Takkemligheten som gave og disiplin

Takknemlighet ... går utover "mitt" og "ditt" og hevder sannheten om at hele livet er en ren gave. Tidligere har jeg alltid tenkt på takknemlighet som en spontan respons på bevisstheten om gaver som er mottatt, men nå innser jeg at takknemlighet også kan leves som en disiplin. Disiplinen for takknemlighet er den eksplisitte innsatsen for å erkjenne at alt jeg er og har er gitt meg som en gave av kjærlighet, en gave som skal feires med glede.

Takknemlighet som disiplin innebærer et bevisst valg. Jeg kan velge å være takknemlig selv når følelsene og følelsene mine fortsatt er gjennomsyret av sårhet og harme. Det er utrolig hvor mange anledninger der jeg kan velge takknemlighet i stedet for å klage. . . .                                                        

Å velge takknemlighet kommer sjelden uten noen reell innsats. Men hver gang jeg gjør det, er neste valg litt lettere, litt friere, litt mindre selvbevisst. . . . Det er et estisk ordtak som sier: "Den som ikke takker for lite, vil ikke takke for mye." Gjerninger av takknemlighet gjør en takknemlig fordi de trinn for trinn avslører at alt er nåde.

- Henri Nouwen/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)