En sterk og underlig historie om å være tilstede

En sykepleier så til den slitne, engstelige håndverkeren som lå der i sengen.

"Sønnen din er her," sa hun til den gamle mannen.

Hun måtte gjenta ordene flere ganger før pasientens øyne åpnet seg.

Sterkt bedøvet på grunn av smerten etter hjerteinfarktet, så han svakt den unge uniformerte marinesoldaten stå utenfor oksygenteltet.

Han rakte ut hånden.

Marinen tok de sterke fingrene sine rundt den gamle mannens slappe fingrene, og holdt dem som et budskap om kjærlighet og oppmuntring.

Sykepleieren hadde satt fram en stol slik at marinesoldaten kunne sitte ved siden av sengen.

Hele natten satt den unge marinesoldaten der i den dårlig opplyste avdelingen, holdt den gamle mannens hånd og ga ham kjærlighets- og styrkeord. Noen ganger foreslo sykepleieren at marinesoldaten skulle flytte seg og hvile seg en stund.

Han nektet. Hver gang sykepleieren kom inn på avdelingen, var marinesoldaten ikke klar over henne og nattlydene på sykehuset - klirringen fra oksygentanken, latteren fra nattpersonalet som utvekslet hilsener, gråtene og stønnene fra de andre pasientene.

Nå og da hørte hun ham si noen milde ord.

Den døende mannen sa ingenting, holdt seg bare hardt til sønnen hele natten.

Mot daggry døde den gamle.

Marinesoldaten slapp den nå livløse hånden han hadde holdt og gikk for å fortelle det til sykepleieren.

Mens hun gjorde det hun måtte, ventet han.

Til slutt kom hun tilbake. Hun talte til ham med sympati, men marinesoldaten avbrøt henne.

"Hvem var den mannen?" spurte han.

Sykepleieren ble forskrekket. «Han var faren din», svarte hun.

«Nei, det var han ikke», svarte marinesoldaten.

"Jeg har aldri sett ham før i mitt liv."

"Så hvorfor sa du ikke noe da jeg tok deg med til ham?"

"Jeg visste med en gang at det hadde skjedd en feil, men jeg visste også at han trengte sønnen sin, og sønnen hans var bare ikke her."

"Da jeg skjønte at han var for syk til å si om jeg var sønnen hans eller ikke, og visste hvor mye han trengte meg, ble jeg værende."

"Jeg kom hit i kveld for å finne en Mr. William Gray. Sønnen hans ble drept i Irak i dag, og jeg ble sendt for å informere ham. Hva het denne gentlemannen?"

Sykepleieren med tårer i øynene svarte "Mr. William Gray"

Neste gang noen trenger deg, er det bare å være der. 

Oversatt fra Orthodox Parables and Stories til norsk av Bjørn Olav Hansen (c)