Etter at jeg sluttet som pastor for min andre menigheten jeg hadde ansvaret for slet jeg i lang tid med et identitetsproblem. Jeg opplevde en aldri så liten livskrise. Hvem var jeg når jeg ikke lenger var pastor? Som pastor er du gjerne det 24/7. Ansvaret er stort. Tiden er knapp til andre ting enn pastorale oppgaver. Jeg er ikke alene om å oppleve en krise når man avslutter et arbeid man har trivdes i. Mange opplever for eksempel en livskrise når de blir pensjonister. Hvem er de da når de ikke lenger er den de arbeidet som?
Gradvis slapp jeg tak i det livet som hadde vært, og fant etter hvert trygghet i en annen identitet, min sanne identitet:
At jeg er elsket.
Som den jeg er. Ikke som den jeg var eller kommer til å bli, men som den jeg er. Full av feil, mangler, tilkortkommenheter, skrøpligheter og synd.
For meg er ordene fra Joh 16,27: "For Faderen selv elsker dere ..." blitt livsforvandlende.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar