Måtte vi be om at Hærskarenes Gud sende ut sine engler for å beskytte Norge

Jeg er så heldig at jeg en gang i uken får muligheten til å be sammen med Willy Gryting, og finnmarkingene Beate og Jørn-Ivar Holm Holmgren, for Finnmark og Nordområdene. Hver mandag kl 10.30 samles vi via zoom. Det er plass for flere, så det er bare å si fra om du kjenner kallet til å be for dette viktige og strategiske området av landet vårt. 

I dag mens vi ba følte jeg sterkt for å be enda en gang om at Hærskarenes Gud sender ut sine engler til å beskytte Norges grenser, og for jøder som enten er på flukt eller planlegger å flykte fra Russland via Finland eller Norge. Be for Norges grenseområder mot Russland, for kystområdene våre, for våre oljeinstallasjoner, for våre myndigheter og vårt forsvar, for Storting, Regjering og for Kongen og hans hus.

Og la oss huske våre nordiske land med de korsmerkede flagg når vi er innfor Guds trone.

Mysteriene som ble åpenbart, del 4: Israels delvise forherdelse og frelse

I August 2005 befant jeg meg på talerstolen i Clickimin Centre, i Lerwick på Shetland. Jeg var en av talerne på den transatlantiske bønnekonferansen "Fire from the North", og jeg var bedt om å tale om Israel som en nøkkel for å forstå hva Gud gjør i tiden forut for Jesu gjenkomst.  Samme uke talte jeg også på sommerstevnet til bevegelsen Ordet og Israel, om betydningen av å gå i forbønn for Israel. Da var det naturlig å tale over ordene fra Romerbrevet, kapittel 11: "For jeg vil ikke, at dere skal være uvitende om dette mysteriet - for at dere ikke skal anse selv kloke: Forherdelse er for en del kommet over Israel, inntil hedningenes fylde er kommet inn. Og slik skal hele Israel bli frelst, som det står skrevet: Fra Sion skal befrieren komme. Han skal rydde bort ugudelighet fra Jakob." (v.25-26)

At det gamle Paktsfolket stadig forherdet seg er intet mysterium. Man skal ikke lese lenge i de hebraiske skriftene før man oppdager det. Men det er et mysterium at "Han (Jesus) kom til sitt eget, og hans egne tok ikke imot ham." (Joh 1,11)  De ble fascinert av Ham, de ble forundret over Hans undervisning, se så de tegn og under Han gjorde, og noen få trodde også at Han er verdens Frelser, men det store flertallet av jødene forkastet Ham.                                                                                               

Til den kristne forsamlingen i Korint skriver Paulus om dette fenomenet, dette mysteriet: "Deres sinn er blitt forherdet. For helt til denne dag blir det samme dekke liggende når de leser den ggamle pakt, og det blir ikke tatt bort. For det er bare i Kristus det blir fjernet. Helt til denne dag ligger et dekke over deres hjerter når Moses blir lest." (2.Kor 3,14-15)

Men det er viktig å lese ordene fra  Romerbrevet sakte, så vi får med oss hva apostelen skriver. Det er nemlig ikke snakk om en full og endelig forherdelse, men en delvis forherdelse. Dette faktum var aldri åpenbart i Det gamle testamentes skrifter, derfor kaller Paulus dette et mystrium. Apostelen avslører for sine lesere Guds mysterium om Israel, og det var dette jeg preket om både på nønnekonferansen Shetland og på sommerstevnet til Ordet og Israel: "Hvis deres fall er blitt til rikdom for verden, og er deres fåtallighet blitt til en rikdom for hedningene, hvor meget mer da deres fulltallighet." (Rom 11,12)

Det kommer en dag da Israels folk vil vende om! Moses profeterte om dette: "Når du er i trengsel, og alle disse ting kommer over deg i de siste dager, da skal du omvende deg til Herren din Gud og høre på hans røst." (5.Mos 4,30) Og apostelen Paulus samstemmer med disse profetiske ordene, når han skriver inspirert av Den Hellige Ånd: "Nåt de omvnder seg til Herren, blir dekket tatt bort." (2.Kor 3,16) Profeten Sakarja profeterer om Jesu gjenkomst og sier: ".. og da skal de skue opp til meg, som de har gjennomstunget. Og de skal sørge over ham som en sørger over en enbåren sønn, og klage sårt over ham som en klager over sin førstefødte." (Sak 12,10b)

Mysteriet om Israel som ble avslørt for apostelen Paulus, var at Israels omvendelse først vil finne sted etter at hedningene har kommet inn i fullt tall. Da er det jødenes tur, takket være blant annet vitnesbyrdet fra de 144.000 og de to vitnene i Jerualem, som jeg nylig har omtalt i tidligere artikler her på bloggen. Dette omtales i Rom 11,12 og versene 25-26. Og det stemmer igjen overens med hva Jakob sa på Apostelmøtet i Jerusalem: "Deretter vil jeg vende tilbake og igen oppbygge Davids falne hytte." (Apg 15,16)

fortsettes

Jeg har en stor sorg

I dag er det bots- og bededagen. Hvor mange bryr seg?? En gang for lenge siden var det slik i nasjonen Norge at man ringte med kirkens 'stormklokker' for å varsle Bots- og bededagen, slik at kongerikets menn og kvinner skulle komme sammen for å be for folk og land. Der var den gangen nasjonen vår var preget av gudsfrykt. Med det trusselbildet vi i dag står overfor, med alle barna som drepes i mors liv, og med nye lover som vil innskrenke trosfriheten, hadde vi trengt en nasjonal bønnedag mer enn noengang. Vi har den 'på papiret', men realiteten er at det er ingen kirker eller nasjonale bønnebevegelser i Norge som bryr seg om den. Vi har et rett og slett alt for godt til å ta inn over oss hvilken alvorlig åndelig situasjon Norge befinner seg i. JJeg har nå i mange år talt om å gjenreise bots- og bededagen som Norges nasjonale bønnedag, men stort sett talt for døve ører, også blant bønnefolket.

