Hva ser vi når vi ser rundt oss?

Hva ser vi? Det spørsmålet er blitt aktualisert for meg den senere tiden, og har fått fornyet aktualitet etter å ha lest en del posteringer på ulike Facebook-profiler. Ser vi bare en kirke i forfall og frafall, eller ser vi noe av det Gud gjør i vår tid? Tar vi på alvor den økende åndelige lengselen ute blant folk, eller er vi kun opptatt med den mørke tiden vi lever i? 

Bønnekapellet vårt - Kristi himmelfartskapeller på Eina - har vært nedstengt i to år pga pandemien. I går hadde vi for første gudstjeneste, selv om den offisielle åpningen er neste torsdag kl.18.00 - på Kristi himmelfartsdag. I går fikk vi høre vitnesbyrd om noe av det som har skjedd i det stille disse to årene. Hit, til kapellet, har mennesker kommet for å oppleve stillheten og Guds nærværet, selv om det ikke har vært gudstjenester her. De har fortalt om hvordan de har opplevd den spesielle atmosfærren her. Hit har noen kommet hver dag for å be, noen er også blitt viet i kapellet, Så selv om ikke vi har feiret gudstjenester her, har stedet levd sitt eget liv. Det gjør meg ydmyk. Til Kristi himmelfartskapellet kan alle komme, vi spør ikke om noens bakgrunn og vi verver ingen medlemmer.

De siste årene har mange av oss registrert en større lengsel etter å be og komme inn i en god bønnerytme som passer deres hverdager. Stadig flere kommer til bønnekonferanser, bønnesamlinger og bønneseminarer. I årene før pandemien merket jeg at stadig flere kom til bønneseminarene jeg holdt. 

Enkelte steder hører vi også om mennesker som kommer til en levende tro på Jesus, mens andre er underveis. Dette gir meg håp, og håp for framtiden. Kanskje vi - i stedet for å se på mørket - skulle se etter lys? Husk ordene fra Johannes-prologen: "I ham, var liv og livet var menneskenes lys. Lyset skinner i mørket, og mørket har ikke overvunnet det ... Det sanne lys, som lyser for hvert menneske, kom nå til verden." (Joh 1,4-5 og v.9)

La oss ta alle menneskers gudslengsel på alvor, vise raushet og respekt for de prosesser ulike mennesker befinner seg i - og sist, men ikke minst, lære oss til å lytte, Da  vil vi oppdage at Gud gjør langt flere ting og djupere ting enn vi tror og ser med det blotte øyet.