Når bønnesvaret drøyer

I det laudesbønnen toner ut, setter Isak seg på en stor stein utenfor grotten hvor  han sover. Det er her han ber sine personlige bønner. En smal dør er satt inn i grotteinngangen, og jeg kommer til å tenke på ordene fra Bergprekenen når jeg ser den: "Men trang er den porten og smal er den veien som fører til livet, og få er de som finner den." (Matt 7,14)

Isak er mer stille i dag. 

"Om du har bedt Gud om noe og Han drøyer med å bønnhøre deg, bli ikke bedrøvet", sier han med ett. Så legger han til: "Du er ikke visere enn Gud."

Jeg forsøker å avbryte stillheten som har kommet så påtagelig etter laudesbønnen, for jeg er så ivrig etter å lære. Men Isak hysjer på meg, og sier: "Tørst etter Kristus for at Han skal fylle ditt hjerte med kjærlighet. Lukk dine øyne for denne verdens fristelser slik at Gud kan la sin fred råde i ditt hjerte."

Jeg stiller ikke mitt spørsmål. Jeg har fått svar.