Da er det annerledes i Sverige. De har sin egen nasjonale bønnedag på nasjonaldagen sin. Antallet svensker som bruker den til å be for landet har økt år for år, og nå samles tusenvis av svensker ulike steder i Sverige for å be for land og folk. 

I 2015 skrev jeg en artikkel om viktigheten av å gjenreise bots- og bededagen som Norges nasjonale bønnedag. Artikkelens innhold er mer aktuelt enn den gangen den ble skrevet, så jeg velger å gjengi den her i håp om at det skjer noe til 2023:

"I går trykket avisen Dagen min kronikk om Bots- og Bededagen. Du kan lese den her:

Gjenreis bots- og bededagen som nasjonal bønnedag

Av Bjørn Olav Hansen

Pastor, leder for Baptistenes bønnenettverk og medstifter av Nasjonalt bønneråd

Norge trenger en gjennomgripende vekkelse. Før jul i fjor kunne avisen Dagen fortelle sine lesere at syv av ti nordmenn åpner aldri Bibelen. Tre av fem medlemmer av Den norske kirke leste ikke i Bibelen i 2014. Det mest oppsiktsvekkende var likevel den undersøkelsen avisen hadde gjort blant såkalte frikirkelige. Den viste at to av fem medlemmer av menigheter utenfor Den norske kirke leste ikke Bibelen det siste året. En av fem i samme gruppe kunne fortelle at de leser daglig eller ‘rett som det er’. Resten leser sjeldent.

Hvordan skal det gå med troen om den ikke får næring gjennom daglig bibellesning? Og hvordan skal man forholde seg til store og viktige læremessige spørsmål når bibelkunnskapen er så liten? Dette forsterkes av at vi lever i en tid hvor mennesker er på livssyns-shopping, og mange kristne plukker litt her og litt der for så å sette sammen sin egen tro. Viktige trosspørsmål besvares dermed ikke med Bibelen, men med hva man til en hver tid måtte føle er sant for den enkelte.

Mens kristne i Russland, Ukraina, Egypt strømmer til kirkene i påskedagene  og lager kø langs veiene, søker det norske folk til fjells og lager heller kø dit. Oppslutningen om gudstjenesten 1.påskedag er heller lav i menighetene til både Den norske kirke og til frikirkene. Mange frimenigheter markerer ikke kirkens største høytidsdag i det hele tatt, men legger sin påskefeiring til 2.påskedag når medlemmene kommer tilbake fra påskefjellet.

Dåpstallene for Den norske kirke går stadig nedover. Bergens Tidende brukte overskriften: ‘Dåpstallene i Norge stuper’, for aldri har dåpstallene vært så lave som nå. Under 60 prosent av norske barn døpes. Nå kan vi være uenige i dåpsyn, men dette sier likevel noe om den åndelige tilstanden i vår nasjon.

I 2014 ble 9.600 par skilt og 10.800 par separert. I tallene skjuler det seg mange tragedier. Ikke minst for barna. Statistisk Sentralbyrå opplyser at omtrent 50 prosent av Norges befolkning over 16 år er gift. 18 prosent er samboere. 450.000 personer i Norge er enten skilt eller separert. For de 18 prosent som er samboere, det vil si 650.000 personer finnes det ingen statistikk på hvor mange som opplever samlivsbrudd. Ingen har til dags dato regnet på hva disse samlivsbruddene koster det norske samfunnet.

Det er gledelig at antall aborter går ned, men tallene er høye. Tall fra Folkehelseinstituttet viser at det blir gjennomført omkring 15.000 aborter i Norge hvert år. Flere av de som tar abort gjør det gjerne flere ganger.

Nye tall - offentliggjort av NRK - viser at det er en kraftig økning av fattige barn her til lands. 78.200 barn og unge lever i fattigdom i velstands-Norge! Innvandrerbarna står for mesteparten av økningen. De nye reglene for uføretrygd har også ført til at mange uføre har fått store utfordringer med å klare hverdagene sine. Det skjer samtidig som stadig flere rike får mer.

Mot folk flest vil dagens regjering bryte helligdagfreden og ødelegge søndagen som familie-hvile-og-gudstjenestedag. Dermed blir den åndelige fattigdommen enda mer synlig i vår nasjon.

Bots- og bededagen

Den åndelige fattigdommen med manglende bevissthet om Bibelen og oppslutningen om menighetenes gudstjenester, og nøden i Norge hva angår samlivsbrudd, fosterdrap og fattigdom, kan bare møtes med bot- og bønn.

I Israelsfolkets historie ble det ved ulike anledninger kalt sammen til en nasjonal bønnedag. For å bekjenne folkets synder, og rope til Gud om nåde for folk og land.

Bots- og bededagene vi har hatt i Norge ble avskaffet med reformasjonen. Men de ble forsøkt gjeninnført. Hans Bagger, som var biskop i Roskilde fikk i 1686 slått sammen flere av disse bønnedagene til en stor bots- og bededag. Det er underlig i dag å tenke på at onsdag var det bønnedag ute på landet. Da ba prestene i kirkene for fred, og man fastet. Den store bededagen derimot var spesiell. Den ble varslet kvelden før ved at ringte med kirkens største klokke, den såkalte ‘stormklokken’. Det var et signal om at skjenkesteder skulle lukke og det var ikke lenger tillatt å drive handel. Dermed skulle folk flest få mulighet til å komme seg til gudstjeneste dagen etter. De som skulle i kirken fastet også til etter at gudstjenesten var over.

Det er min bønn og mitt håp at menigheter over hele landet tar bots- og bededagen tilbake og lar denne søndagen i praksis bli en bots- og bededag. Avlys andre planlagte møter, kall menigheten sammen til bønn! Jeg kommer til å ta kontakt med landets ulike kirkesamfunn med en sterk anmodning om dette, og håper landets kirkelige ledere vil ta vel imot dette forslaget.

Mer enn noensinne trenger vi å møtes i våre kirker og bedehus for å be for landet.

‘Blås i horn på Sion! Lys ut en hellig faste! Rop ut en høytidssamling! Samle folket, innvi forsamlingen! Kall de gamle sammen! Samle de små barna, også de som dier mors bryst! La brudgommen gå ut av sitt rom og bruden av sitt kammer! Mellom forhallen og alteret, skal prestene, Herrens tjenere, stå gråtende og si: Herre, spar ditt folk! Overgi ikke din arv til vanære, så hedninger får herske over den! Hvorfor skal de si blant folkene: Hvor er deres Gud?’ (Joel 2,15-17)

Ny oppdatering: Fortsett å be for Sonja Brudeli!

Til alle dere som ber for våre gode venner Sonja og Gunnar Brudeli og deres familie: fortsett å be! Jeg har vært i kontakt med deres sønn, Helge, i dag som befinner seg i Israel hos sin mor. Helge kom dit i ettermiddag. 

Det er fortsatt kritisk og uendret for Sonja etter svømmeulykken for tre uker siden. Sonja er fortsatt knyttet til en pustemaskin, og gir ingen synlig respons. Hun er fortsatt for dårlig til å flys hjem til Norge. Ektefellen, Gunnar, som også ble tatt av en bølge, men klarte å redde seg i land er kommet hjem til Norge.

Be om den kritiske situasjonen snur, at Sonja våkner og at hun kan bli så bra at hun kan reise hjem til Norge. Be for Gunnar, og hele familien i denne svært vanskelige livssituasjonen.

Denne teksten legges ut i forståelse med Helge.

Sverige: Bønnebevegelser sto side ved side og ba om tilgivelse

Det skjedde noe bemerkelsesverdig i Sverige forrige helg. Det var et skifte i den åndelige atmosfæren over vårt naboland. Mens bønnebevegelser splittes på grunn av stridigheter i Norge, skjer det motsatte i Sverige. Det hele fant sted for ganske nøyaktig en uke siden i dag, i Life Arena i Uppsala, i forbindelse med bønnekonferansen "Tilsammans för Sverige" der en hel rekke ulike bønnebevegelser kom sammen for et døgn av forsoning og bønn. Samlingene var preget av ydmykhet og tårer, men også spontan glede og varmt fellesskap.

I følge den kristne avisen Världen idag hadde over 600 mennesker møtt opp fredag ​​kveld og lørdag vokste antallet enda mer. Verten og initiativtakeren til konferansen, Johnny Foglander (bildet), gjengav ord fra det historiske Uppsalamøtet i 1593 hvor det ble stadfestet at Sverige må hvile på troskap mot Guds ord.

– La oss tro at noe vil bli bekreftet her i løpet av disse dagene, at noe vil bli forløst i åndeverdenen denne helgen, sa Foglander og understreket at Sverige er en nasjon i stor nød, sosialt og åndelig.

Han mente at Sveriges problemer i stor grad skyldes at den kristne menighet ikke tar sitt ansvar. Han inkluderte seg selv og de svenske bønnebevegelsene samlet til denne anledningen.

– Vi er her for å be om tilgivelse, forklarte Johnny Foglander.

– Jeg har bedt til Gud om at tronen skal få være toneangivende i nasjonen, fortsatte Magnus Axelsson mens han sammen med kona Therese og band tok hele salen med seg i en lovsangsstund foran Guds trone.

«Vårt land skal bli hellig jord» ble det sunget hengivent fra første stolerad til siste rad på hallens små tribuner.

Jonas Adolfsson fra Världen idag skriver:

Det lå et høytidelig alvor i luften, og da Anders Gerdmar trådte frem, var tonen skarp:

– Herren har en greie med oss, for vi lager religion ut av tidene da vi kunne ha møtt ham, sa Gerdmar, og understreket at Guds folk trenger å kvitte seg med religiøse væremåter og tomme aktiviteter og i stedet bare søke Jesus for den han er. .

Patrik Sandberg fra Sverigebönen tok deretter over og ledet hele idrettshallen i en bønn på vegne av Sverige og den kristne kirke. Hele idrettshallen knelte sammen.

«Vi har syndet mot deg. Alle bønnebevegelser har gått sine egne veier og ikke samarbeidet og bygget relasjoner», ba Sandberg og salen ba i kor etter ham i bønn etter bønn.

Lars Enarsson fra bønnenettverket Norden 7:14 talte med et knust hjerte om sann gudsfrykt og sann ydmykhet.

– Baktalelse river ned Guds verk, understreket Enarsson. Lær oss å gå ydmykhetens vei i dette landet slik at du kan besøke oss igjen, ba han.

Fredric Crona fra 'Pinsebønn' hadde fått et ord om Åndens enhet og vitnet om den sterke kjærligheten som hadde vokst frem mellom lederne i de ulike bønnenettverkene på ledersamlingene som gikk forut for helgens store bønnekonferanse.

Etter fredagens korte inspirasjons- og orienteringstale ble lørdagen helt viet bønn med start klokken 10.00. Hvert nytt kvartal ble scenen tatt av nye bønneledere fra et av de totalt ni bønnenettverkene som valgte å bli med på konferansen.

Bønnen om et åndelig gjennombrudd i landet var et av de sentrale bønnepunktene.

Entusiasmen var stor og da en ny bønneleder skulle tre frem, ble en gruppe ungdommer – som hadde dannet sin egen bønnering på gulvet i idrettshallen – hørt fortsette å rope ut sin bønn og lengsel for Gud.

En mor med en baby i armene gikk til scenekanten og trakk alles oppmerksomhet til de andektig bedende ungdommene.

– Tenk om min generasjon hadde hatt den gløden, sa kvinnen som visstnok siktet til en generasjon født på 80-tallet og et stykke inn på 1990-tallet.

– Men det fantes ingen åndelige fedre og mødre, la hun til med stor smerte i stemmen.

– Men jeg tilgir deg, sier Herren, fortsatte kvinnen og begynte å profetere.

– Herren spør oss: Er du villig til å betale prisen, er du villig til å ta deg av et nyfødt åndelig barn?

Johnny Foglander fulgte raskt opp med en oppfordring til alle ledere på plass:

– Som ledere må vi be om tilgivelse for denne generasjonen. Tilgi forsamlingen, tilgi vår likegyldighet og mangel på overgivelse til å være de fedre og mødre.

Da Världen idag beveget seg rundt i hallen, møtte vi unge David Lahall fra Flen. Han uttrykte sin takknemlighet for denne konferansen for forsoning og bønn.

– Det er dette som vil bringe vekkelse, fastslo Lahall, som mente at konferansen er et utgangspunkt for noe viktig i landet.

Mens vi snakket med Flen-karen, hadde en ny bønneleder, Sven Almkvist fra Sigtunabönen, gått frem og utfordret kristne menn til å stå frem og ta ansvar, i familie, menighet og nasjon. Alle mennene i rommet ble bedt om å stille seg opp langs veggene i idrettshallen og legge hendene mot veggen. Dette som en overgivelse til å være Guds menn i denne tiden.

– Mennene skal være en beskyttende mur for landet, fastslo Sven Almkvist i bråket av sterke bønner.

Så fortsatte bønnelederne å avlaste hverandre med nye presserende innspill og bønneemner til sent på ettermiddagen.

– Det som skjer i dag er historisk, sa Elizabeth Lindau, en annen takknemlig deltaker som Världen i dag møtte i bønnmengden og som hadde reist hit fra Bromölla i Skåne.

Lørdagskvelden ble avsluttet med preken av Johnny Foglander hvor han trakk fram årsaker til at vi hadde et klima der vi som menigheter så lett fordømte og mistenkte når Ånden kom på en ny måte. Å forsone seg med dette og innta en tone av tilgivelse, forsoning og enhet var også et hovedmål for denne konferansen.

Finlands president oppfordrer til forbønn

Finlands president, Sauli Niinistö (bildet), oppfordrer  det finske folket til å be for landet sitt. Sauli Niinistö har ved tidligere anledninger fremhevet sin kristne tro og tro på bønnens makt. Nylig siterte den finske presidenten fra Bibelen og minnet om Jesu kall om å elske sin neste.

Det er den kristne avisen Världen idag som skriver dette i sin nettutgave. Journalist Ola Karlman skriver:

Nylig signerte Sauli Niinistö en plakat for to økumeniske bønnekampanjer. Niinistö innledet sin tekst med å sitere bibelverset Jesaja 1:17: "Gjør det gode, jag etter rettferdighet".

"Hvert menneske er en verdifull og unik skapelse. Når det er likhet, rettferdig behandling og fred mellom mennesker, sikrer det trivsel både for samfunnet og skaperverket», skriver den finske presidenten.

Bønnedagene i forbindelse med den økumeniske bønneuken i januar og ansvarsuken i oktober minner befolkningen på viktigheten av å se sin neste i menneskene som er sårbare, understreker Niinistö. 

"Jesus ga oss budet om å elske vår neste som oss selv. Hver person er vår neste, alle menneskene vi møter er våre brødre og søstre», skriver presidenten.

Ansvarsuken, som pågår i skrivende stund, har vært en økumenisk årlig begivenhet i Finland siden 1979. Kristne menigheter har en sentral rolle og har gjennom årene arrangert bønnestunder, demonstrasjoner og panelsamtaler. Ansvarsuken koordineres av de finske kirkenes felles samarbeidsorganisasjon, Det Økumeniske Råd.

Billedtekt: Den finske presidenten. Foto: Wikipedia

Mysteriene som ble åpenbart, del 3

 I to av sine brev, til de kristne forsamlingene i Efesos og Kolossæ, skriver apostelen Paulus om "Kristusmysteriet' (Ef 3,4) og "Kristi mysterium" (Kol 4,3). Overfor efeserne legger han vekt på at dette mysteriet kan bare forstås ved åpenbaring! "Ved åpenbaring har han kunngjort for meg mysteriet..." (Ef 3,3) Det er nemlig ikke alt som gis oss ved å lese oss til det! Det må bli oss åpenbart av Den Hellige Ånd. 

Hva dette Kristusmysteriet er skriver Paulus i Ef 5,32: "Dette mysteriet er stort - jeg taler her om Kristus og menigheten." Når Den Hellige Ånd åpner dine øyne så du får se hva som lå og fremdeles ligger på Guds hjerte når det gjelder Menigheten, vil det overvelde deg! 

Det er forskjell på "Israels menighet" i Den gamle pakt og "Kristi menighet" i Den nye pakt. "Israels menighet" var en folkeforsamling bestående av jøder, som var blitt forløst fra Egypt, og som Gud inngikk en pakt med på Sinai-fjellet. "Kristi menighet" er en forsamling som er universell. Den består av menn, kvinner og barn som er kalt ut av verden, fra alle folk og nasjoner. Paulus beskriver den slik i Kol 3,11: "Her er ikke greker eller jøde, omskåret eller uomskåret, barbar, skyter, trell, fri - Kristus er alt og i alle."

Leser vi Bibelen vil vi finne at den omtaler tre ulike grupperinger: "Vær ikke til anstøt, verken for jøder eller for grekere eller for Guds menighet." (1.Kor 10,32)

En som hadde lys over dette var bibellæreren, dr.Cyrus Ingerson Scofield. Han var blant annet pastor i D.L Moodys menighet, og er mannen bak den meget anerkjente Scofields Reference Bible. C.I Scofield ble født i 1843 og døde i 1921. Her er et utdrag fra en artikkel han har skrevet: 

"Den som leser Bibelen med oppmerksomhet, kan ikke unngå å legge merke til at mer enn halvdelen av dens innhold vedrører en nasjon - israelittene. Leseren vil også legge merke til at disse har en bestemt plass i Guds råd og handlemåte. Gud skiller dem ut fra den øvrige slekt og slutter sin pakt med dem, og Han gir dem særskilte løfter som ikke blir gitt til noen annen nasjon. Det er bare deres historie som fortelles i Det Gamle Testamentets beretninger og profetier. Andre nasjoner blir bare nevnt når de kommer i berøring med jødene. Det synes også som om alle Guds meddelelser til Israel som nasjon gjelder jordiske forhold. Dersom de er lydige og trofaste, lover Gud dem jordisk storhet, rikdom og makt. Men er de utro og ulydige, skal de spres "blant alle folkene, fra den ene enden av jorden til den andre ..." (5.Mos 28,64) Til og med løftet om Messias gjelder som en velsignelse til alle jordens slekter.

Når leseren fortsetter sine studier, vil han finne en annen bestemt gruppe mennesker som ofte omtales i Skriften, nemlig Menigheten. Den står også i et særegent forhold til Gud og har, likesom Israel, mottatt særskilte løfter fra Ham. Men her slutter likheten, og den mest slående kontrast begynner. I stedet for å bestå bare av Abrahams etterkommere etter kjødet, så forekommer ikke lenger forskjellen mellom jøder og hedninger. I stedet for at forholdet til Gud bare er et paktsforhold, er det her et barneforhold. I stedet for at lydighet bringer jordisk rikdom og storhet som belønning, skal Menigheten være fornøyd med mat og klær, og vente forfølgelse og hat. Det fremgår tydelig at de timelige og jordiske ting er forbundet med Israel, og at de åndelige og himmelske ting hører sammen med Menigheten.

Videre vil leseren finne, at verken Israel eller Menigheten alltid har eksistert. Begge har hatt sin historiske begynnelse. Israels opprinnelse ligger i Abrahams kall. Og hvis leseren undersøker Menighetens opprinnelse, finner han (kanskje mot forventning, for han har kanskje lært at Adam og patriarkene hører til Menigheten) at den verken eksisterte før eller under Kristi jordeliv, for Kristus taler om Menigheten som noe fremtidig, når Han sier: "På denne klippe vil jeg bygge min Menighet." (Matt 16,18)

Ikke "har bygget", eller "bygger", men "vil bygge."

Av Efeserne 3,5-10 vil leseren finne at Menigheten ikke en eneste gang er omtalt i Det gamle testamentes profetier, men at den i de dager var en hemmelighet som var "skjult i Gud". I Skriften vil en finne Menighetens fødsel omtalt i Apostlenes gjerninger 2 og avslutningen av dens løpebane på jorden er beskrevet i 1.Tess 4.

Leseren vil også finne at Skriften innleder menneskeslekten i en annen gruppe, som ikke så ofte blir omtalt, men som på alle måter er forskjellig fra både Israel og Menigheten, nemlig hedningene."

Så langt Scofield.

I tidligere tidsaldre var dette mysterium som Kristi menighet er ikke blitt kunngjort for menneskene, ganske enkelt fordi den ikke var en realitet: "Den var ikke i tidligere tidsaldre gjort kjent for menneskenes barn slik som den nå er blitt åpenbart for hans hellige apostler og profeter ved Ånden: At hedningene er medarvinger, de hører med til legemet og de har el i løftet i Kristus Jesus ved evangeliet." (Ef 3,5-6)

Kristi menighet ble dannet ved Kristi kors, den ble født ved Kristi oppstandelse, og var allerede på pinsedagen i Jerusalem en realitet. Lukas skriver: "Den dagen ble det lagt omkring til tre tusen sjeler." (Ap 2,41) Det som skjer på pinsedagen i Jerusalem er at menigheten blir ikledd kraft fra det høye, ikke at den blir født.

fortsettes

Mysteriene som ble åpenbart, del 2

Apostelen Paulus bærer på en djup lengsel overfor den kristne forsamlingen i Kolossæ: "... at deres hjerter må bli trøstet, så de kan knyttes sammen i kjærlighet, og nå fram til hele rikdommen av den fullvisse innsikt, til kunnskap om Guds mysterium, som er Kristus. I ham er alle visdommens og kunnskapens skatter skjult til stede." (Kol 2,2-3)

'Kristus er Guds ett og alt', skrev den kinesiske husmenighetslederen Watchman Nee, og la til at når Gud svarer på våre bønner, gir Han oss ikke en ting, men Han gir oss Kristus - alltid mer av Kristus!

Den kristne forsamlingen i Kolossæ, som var en by i Frygia ved elven Lykos, hadde mange utfordringer. Den var sannsynligvis grunnlagt av forbederen Epafras, som muligens var blitt omvendt i den tiden Paulus virket i storbyen Efesos. Epafras har senere vedt tilbake til hjembyen, og vært med på å grunnlegge en menighet der. Kanskje var han menighetens første forstander. Det fantes en vranglære i denne forsamlingen, som handlet om engledyrkelse. Vranglæren fikk ut på at man trengte å søke  englene i himmelrommet for å erfare Guds fylde, og gikk under navn av å være visdom: "Se til at ingen får fanget dere med visdomslære og tomt bedrag, etter menneskers tradisjonr, etter verdens barnelærdom, og ikke etter Kristus." (Kol 2,8) 

Paulus advarer mot denne visdomslæren, denne engledyrkelsen, som han ville ha gjort det i dag mot New Age: "La ingen røve seiersprisen fra dere, om noen prøver på det ved ydmykhet og engledyrkelse, idet han gir seg av med syner, blir oppblåst uten grunn av sitt kjødelige sinn..." (Kol 2,18)

Denne vranglæren hadde altså en form for utvendig fromhet. De som forfektet den bar preg av ydmykhet, og de snakket om sine syner. Kristne i Kolossæ som leflet med dette, som sikkert ble sett på som ganske så uskyldig, var i stor fare for å bli forført. Den himmelske seiersprisen kunne bli frarøvet dem! Intet mindre!

Svaret på denne utfodringen var at de kristne i Kolossæ fikk åpenbart for dem hvem Guds mysterium er: KRISTUS! Han er svaret på alle dere drømmer, alle deres lengsler: 

"For i ham bor hele guddommens fylde legemlig." (Kol 2,9)

Du trenger ikke noe mer enn Kristus!

Guds mysterium avdekkes med inkarnasjonen - når Gud kler seg i menneskelig kjød, og blir menneske, et lite, sårbart barn: "Dette mysteriet har vært skjult fra evighet av og gjennom alle slekter, nå er blitt åpenbart for hans hellige. For dem ville Gud kunngjøre hvor rik på herlighet dette mysteriet er blant hedningefolkene, det er: Kristus i dere, håpet om herlighet." (Kol 1,26-27)

Du trenger ikke noe i tillegg til Kristus!

Alt du trenger, alt du trenger, er MER AV KRISTUS! Det er svaret på all din lengsel, alle dine bønner! Jesus Kristus uttrykker Gud fullt ut! "Han er et bilde av den usynlige Gud, den førstefødte fremfor enhver skapning... Alt er det skapt ved ham og til ham. Han er før alle ting, og alt består ved ham." (Kol 1,15-17)

Kristus er Guds eikon - Guds bilde. Guds mysterium, fra før verdens grunnvoll ble lagt, er åpenbart i Sønnen!

fortsettes

Kristne ikke-voldsvitner gjennom kirkehistorien, del 2

 

Bare femten år etter utformingen av Schleitheim bekjennelsen, skrev Peter Riedemann en annen detaljert trosbekjennelse. Ansett for  å være en kjetter før han hadde feiret sin tjuetredje bursdag, hadde unge Peter Riedemann (1506-1556) et brennende ønske om kirkelige reformer. Han vandret langt fra hjemlandet og sto stadig i fare for å bli tatt til fenge og henrettet av tjenestemenn som er mistenksomme og redde for Anabaptister. I løpet av tjue- og trettiårene var han fengslet i nesten ni år.

Riedemann så ikke på seg selv som en kjetter,  men han hadde en tro og en overbevisning som ble avvist av andre. Han starter en gruppe som et alternativ til statskirken. Han trodde at hans visjon for reform uttrykte hjertet av kristen tradisjon. Riedemann prøvde å gjenerobre essensen av historisk kristendom slik den kommer til uttrykk i Skriften og i kirkens store trosbekjennelser. Han så seg selv stå i en lang rekke av sanne kristne lærere, ledere som kaller kirken tilbake til dets historiske grunnleggende lære. 

Peter Riedemann skrev en trosbekjennelse mens han satt fengslet i Hessen, Tyskland (1540-42). Ni år etter Peters død, adopterte Hutterittene hans trosbekjennelse som sin egen i 1565 og i dag brukes den tyske utgaven fortsatt av Hutterites i Vest-Canada og USA som deres teologiske guide.

Bruderhof-bevegelsen (som jeg selv har hatt kontakt med siden begynnelsen på 1970-tallet) ser også på Riedemann som en spirituell  forløper og han er referert til i Bruderhof's trosbekjennelse:: 'Vår tros grunnlag og kall'. Peter Mommsen, redaktøren av Bruderhofs kvartalsmagasin 'Plough (Plogen)' sier dette: «Da jeg vokste opp i Bruderhof (til rundt 1995) var vi fortsatt medlemmer av Hutterian Church. Vår tro forblir i utgangspunktet den samme som den gang, selv om tilknytningen ble avsluttet."

Her er noen utdrag fra Riedemanns trosbekjennelse om emnet: de styrende myndigheter og sverdet.

Om herskere kan være kristne?

"De jødiske myndigheter som var til stede fram til Kristus kom, er et symbol på det gamle riket som kommer til slutt når det nye riket begynner. Skriftene forteller oss: «Septeret skal ikke vike fra Juda før Kristus, helten, kommer." Det gamle har tatt slutt i Kristus, som nå sitter på tronen til sin far, David, og er blitt konge over alle sanne israelitter. Han har etablert et nytt regime som ikke er som det gamle og er ikke støttet av det timelige sverdet. Regimet til jødene, som inntil da var Guds folk tok slutt i Kristus, og jødene hadde sitt regime tatt fra dem. Dette betyr det i Kristus,det gamle regimet skal ikke være mer, men Kristus alene vil herske over kristne med sitt åndelige sverd. Makten til det verdslige sverdet er tatt frajødene og gitt til hedningene. Denne endringen viser at Guds folk skal ikke bruke det verdslige sverdet eller styremed det. I stedet bør de ledes og styres av Kristi ånd alene. Dette er rettet til hedninger, Dette innebærer at hedningene og de vantro er de som ikke underkaster seg Kristi ånd og vil derfor bli straffet og disiplinert med sverd. Så vi ser at statlig myndighet har sitt sted utenfor Kristus, ikke i Kristus."

Guds fulle velsignelse er i Kristus vår Konge, og Han selv er velsignelsen. Derfor ble alt som blir gitt i vrede må ta slutt i Kristus. Den har ingen plass i Kristus. Regjeringsmyndighet ble gitt i vrede, så det kan ikke finne et sted i Kristus eller være en del av ham.

Ingen kristen er en hersker, og ingen hersker er en kristen, for velsignelsens barn kan ikke være vredens tjener. I Kristus brukes ikke timelige våpen. I stedet, åndelige våpen brukes på en slik måte at mennesker verken fortjener eller trenger metodene for straff eller disiplin som brukes av verden.

Ingen kristen kan være hersker i det verdslige samfunnet."

Krigføring

Kristus, Fredsfyrsten, har forberedt et rike for seg selv, nemlig kirken, og har vunnet detterike ved å utøse sitt eget blod. Derfor har all verdslig krigføring i dette riket har kommet til en slutt. …Noen vil kanskje si at David, som var elsket avGud, gikk til krig, og det samme gjorde andre helgener; altså når krig er rettferdiggjort, kan vi gjøre det samme. Men vi sier nei til dette. David og de andre hellige dro til krig, men vi burde ikke gjøre det, fordi Kristus vil at vi skal handle slik han gjorde da han led med tålmodighet og ventet på at Gud skullegjengjelde det onde. Jesus sa: «Det ble sagt til folketfra gammelt av: «Et øye for et øye og en tann for en tann», men Jeg sier dere, ikke stå imot det onde.» Her lager Kristus forskjell. Det er ikke nødvendig med mange ord, for det er det klart at kristne ikke kan ta del i krig eller hevne seg  selv. Den som gjør det, forlater og fornekter Kristus og er utro mot Kristi natur."

