"Alt har sin tid," sier Guds ord. For noen er det en tid for å finne hvile hos Herren, for andre er det en tid for å ta ibruk de ånelige våpen vi er gitt og kjempe! "Det er en tid til krig og en tid til fred." (Forkyneren 3,8) Denne artikkelserien er først og fremst skrevet til de som nå hører shofaren lyde, eller har hørt den en stund, og har gjort eller er i ferd med å gjøre seg klare for kamp. Denne bloggen har også et stort antall artikler om å komme inn i Herrens hvile og trygghet, men det er ikke til dere som trenger det, jeg skriver denne gangen. Om det er det Herren kaller deg til i denne sesonen av ditt liv, skal du ikke lese lenger enn hit. Men om du har hørt kampropet fra Herren og Han har bedt deg om å gripe til våpen og forsvare deg eller gå til angrep, har denne artikkelserien kanskje noe å bidra med.
Utgangspunktet for vårt studium av det som kalles 'åndelig krigføring' er et vers fra profeten Jesaja: "Herren skal dra ut som en kjempe, som en krigsmann skal han egge sin harme. Han skal rope høyt og skrike. Mot sine fiender skal han vise sin makt." (Jes 42,13)
Først et personlig ord: En lengre tid har jeg kjent at det er en tid for meg til å reise meg i Herrens kraft for å kjempe. Det skjer i en tid hvor jeg aldri har kjent meg mer fysisk svak på grunn av Parkinson. Så rent naturlig burde dette være en tid for hvile, restaurering, men merkelig nok kjennes det rett for meg å stå opp for kamp! Det er ikke så lett å forstå. Hvor lenge denne sesongen varer vet bare Herren, men i navnet til Hærskarenes Herre, proklamerer jeg: "Han gir meg føtter som hindene og setter meg på sine høyder. Han lærer opp mine hender til krig, så mine armer spenner kobberbuen." (Salme 18,34-35)
Apostelen Paulus understreker overfor menigheten i Efesos at vi ikke har en kamp mot mennesker, men mor "maktene, mot myndighetene, mor verdens herskere i dette mørke, mot ondskapens åndehær i himmelrommet." (Ef 6,12) Og dette skriver han til en menighet som befinner seg i et område med et tydelig demonisk feste og nærvær, hvor territoriale åndsmakter i form av Diana-dyrkelsen hersket og bandt mange mennesker i mørke.
Under bønn avdekker Den Hellige Ånd for oss mørkets gjerninger. Etter hvert som vi modnes som kristne, ved å tilbringe mer tid i bønn, får vi også større innsikt i hvordaan disse maktene, myndighetene, verdensherskerne og ondskapens åndehærer opererer. Den Hellige Ånd avdekker og avslører for oss åndelige festningsbygninger, slik at vi kan kjempe mot dem og vinne over dem: "For selv om vi lever i kjødet, så fører vi ikke vår strid på kjødelig vis. For våre våpen er ikke kjødelige, men de er mektige for Gud, til å bryte ned festningsverker, idet vi river ned tankebygninger og enhver høyde som reiser seg mot kunnskapen om Gud, og tar enhver tanke til fange under lydigheten mot Kristus." (2.Kor 10,3-5)
Den Hellige Ånd salver oss så for striden: "Han lærer opp mine hender til krig, så mine armer spenner kobberbuen."
Det er to forutsetninger for åndelig krigføring:
1. Vi må tillate Gud å gjøre oss skyldfrie! Det vil si at vi kan ikke leve med bevisst synd i vårt liv. Åndelige krigføring krever at vi lever i lyset med våre liv, slik at fienden vår ikke har noe han kan få fotfeste inn i livene våre med. Det er ikke for ingenting at den onde kalles 'våre brødres anklager'. Åp 12,10 forteller oss følgende: "For våre brødres anklager er kastet ned, han som anklaget dem for vår Gud dag og natt." La Guds Ånd ransake ditt hjerte, og bekjenn de synder Ånden måtte minne deg om og omvend deg. Merk deg mine ord: Jeg skriver 'de synder Ånden minner deg på'. Det er forskjell på dem og synder som vi har bekjent, og som vi stadig minner oss selv på. Bekjent synd er tilgitt.
2. Vi må lære oss til å kjempe i Guds kraft. Problemet i Guds rike er ikke for lite menneskelig styrke, men for mye! Menneskelig styrke og visdom hindrer ofte Guds kraft og Guds visdom. Det er Herren som "gir meg føtter som hindene og setter meg på mine høyder".
fortsettes
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar