Livet under Guds velsignelse

 Jesus led og døde for vår skyld. Han led og døde, ikke i fortvilelse, ikke som den avviste, men som Guds elskede barn. Fra det øyeblikket han hørte stemmen som sa: «Du er min elskede, i deg har jeg min glede», levde han sitt liv og led sin smerte under Faderens velsignelse. Han visste at selv når alle ville flykte fra ham, ville hans Far aldri la ham være alene.

For oss er den største fristelsen å miste kontakten med velsignelsen. Vi er Guds elskede sønner og døtre. Når vi lever vår lidelse under velsignelsen, vil selv den største smerte, ja, til og med døden, føre oss djupere inn i Guds tilgivende og livgivende hjerte. Men når vi tror at vi ikke er elsket, når vi reflekterer over oss selv som lever under en forbannelse, når vi sier eller tenker: «Jeg er ikke god», vil lidelsen vår føre oss til fortvilelse og vår død kan ikke gi liv.

- Henri Nouwen/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)