- James Landis, Anabaptist Voice, høsten 2020/Norsk Oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Mysteriene som ble åpenbart, del 1

Ordet 'hemmelighet' eller 'mysterium' forekommer 28 ganger i Det nye testamente. Det kommer av det greske ordet 'mysterion' som betyr 'å lukke' i betydningen 'lukke øynene'. Ordet brukes av både Jesus og apostlene Paulus og Johannes. Pinsenestoren og bibellæreren Egil Strand har dette å si om ordet 'mysterion': "I NT brukes 'mysterion' om en guddommelig sannhet eller plan som tidligere har vært skjult, og so intet menneske av seg selv har kunnet få innsikt i og som derfor må åpenbares. Når tiden er inne åpenbarer Gud denne hemmelighet, som dog fremdeles er skjult for andre enn de troende." (Egil Strand: Håndbok til Det nye testamente. Filadelfiaforlaget, side 334)

I denne artikkelserien skal vi avdekke flere av disse hemmelighetene eller mysterier, og jeg ber om at det må bli til velsignelse for mange.

Men først litt mer om begrepet 'hemmelighet' fra et bibelsk perspektiv: 

I den greske oversettelsen av Det gamle testamente - Septuaginta - brukes ordet 'mysterion' hele åtte ganger i Dan 2. Der blir order oversatt fra det arameiske ordet 'raza', for eksempel i Dan 2,28: "Det er en Gud i himmelen som åpenbarer hemmeligheter. Han har kunngjort kong Nebukadnesar hva som skal skje i de siste dager." I Det gamle testamente brukes også et annet ord for 'hemmelighet', og det er det hebraiske ordet 'sod'. Det kan oversettes med 'hemmelig råd', og brukes 22 ganger. I Jobs bok heter det for eksempel: "Var du tilhører i Guds hemmelige råd, tilranet du deg visdom der?"

Flere av Guds planer holdes skjult i Det gamle testamente, men åpenbares i Det nye testamente.

Jesus er selv inne på dette i sin undervisning i Matt 13,35: "... jeg vil fremsi det som har vært skjult fra verdens grunnvoll ble lagt." I Salme 78 sier salmisten Asaf: "Jeg vil åpne min munn med billedspråk, og jeg vil la det strømme fram gåtefulle ord fra gammel tid. Det vi har hørt og vet, det våre fedre har fortalt oss, det vil vi ikke skjule for deres barn. For den kommende slekt vil vi kunngjøre Herrens pris..." (v.2-4a) Apostelen Paulus er inne på det samme: "Dette mysteriet har vært skjult fra evighet av og gjennom alle slekter, nå er det blitt åpenbart for hans hellige ..." (Kol 1,26/Norsk Bibel revidert 2007)

I Det nye testamente omtales ordet 'mysterion' i tre betydninger:

1. Det er hemmelighetene knyttet til det Jesus kaller "himmelrikets hemmeligheter": "Han svarte og sa til dem (disiplene): Fordi dere er det gitt å få kjenne himlenes rikes mysterier, men dem er  det ikke gitt." (Matt 13,11)

2. Så omtaler apostelen Paulus det han kaller: "Guds mysterier" eller "hemmeligheter", jfr 1.Kor 4,1. Til disse mysterier hører:

a) Guds hemmelighet, som er Kristus, jfr Kol 2,2

b) Kristusmysteriet, jfr Ef 3,4

c) Mysteriet som haandler om Israels delvise og midlertidige forherdelse.jfr Rom 11,25

d) Mysteriet om menighetens forvandling, jfr 1.Kor 15,51

e) Guds viljes mysterium, jfr Ef 1,9-10

f) Evangeliets mysterium, jffr Ef 6,19

g) Mysteriet 'Kristus i dere', jfr Kol1,27

h) Troens mysterium, jfr 1.Tim 3,9

i) Lovløshetens hemmelighet, jfr 2.Tess 2,7

j) Gudsfryktens mysterium, jfr 1.Tim 2,16

3. Mysteriene som ble avdekket for apostelen Johannes 

fortsettes

Kristne ikke-volds vitner gjennom kirkehistorien, del 1

Overgitte tilhengere av Jesus som mente å sette læren i Det nye testamente ut i livet, har alltid forstått at bruken av vold definerte grensen mellom verdens riker og Kristi rike.Gudsrikets kristne tok aldri til orde for fysisk avstraffelse av kjettere eller kriminelle eller deltok i kriger.

Denne artikelen forteller om tre forskjellige historiske grupper som trodde på et skille mellom staten og kirken så vel som praksisen med ikke-vold.

LOLLARDENES VITNESBYRD

Lollardene var tilhengere av det 14. århundre engelsk religiøs reformator, John Wycliffe. De mente at kirken skulle hjelpe mennesker til å leve et liv av evangelisk fattigdom og etterligne Jesus Kristus.

"Lollard" var det populære nedsettende kallenavnet gitt til de uten akademisk bakgrunn, eller som knapt hadde noen utdannelse i det hele tatt. Oversettelsen av Bibelen til engelsk var en betydelig inspirasjonskilde for denne bevegelsen.

Det var ingen "Ledende Lollard" eller organisatorisk hierarki. Snarere var Lollardene ganske enkelt folk bundet sammen av en felles tro. I 1395, elleve år etter John Wycliffes død, skrev noen ut De tolv Konklusjonene til Lollardene.

Følgende er flere utvalg fra de tolv Konklusjoner som er relevante for vår studie:

Geistlige i sekulære kontorer

"En konge og en biskop, alt i én person, en høykirke tjenestemann og rettferdighet i timelige saker, et medlem av presteskapet og en offiser i verdslig tjeneste sørger alltid for dårlig styre både i det himmelske og det jordiske. Konklusjonen er åpenbar: Timelige og åndelige saker skal ikke blandes. Derfor tenker vi, Guds agenter at alle slags kirkefolk, både høye og lave, bør være fullt unnskyldt for midlertidig embete og være opptatt med åndelige saker og ingenting annet."

Krig, kamp og korstog

"Drap ved kamp eller ved lov for timelig eller åndelig årsak er uttrykkelig i strid med Det nye Testamentet, som er en nådens lov og full av barmhjertighet. Konklusjonen bevises åpent av Kristi forkynnelse her på jorden. Han lærte oss å elske og ha barmhjertighet med hans fiender og ikke drepe dem. Årsaken er denne: Når menn kjemper, ved det første slaget, brytes nestekjærligheten, og hvis en dør av veldedighet, er han på hovedveien til helvete. Men vi kjenner loven om barmhjertighet, det er Det nye Testamentet, som forbød alt drap."

