6.søndag i åpenbaringstiden/Prekentekst: Mark 13,21-27
Det hadde vært veldig interessant å vært flue på veggen i de mange kirker og bedehus denne søndagen for å høre hvordan dagens predikant la ut denne bibelteksten. Sjelden har man vel en mer tidsaktuell prekentekst foran seg, om man da har fulgt med i timen! Teksten handler om Jesu gjenkomst og om noen av tidens tegn., og burde være svært tidsaktuell! Jeg skriver 'noen' fordi denne talen egentlig begynner i vers tre. Det skulle vært interessant å vite hvorfor ikke hele denne eskatologiske talen er tatt med, og fordelt ut over kirkeåret, av de som har stått for utvelgelsen av kirkeårets tekster? Men den problemstillingen lar jeg ligge for denne gang.
Markus vet å fortelle at Jesus hadde med seg fire disipler opp på Oljeberget denne dagen. Det har han nok fra Peter, siden det er sannsynlig at evangeliet etter Markus er basert på Peters undervisning om tiden han hadde sammen med Jesus. Disse fire var foruen Peter, Jakob, Johannes og Andreas (Mark 13,3) Der sitter de med utsikt tvers over Kedrondalen og ser mot templet. Grunnen til at vi vet dette er at Markus forteller oss det: "Og da han satt på Oljeberget rett mot templet..." (v.3) Før de kom til Kedrondalen, hadde Jesus og disse fire disiplene vært i templet. Der hadde de sikkert lagt merke til det store bygningsarbeidet kong Herodes hadde satt i gang, for å reparere og utbygge templet. Likevel lar en av disiplene seg fascinere av templets storslåtte arkitektur: "Mester! Se for noen steiner og for noen bygninger!" (v.1) Da er det at Jesus sier: "Ser du disse store bygningene? Det skal ikke bli stein tilbake på stein som ikke skal bli brutt ned." (v.2)
Jesus forutsier at noe svært dramatisk skal finne sted i fremtiden. Han taler profetisk om at Jerusalem skal kringsettes av fiender, og templet skal ødelegges. Det skjer noen tiår senere, i år 70 e.Kr.
Men med så mange andre profetiske og ikke minst eskatologiske tekster i Bibelen så har de en dobbeltsidig mening: en nåtidig og en fremtidig. Versene som omhandler tempelet i Mark 13 handler både om det som skjer i år 70 og det som skal finne sted i forbindelse med det Bibelen omtaler som 'Den store trengselstiden'. Det viser også de to andre evangelistene som omtaler Jesu eskatologiske undervisning, henholdsvis i Matt 24 og Luk 21. Tegnene Jesus omtaler har en karakter som langt overgår det som skjedde under 'Den store jødiske krigen' fra år 66-70 e.Kr, som kulminerte i templets ødeleggelse.
Det er svært interessant at Jesus henter et uttrykk fra profeten Daniels bok for å sette ord på det som både skjedde den gang og som skal finne sted i fremtiden. Interessant fordi moderne liberalteologer setter spørsmålstegn ved ektheten i Daniels profetiske utsagn. Jesus derimot setter sitt godkjenningsstempel på disse tekstene. Han viser til det Daniel kaller "ødeleggelsens styggedom", som er det navnet Daniel bruker for å beskrive en despot som regnes for det gammeltestamentlige forbildet på ham som skal stå frem en dag: Antikrist. I år 168 f.Kr plasserte Antiokus IV Epifanes en styggedom i templets aller helligste: en avgud. Til denne avguden ofret han så en gris. Samtidig innførte han dødsstraff for alle troende jøder. I syv år - 171-164 f.Kr - holdt denne tyrannen på, akkurat de samme år som den fremtidige Antikrist skal holde på.
Det første Jesus gjør i sine eskatologiske taler er å advare! Advare mot falske profeter. Vi merker oss at om noe skal være falskt, må det også finnes noe som er rett og sant. Konklusjonen må da være at det i de siste tider både finnes sanne og ekte profeter såvel som falske, parallellt! Derfor begynner Jesus sin eskatologiske undervisning med å advare mot de falske: "Jesus begynte å si til dem: Se til at noen ikke fører dere vil", (v.5-6 og v.21-22 og Matt 24,4-5 og Luk 21,8) Det er altså mulig å bli ført vill! Den som tror at han er skånet for det er allerede ført vill. Ingen, absolutt ingen, er imun.
Disse falske profetene kjennetegnes ved at de gjør tegn og under! Tegn og under er dermed ingen garanti for at noe er ekte. Det er her mange blir lurt. De ser noen som det skjer helbredelser gjennom og så antar de at det er Guds kraft det dreier seg om, men det kan også være den ondes gjerninger. Han er i stand til å kle seg om til en lysets engel. "Mange," sier Jesus, "skal si til meg på den dagen: Herre, Herre! har vi ikke profetert i ditt navn, drevet ut onde ånder i ditt navn, og gjort kraftige gjerninger i ditt navn? Men da skal jeg åpent si til dem: Jeg har aldri kjent dere. Vik bort fra meg, dere som gjorde urett." (Matt 7,22-23)
Hva skal vi da se etter? Ikke Åndens gaver, men Åndens frukter! "Vokt dere for de falske profeter! De kommer til dere i fåreham, men innvendig er de glupende ulver. På fruktene skal dere kjenne dem." (Matt 7,15-16a)
Derfor lyder formaningen i dagens evangelitekst: "Men vær på vakt! Jeg har sagt dere alt på forhånd." (v.23) Jesus har altså ikke latt oss være uvitende om forførelsens mulighet. Vi er tydelig advart på forhånd.
Så taler Jesus om det som hører den store trengselstiden til, fra vers 24 til 27. Den kulminerer med Jesu gjenkomst: "Og da skal de se Menneskesønnen komme i skyene med stor kraft og herlighet." (v.26) det opptar meg mer enn de dramatiske tingene som skal skje i og med trengselstiden. Jeg merker meg at Jesus skal komme "med stor kraft og herlighet". Da kommer Han som Allherskeren!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar