker meg at han skriver: "Da Jesus fikk se henne, kalte han henne til seg..." (v,12)
Vi befinner oss i en synagoge. Menn og kvinner sitter hver for seg. Jesus ber denne kvinnen over til der hvor Han sitter sammen med mennene! Det er radikalt! Dermed gir Han kvinnen verdighet - og noe mer! Hun er sett av Gud! Jesus så henne! En Abrahams datter! I henes situasjon. Det er like fantastisk som selve helbredelsen! Finnes det noe større enn å være sett av og bekeftet av Jesus. Han gir verdighet til mennesker som sliter med kronisk sykdom, som denne kvinnen. Med å kalle henne til seg selv gjør Han mer for denne kvinnen, enn å løse henne fra hennes sykdom.
Helbredelsen skaper reaksjoner. Den finner sted i en synagoge, på en sabbat. Synagogeforstanderen var en regelrytter, et pettimeter. Han er opptatt av at Loven oppfylles bokstavelig til punkt og prikke. Jesus var opptatt av menneskets ve og vel.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar