Jeg har nettopp kommet tilbake fra en tur gjennom den mørke skogen. Det var kjølig og det blåste, men alt snakket om deg. Alt: skyene, trærne, det våte gresset, dalen med sine fjerne lys, lyden av vinden. De talte alle om din oppstandelse; de gjorde meg alle oppmerksom på at alt virkelig er bra. I deg er alt skapt godt, og ved deg blir hele skapelsen fornyet og brakt til en enda større herlighet enn den hadde i begynnelsen.
Herre, jeg vet nå at det er i stillhet, i et stille øyeblikk, i et glemt hjørne at du vil møte meg, kalle meg ved navn og tale et fredsord til meg. Det er i min stilleste time du blir den oppstandne Herre for meg.
- Henri Nouwen/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar