Det øyet som skuer Gud ser Paradiset

"I støvet er det et tilfluktsted", skriver Kristusmystikeren og skomakeren Hjalmar Ekström i et av sine brev datert 29.mai 1929. Så legger han til: "Ja, du har rett. I støvet kan vi la alle stormer skylle over oss. Bare der finner vi vårt bosted i Guds hjertes tålmodighet."

Dette minner meg om Askeonsdagens ord i det askekorset tegnes i vår panne: "Menneske, kom i hu at du er støv!"

De siste dagene har jeg dvelt mye ved ordene fra Skapelsesberetningen i 1.Mosebok: "Og Gud Herren formet mennesket av landjordens støv, og blåste livets ånde i hans nese, og mennesket ble til en levende sjel." (1.Mos 2,7) Så, mennesket er virkelig jordbunden. "Av jord er du kommet, til jord skal du bli. Av jorden skal du igjen oppstå," lyder det i mange kirkers begravelsesrituale. 

Det er noe befriende at vi er av jord, synes jeg. Underfullt er vi skapt, sier salmisten, og det er virkelig sant. Menneske er fantastisk, og komplekst. Men utgangspunktet vårt er jordens muld og støv. Det som gjør det enda mer fantastisk er at mennesket - alle mennesker - er skapt i Guds bilde, og at livets opprinnelse skjer ved at Gud ånder på oss - blåser livets ånde inn i oss - slik at vi blir en levende sjel. Om ikke det hadde skjedd hadde vi bare vært støv. Noe dødt.

Men fra dette støvet gror og vokser det!

Apostelen Paulus hadde forstått både menneskets storhet og ringhet. Til tross for alle de høye åpenbaringer som ble ham betrodd, definerer han seg slik: "Et menneske i Kristus." (2.Kor 12,2) Et menneske, i all sin skrøpelighet, med alle sin feil og mangler. Ikke noe mer - ikke noe mindre.

"Gud har valgt," skriver Ekström, "at hjertets ros skulle springe fram og blomstre i støvet blant tusentalls farer fra vær og vind, fra dyr og kryp. Gud har valgt at den kostbare perlen skulle ligge innesluttet og skjult i et ei røft og stygt muslingskall."

Så spør Ekström leseren av brevet: "Har du sett 'Nattens dronning?' En blomst med den skjønneste duft, som springer fram fra en ormligende, taggete stamme. En natt blomstrer den og har ellers sin herlighet skjult inne i seg. Alt skjønt somm fødes må bæres i nattens moderliv. Vårt liv her er intet annet enn en natt, men det øyet som skuer Gud ser Paradiset nettopp i denne natt, for Solen, Kristus, opplyser den."