Oppmuntrende profetisk ord fra Shetland

I 2005 var jeg en av talerne på den transatlantiske bønnekonferansen "Fire from the North" på Shetland. Siden den gangen har jeg fulgt nøye med på hva Gud gjør på denne øya, blaant annet gjennom et månedlig nyhetsbrev. I siste nr er det gjengitt et profetisk ord, som jeg tror er til oppmuntring også for kristne i Norge, derfor har jeg valgt å oversette det til norsk. Til orientering: På Shetland har man lange tradisjoner for å fyre med torv:

 "Han ser ikke etter den store perfekt skårede torven, slik verden ser etter. Nei! I stedet ser Han etter den den lille rest av brutte småbiter, ja, selv det foraktede støv for å binde det sammen!

Når disse er ført sammen i en forent haug, vil Hans åndepust blåse gjennom denne formede kroppen og omformes til en tykk håndgripelig Helligånds røyk som reiser seg opp sterk, og fyller igjen hvert tomrom mellom de ulike delene. Denne vil så bryte ut i en vidtomfavnende evig brennende masse av vekkelse - en hellig ild som vil brenne djupt i hver person den oppsluker. Om den ikke slukkes, kveles, vil den sannelig ikke la seg stanse! Den vil bryte ut i en heftig ildkule som vil brenne opp de gjenværende agnene og så antenne de større torvene - ingen fiendtlige festningsverk vil kunne stå i veien for den.

TYDNING: 

Stor, tilsynelatende perfekt skåret torv er de store kirkesamfunns-kirkene som har blitt formet etter menneskelige ønsker, i stedet for å være tro mot Guds ord.

Den rest som er igjen av brutte småbiter, er små, men sterke, grupperav kristne som har vært tro mot Guds ord og Faderens instruksjoner. 

Det foraktede støv er de utstøtte, de som ikke synes å passe inn noe sted i kirkens dynamikk, eller har noen hensikt. Men faktum er at akkurat disse er de som er mest viktige for Herren. Han har gjemt de unna i den spesielle hensik ved å la "sitt rike komme"!

Agnene er mennesker som er mest komfortabel med sine tanker om hvem Han er, og som ikke ønskr å omvende seg fra dem og føle Ham (ikke ulikt fariseerne). De representerer også alle de uviktige tingene vi har satt foran Ham og alle de prioriteringer Han har.

NØKKELVERS:

"Så sa Farao til Josef: Siden Gud har latt deg vite alt dette, så er det ingen som er så forstandig som du. Du skal råde over mitt hus, og etter ditt ord skal hele mitt folk rette seg. Bare når det gjelder tronen, skal jeg være større enn du." (1.Mos 41, 39-40)

"Men vær nå ikke bekymret og urolige fordi dere solgte meg hit! Det var jo for å berge liv at Gud sendte meg hit i forveien for dere. Nå har vi hatt to hungersår i landet, og ennå kommer det fem år da det hverken skal pløyes eller høstes. Men Gud sendte meg i forveien for dere, fordi han ville at det skulle være en rest av dere på jorden, og for å holde dere i live så det ble en stor frelse. Så er det da ikke dere som har sendt meg hit, men Gud. Han har satt meg til far for Farao, til herre over hele hans hus og til å styre hele landet Egypt. Skynd dere nå å dra hjem til min far og si til ham: Dette sier din sønn Josef: Gud har satt meg til herre over hele Egypt. Kom ned til meg, dryg ikke!" (1.Mos 45,5-9)

"Sett meg som et segl på ditt hjerte, som et segl på din arm. For sterk som døden er kjærligheten, hard som dødsriket er dens lidenskap. Dens glød er som ildens glød, en Herrens flamme. Mange vann kan ikke slukke kjærligheten, og strømmer kan ikke overskylle den. Om noen ville gi alt han har i sitt hus for kjærligheten, ville han bare bli foraktet." (Høy 8,6-7)

"Han har sin kasteskovel i hånden og skal rense sin treskeplass. Hveten skal han samle i låven, men agnene skal han brenne opp med ild som ikke kan slukkes." (Matt 3,12)

- Gideon Harmsworth, Wester Quarff, Shetland. Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)