En jødisk leges flukt fra Hvite-Russland til Israel

Fra nyhetsbrevet til den messiansk-jødiske menigheten Beit Hallel i Ashdod, som ledes av pastor Israel Pochtar, har jeg oversatt følgende artikkel. Beit Hallel har et spesielt kall til de fattige og behovstrengende i Ashdod, og drar spesiell omsorg for overlevende etter Holocaust:

Nylig hadde vi det privilegium å møte Alena som nettopp hadde reist på aliyah fra Hviterussland til Israel, sammen med mannen sin og barna. Hun henvendte seg til oss for å finne hjelp når hun trengte det. Hun hadde kommet til Israel med noen få kofferter og klærne hun reiste i, for å starte et helt nytt liv fra bunnen av i Israel.

Vi var så glade for å kunne hjelpe henne med den humanitære hjelpen hun så desperat trengte, inkludert mat, sengetøy, servise, apparater og klær. Vi tok oss også tid til å dele fellesskapet med Alena for å høre historien hennes. Hun fortalte hvordan hun hadde forlatt landet Hviterussland, ettersom situasjonen der forverret seg raskt. De hadde en stund planlagt å gjøre aliyah, men det hadde hele tiden vært forsinkelser og komplikasjoner.

Alena er lege av yrke, og mannen hennes er ingeniør. De har også tre små barn. Tilbake i Hviterussland så det ut til å gå bra, siden de hadde arbeid og leilighet, men situasjonen ble verre på grunn av at leger ble tvunget til å jobbe på russiske sykehus for å ta seg av russiske soldater. En god venn av Alena nektet å gjøre det siden han var mot invasjonen av Ukraina. Han ble deretter fengslet av hviterussiske myndigheter.

Situasjonen ble verre for hvert minutt i Hviterussland, og presset begynte å øke fra Russland på hviterussere om å samarbeide med hensyn til deres krigsinnsats. Situasjonen eskalerte for Alena da sjefen for sykehuset hennes advarte Alena om at hun heller måtte reise, siden hun snart ville bli tvunget til å gå og jobbe for russerne, men at hvis hun dro, ville hun ikke kunne returnere til Hviterussland. Det var der og da Alena og familien hennes forlot Hviterussland til Israel.

Tilbake på Beit Hallel begynte vi å dele med Alena om Gud og tilbød henne trøst fra Herren. Da Guds Ord ble sådd inn i hennes hjerte, begynte hun å gråte og takket oss for vår kjærlighet og hjelp. Hun sa at hun følte Guds kjærlighet mens vi tjente henne, og hun erklærte også at hun følte at hun hadde funnet et hjem i Beit Hallel.

Vi inviterte også henne og mannen hennes til å være med på våre sabbatsmøter på fredager, noe hun med glede takket ja til og gledet seg til. Alenas historie er bare en av mange som gjenspeiler kjærligheten og støtten som nye jødiske immigranter finner ved Beit Hallel. Jesu kjærlighet blir utøst i utlandet og hjerter blir berørt av Den Hellige Ånd.