Salme 100 og takksigelsens hemmelighet, del 6

Så er vi kommet til det tredje verset i Salme 100, og vi skal i dag stanse ved den første delen av dette verset, som lyder slik: "Kjenn at Herren er Gud..." Ordet som på norsk oversettes med 'kjenn' er det hebraiske ordet 'yada', som uttales: 'yaw-dah', som betyr 'å kjenne på den mest intime måte', som et ektepar kjenner hverandre. Det er altså ikke først og fremst tilegnet kunnskap det er snakk om, men personlig kjennskap gjort gjennom egne erfaringer. 

Kong Salomo setter ord på dette på denne måten: "Sett din lit til Herren av hele ditt hjerte, og stol ikke på din forstand! Kjenn ham på alle dine veier! Så skal han gjøre dine stier rette." (Ord 3,5-6)

Å la seg inspirere av andres erfaringer er vel og bra, men vi kan ikke leve av dem. Vi må gjøre oss egne erfaringer med Herren. Da vokser vi i troen. En ting er å høre om Herrens trofasthet, noe helt annet å erfare den i eget levd liv. Det er derfor Salomo understreker at vi ikke skal stole på vår forstand, for menneskelig kløkt er begrenset. Det er når vi har med Gud å gjøre at det umulige blir mulig. Gud er underets Gud. Så er det slik, sier Salomo, at Gud kan erfares på alle livets områder! Gud kan erfares på alle  våre veier. Altså ikke bare på de gode dagene, men også på de onde. Det er kanskje da, på de onde dagene, at vi gjør de djupeste erfaringene av Gud, for da er vi mest avhengig av Ham. Vår største utfordring, er nemlig ikke vår svakhet og skrøpelighet, men vår menneskelige styrke! Klarer vi alt selv, hvorfor trenger vi Gud da?

Vi gjør oss erfaringer av Gud i den djupeste dalen og i mørket, og på høydene og i sin lyseste sommernatten.

fortsettes