Det er lett å finne negative ting å si om den tiden vi lever i. Om forfall og frafall og tidens tegn som raskt går i oppfyllelse. Det er lett å snakke om 'dem' og 'oss', og anse seg bedre stillet åndelig sett enn andre. 'Vi' er de som er 'rede' for Jesu gjenkomst, 'de andre' er de 'lunkne'. Jeg tilhører en generasjon som lett faller for denne 'virkelighetsforståelsen'. Det er lett å falle for fristelsen til åndelig hovmod.
Viktigere enn å studere tidens tegn er å lære Kristus å kjenne!
Dette kan høres selvsagt ut, men er langt fra å være det! Dette er kristenhetens aller største behov!
Derfor har jeg valgt Kol 3,4 som 'årsordet' mitt eller årets tema for 2022, om du vil:
"Når Kristus,VÅRT LIV, åpenbares, da skal også dere åpenbares med ham i herlighet."
Dette ber jeg om skal ha min fulle fokus i 2022.
Dette betyr ikke at vi ikke skal være opptatt med tidens tegn. Å granske det profetiske ordet er viktig, men det er noe som er viktigere!
Det viktigste av alt i hele verden - og det viktigste i 2022 - er Kristus, Kristus vårt liv! At Han blir vårt liv, vårt ett og alt. Ingen over, ingen ved siden, men vårt liv. Ingenting kan måle seg med dette, absolutt ingenting! Det er stor forskjell på å ha kunnskap om Kristus og det å KJENNE Ham. Det å KJENNE HAM, er det evige liv, sier Jesus.
Jesus forteller en lignelse om å sørge for å bygge på en sikker grunn. Om byggverket står viser seg først når stormen kommer, og stormer har det vært i 2021 og stormer kommer det til å bli i 2022. Hvordan møter vi de?
"Men hvorfor kaller dere meg Herre, Herre! - og gjør ikke det jeg sier? Hver den som kommer til meg og hører mine ord og gjør etter dem - hvem han er lik, vil jeg vise dere: Han er lik en mann som bygde et hus, og som gravde dypt ned og la grunnmuren på fjell. Da flommen kom, brøt strømmen mot huset, men greide ikke å rokke det, for det var godt bygd. Men den som hører og ikke gjør etter det, er lik en mann som bygde et hus på bare marken, uten grunnmur. Strømmen brøt mot huset, og det falt straks sammen, og dette husets fall var stort." (Luk 6,46-49)
Er huset vårt blitt 'godt bygd'?
Vi vet ikke hva som venter oss i 2022. Kanskje er det en 'flom', kanskje 'en strøm'. Spørsmålet er om hvordan huset vårt er bygd. Pasjonen eller lidenskapen som drev apostelen Paulus var denne: "... og bli funnet i ham ... så jeg kan få kjenne ham." (Fil 3,9a-10a) Er livet vårt bygd på kjennskapen av Kristus, kan det storme så mye det vil, vi blir stående!
Hvordan bygger vi godt?
1. Ved å komme til Ham! "Hver den som kommer til meg", eller "Alle" som enkelte oversettelser oversetter det med. Dette gjelder "alle", uten unntak, som kommer til Jesus. Vi har så lett for å gjøre det åndelige livet så komplisert og sofistikert, men det det handler om er å komme til Jesus.
2. Ved å høre Hans ord OG GJØRE ETTER DEM!
Det finnes en form for det å 'høre' eller 'lytte' som bare kan oppnås ved 'å komme til Ham! Det finnes en måte å høre på som bare gir informasjon, men "kunnskapen oppblåser", sier Skriften. Bare "kjennskap" holder oss ydmyke, og det er "den ydmyke som får nåde". Når vi lytter i Hans nærvær, gis det oss ÅPENBARING!
Så må vi ikke glemme å gjøre som Guds ord sier. Om vi ikke handler på Guds ord er alt det vi holder på med bare teorier og kunnskapsformidling. Det er det altfor mye av i våre menigheter!
Det å kjenne Kristus er det eneste som betyr noe. Det er det eneste som knytter oss til evigheten. Årsaken til at huset faller sammen, er at de som bygget det har bare hørt, men ikke gjort etter Hans ord. De har bare tatt imot informasjon. kunnskap.
Vi kan bare gjøre når vi har fått ÅPENBARING!
Å erfare Guds nærvær er ikke vanskelig. Det er enkelt.
Samfunn med Kristus er ikke noe vi gjør. Samfunn med Kristus er noe vi har. Samfunn handler om å stanse opp og kjenne at Herren er god! "Hold opp (stans) og kjenn at jeg er Gud." (Salme 46,11) Det kreves ikke mye styrke for å stanse opp, men det krver viljestyrke! Det er ikke den som løper av gårde som finner Kristus, men den som stanser opp.
Å komme til Jesus er hvile, stillhet, tilbedelse, beundring. Det er å se Ham. Beskue Ham. Dvele ved Ham. Det er å bli fullt ut tilfreds, mettet. Det er fred, himmelsk fred.
Å komme til Jesus er så enkelt, og likevel det viktigste av alt.
det er et ord fra Høysangen som har talt så sterkt til meg i det siste: "Hvem er hun som kommer opp fra ørkenen, og støtter seg på sin elskede?" (Høy 8,5)
Dette er Kristi brud som kommer ut av prøvelsens ørken! Hva gjør hun? Hun støtter seg på sin elskede, lener seg mot Ham, henter styrke fra Ham. Mer skal ikke til. Alt vi trenger er å lene oss til Ham. Det er Han som holder meg oppreist. Det er ikke jeg som holder Kristus oppe.
I ødemarken har Bruden lært seg å bli avhengig av sin Elskede. Han er blitt hennes styrke, hennes identitet. La Kristus bli alt for deg!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar