La dere ikke overliste av den onde, del 2

Den ondes innflytelse er reell - også i den troendes liv. To ganger forsøkte apostelen Paulus å komme seg til Tessaloniki, for å besøke den kristne forsamlingen der, men, skriver han: "Satan hindret oss" (1.Tess 2,18) og til Timoteus forteller han om noen enker som har vendt seg bort fra Jesus "og følger Satan" (1.Tim 5,15). Derfor oppfordrer Jakob oss til å "stå djevelen imot, så skal han fly fra dere." (Jak 4,7)

Men dette alvoret tones ofte ned i dag. Vi må ikke skremme med djevelen, sier vi, og så må vi ikke gi ham for mye oppmerksomhet, akkurat som om manglende oppmerksomhet får han til å miste interesse for oss! Men jeg forstår tankegangen til de som sier slikt. De vil så vel. og vil heller snakke om Guds kjærlighet. 

Av 29 vers i Det nye testamente som refererer til Satan, er 25 av dem vers hvor det er Jesus som taler! 

Jesus kaller satan ved navn, ja til og med "verdens fyrste" (Joh 12,31, 14,30 og 16,11) og det sier ikke så rent lite om hans maktsfære.  Hvis Jesus ble fristet av den onde (Matt 4), hvorfor tror vi at vi er unntatt? Hva er det for grandiose tanker som får oss til å tro at vi er immune mot djevelens fristelser? Det skulle vel ikke være for at han alt har lykkes i å bedra oss til å tro det?

Hvorfor kaller Jesus konsekvent Satan for "denne verdens fyrste"? Og hvorfor omtaler Paulus ham som "denne verdens gud" (2.Kor 4,3-4). Og hvorfor skriver apostelen Johannes at "hele verden ligger i det onde"? (1.Joh 5,19)

Deklarerte ikke Gud i 1.Mos 1,31 at alt Han hadde skapt var "overmåte godt"? Så hva skjedde med dette? Gud hadde gitt Adam og Eva kontroll over jorden: "La oss gjøre mennesker i vårt bilde, etter vår liknelse. Og de skal råde over" (1.Mos 1,26) alt det skapte. Men når Adam og Eva syndet, ble de drevet ut av hagen, av Gud, og de mistet den kontrollen. Paulus kommer inn på dette tragiske fallet og dets kolossale konsekvenser i Romerbrevet: "Altså, lekesom en manns overtredelse ble til fordømmelse for alle mennesker, slik blir også en manns rettferdige gjerning til livsens rettferdiggjørelse for alle mennesker. For likesom de mange ble stilt fram som syndere ved det ene menneskets ulydighet, så skal også de mange stilles fram som rettferdige ved den enes lydighet." (Rom 5,18-19)

Verden falt nå i hendene på ham som hadde sørget for at mennesket falt. Det ser vi tydelig når Satan frister Jesus, og han sier: "Djevelen førte ham da opp på et høyt fjell og viste ham alle verdens riker i et øyeblikk. Og djevelen sa til ham: Til deg vil jeg gi makkten over alt dette og disse rikenes herlighet. For til meg er det overgitt, og jeg gir det til hvem jeg vil. Om du bare vil falle ned og tilbe meg, da skal alt sammen være ditt." (Luk 4,5-7) 

fortsettes