Augustnatten og sjelens natt

 'August er det mykeste myke jeg kjenner, denne skjelvende streng mellom sommer og høst, denne dugg av avskjed i mine hender,' skriver Einer Skjæraasen og legger til: 'Dette hemmelig milde innover jorden, denne lyende stillhet: Tal Herre, tal! Dette lyset som hviler på modningens høyde, dveler og synker mot visningens dal.'

Jeg ligger stille i sengen min og hviler, da disse verselinjene kommer til meg. Diktet 'August' er et av de vakreste diktene jeg kjenner. Skjæraasens stillferdige stemme passer godt til nattmørket som fyller denne augustnatten. Og de passer godt til den like stillferige stemmen til Kristusmystikeren Hjalmar Ekström og hans brevsamling: 'Den stilla kammaren', som er min kveldslektyre. 8.juni i år siterte jeg fra et brev han skrev datert 30.mai 1924, men jeg ble ikke ferdig med det. Man blir nemlig aldri ferdig med Hjalmar Ekström og de erfaringene han gjorde sammen med Kristus. Ved siden av Isak Syreren er han min medvandrer dette året.

Ekström skriver i dette brevet, her i min oversettelse: "Vi lever midt i Allmaktens natt og bekymrer oss ikke for noe. Hva angår det oss om våre ansikter er svarte eller hvite, når vi er i Guds hender. Det er mennesker som taler om renhet og skittenhet. Gud sier: skulle det avhenge av deres renhet, så finnes det ingen som er ren, ikke en eneste. Heller ikke vet de hva renhet er: den som er skitten er ren når han underkaster seg. Renheten er Gud og Gud æres av den som underkaster seg Ham, det vil si den som blir stille og hjelpeløs selv i skitten."

Så legger Ekström til i dette brevet: "Menneskets daglige liv innfor Gud er at man hver dag venter på Herrens oppvekkende makt for den dagen, hver stund, for hvert ord man sier eller skriver, ved hver oppgave man gjør innfor Herren."