Når vi ikke har noe å tape

Når vi føler oss ensomme har vi et slikt behov for å bli likt og elsket at vi er overfølsomme for de mange signalene i miljøet vårt og lett blir fiendtlige mot alle som vi oppfatter som avviser oss. Men når vi først har funnet sentrum av livet vårt i vårt eget hjerte og har akseptert vår ensomhet ikke som en skjebne, men som et kall, er vi i stand til å tilby frihet til andre. Når vi har gitt opp vårt ønske om å bli fullt ut oppfylt, kan vi tilby tomhet til andre. Når vi først er blitt fattige, kan vi være en god vert. Det er virkelig gjestfrihetens paradoks at fattigdom gjør en god vert. Fattigdom er den indre disposisjonen som lar oss ta bort forsvaret vårt og konvertere våre fiender til venner. Vi kan bare oppfatte den fremmede som en fiende så lenge vi har noe å forsvare. Men når vi sier: "Vennligst gå inn - mitt hus er ditt hus, min glede er din glede, min tristhet er din tristhet, og mitt liv er ditt liv," har vi ingenting å forsvare, siden vi ikke har noe å tape, men alt til gi.

- Henri Nouwen/Oversatt til norsk av: Bjørn Olav Hansen (c)