"Se, himmelen er i deg, om ditt hjerte er rent."
Ordene faller idet Isak ser ut over havet. Late bølger skyller mot land. Vi kan høre det rasler i steinene o den fine sanden der inne i vika. Sollyset leker med bølgene og svøper det inn i gull.
Så legger Isak til: "Den ydmyke bærer sin skatt inne i seg: det er Herren."
Vi blir ståebnde å suge inn lyset. Dvele. Alt er stille. Jeg kjenner ikke behov for å si noe. Så legger Isak til: "Den som iaktar tausheten åpenbarer Guds mysterier. Men den som er rask til å tale fjener seg fra sin Skaper. Den som vil skue Herren inne i seg ivrer etter å rense sitt hjerte ved stadig å tenke på Gud."
Isak griper tak i staven sin og snur seg der oppe på høydedraget og går. Jeg blir stående i stillheten.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar