Hva vet vi om den første kristne menigheten i keiserhovedstaden Rom? Del 2

Blant de 3000 som ble frelst på pinsefestens dag i Jerusalem var det "tilreisende fra Roma" (Apg 2,10) Det er rimelig å anta at flere av disse dro tilbake til hjembyen og var blant de som grunnla den første husmenigheten i keiserhovedstaden. Takket være apostelens brev til husmenighetene i Rom kjenner vi navnene på flere av de som utgjorde Kristi kropp i dette Babylon, som apostelen Peter, omtaler byen som. Her finner vi Priskilla og Akvilas, som vi kjenner fra Apostlenes gjerninger som nære medarbeidere av apostelen Paulus, og menigheten som samles i deres hus. Her er Epenetus, som beskrives av Paulus som "Asias førstegrøde for Kristus", her er "Maria som har arbeidet meget for dere", her er Andronikus og Junias "mine slektninger og mine medfanger", her er Amplianus "min kjære venn i Herren", her er Apelles "den  prøvede i Kristus", bare for å nevne noen navn fra persongalleriet i Rom 16,1-16. Ta deg tid til å lese disse 16 versene, og tenk på personene som nevnes. Det er rent oppbyggelig i seg selv, ikke minst de beskrivelser Paulus gir av enkelte av dem.

Som jeg skrev i første del av denne artikkelserien er det rimelig å anta at det fantes Kristustroende i Rom allerede 15 år før apostelen Paulus skrev Romerbrevet omkring år 57. Syv eller åtte før Paulus skrev dette brevet, som av teologene regnes som det fremste av hans lærebrev, hadde keiser Klaudius, trolig i år 49 e.Kr, utvist en gruppe jøder fra byen etter uroligheter som etter alt å dømme hadde sammenheng med kristen forkynnelse. Den romerske historieskriveren Suetonius nevner dette. 

Ifølge Apg 18,2 hørte ekteparet Priskilla og Akvilas til de som ble utvist fra Rom. Etter att keiser Klaudis var død i år 54 fikk de utviste jødene vende tilbake. Når Paulus tre år senere skriver Romerbrevet syntes han å forutsette at det fantes en kristen forsamling i keiserhovedstaden, i akll hovedsak bestående av hednungekristne men med tydelige jødiske innslag. 

Disse kristne hadde ikke et stort kirkebygg å samles i med en stor menge troende. Brevets siste kapittel gir oss et helt annet bilde. Menigheten i Rom kom sammen i flere hjem, der mindre grupper kom sammen for bønn, undervisning og brødsbrytelse - som ellers over alt hvor de første menighetene var plantet rundt om i Romerriket. Likevel utgjorde de en kropp! Menigheten i Rom utgjorde kanskje 100 medlemmer i en by med en million innbyggere. Medlemmene kom fra ulik sosial bakgrunn. På slutten av Romerbrevet antydes det som skapte spenninger blant dem.

fortsettes