Lollardene forsto at Kristi rike var ikke et tidsmessig politisk rike og at vold definerte forskjellen mellom det åndelige og de timelige riker.

John Wycliffe (ca. 1330-1384), var en Oxford-professor, som utviklet en rekke doktriner – Bibelen er den øverste myndighet, presteskapet skal ikke inneha eiendom, det er ikke grunnlag for transsubstantiasjonslæren. Han inspirerte også den første komplette oversettelsen av Bibelen på engelsk. Trettien år etter Wycliffes død, gravde Den romersk-katolske kirken opp liket hans, brant det, og kastet asken hans i elven Swift. 

VITNESBYRDET TIL DE SVEITSISKE BRØDRE

To hundre og trettito år etter Lollardenes Konklusjoner i England (1527), samlet De sveitsiske brødrene (Døperne) seg i hemmelighet med stor risiko for deres liv i den sveitsiske fjellandsbyen Schleitheim. De brødrene som deltok, ble enige om en skriftlig uttalelse de ga tittelen 'Broderlig enhet blant en gruppe av Guds barn'. Den besto av syv artikler. Disse syv artiklene ble kjent som Schleitheim-bekjennelsen og opprettholdes fortsatt av mange anabaptistiske kirker i dag. 

Schleitheim-bekjennelsen har mye å si om to viktige poeng, adskillelse og bruk av sverdet. Her er omorganiserte utdrag fra bekjennelsen:

Separasjonen av de frelste

"Det skal være en adskillelse fra det onde og fra ondskapen som djevelen plantet i verden... For oss er Herrens befaling tydelig når han oppfordrer oss til å være atskilt fra det onde. Fra dette bør vi lære at alt som ikke er forent med vår Gud og Kristus kan ikke være annet enn en vederstyggelighet som vi bør sky og flykte fra. Med dette menes alle papistiske og antipapistiske verk og gudstjenester, møter og kirkebesøk, drikkehus, borgerlige anliggender, forpliktelsene gjort i vantro … Fra alt dette skal vi skilles og ikke ha del i det med dem for det er ikke annet enn en vederstyggelighet, og de er årsaken til at vi blir hatet for vår Kristus Jesus.

Det legges merke til at det ikke er hensiktsmessig for en kristen å tjene som sorenskriver på grunn av disse årsakene: Regjeringsmagistraten er iht kjødet, men den kristnes er i henhold til Ånden. Verdensmennenes hus og boliger forblir i denne verden, men de kristnes boliger er i himmelen; deres statsborgerskap er i denne verden, men den kristnes statsborgerskap er i himmelen; våpnene til deres konflikt og krig er bare kjødelig og mot kjødet, men den kristnes våpen er åndelige, mot djevelens festningsverker. Verdensmennene er bevæpnet med stål og jern,men de kristne er bevæpnet med Guds rustning, med sannhet, rettferdighet, fred, tro, frelse og Guds ord." 

Vedrørende sverdet

Sverdet er ordinert av Gud utenfor fullkommenheten av Kristus. Det straffer og dreper de ugudelige, og vokter og beskytter det gode. Sverdet er nå ordinert til å brukes av de verdslige sorenskriverne, men i Kristi fullkommenhet kan bare forbudet brukes til å advare syndere uten å drepe kjødet. Derfor vil det også utvilsomt falle fra oss de ukristne, djevelske maktvåpen — som f.eks sverd, rustning og lignende. Det spiller ingen rolle om de brukes til å forsvare ens venner eller mot ens fiender, verdslige våpen er fortsatt utenfor  Kristi fullkommenhet på grunn av kraften til Kristi ord, som sa: "Stå ikke den onde i mot."

De sveitsiske brødrene (anabaptistene) forsto det. Kristi rike var ikke et politisk, jordisk kongedømme. De forkynte også at man ikke kunne være del av begge riker og det ene store skillet mellom to riker var bruk av fysisk makt. Anabaptistene betalte en fryktelig pris for konfiskering av varer og landområder, fengsling, tortur og død for deres dedikasjon til prinsippet om at de skulle gå og leve ut evangeliet og sette læren ut i livet. Deres enestående hengivenhet til Guds rike, og deres klare avslag på å blande deres praksis med menneskenes bud og riker og verden brakte ned både embetsmennenes, kirkens og statens vrede. 

fortsettes

Gud gjør under i dagens Ukraina - gripende bønnesvar

I går leste jeg følgende gripende historie fra Ukraina. Den berørte meg så sterkt at jeg måtte oversette den til norsk:

Den nåværende krigen i Ukraina illustrerer hvordan Guds folk risikerer mye for å bære mat og medisiner inn i krigssoner. De forkynner også for sultne flyktninger og deler evangeliet om fred og helbredelse. Anya Hursh forteller denne historien:

"Frykten hang over byen Rubehnoye. Livet under russisk okkupasjon er tøft, spesielt for de troende. De blir sett på som en trussel mot russerne. Spesielt pastorer blir utsatt. Det var de som holdt motet oppe i folket og de ukrainske soldatene. De tilbød håp og mot når den russiske hæren ønsket å se dem slått og håpløse.

En natt slo åtte berusede soldater inn døren til Vladimir og Tanyas hjem. Med sinte rop og høye forbannelser dro de ham bort for å skyte ham. Vladimir var ikke redd for å dø. Ved nesten fylte 70 år hadde livet hans vært fulltog tilfredsstillende.

Men han tenkte på sin kone hjemme og på kirken han var pastor for. Skulle han ha forlatt området tidligere? Var det lille gode han hadde vært i stand til å gjøre de siste ukene verdt det? Han trodde det. Han hadde kjent risikoen, men det hadde han valgt å bli. Han hadde kunnet hjelpe, oppmuntre og utgjøre en liten forskjell i mørket som dekket byen.

Mange tanker for gjennom hodet hans, mens han sto der med hendene bundet bak ryggen og ventet på slutten. Plutselig skjønte han noe har skjedd. Han så på soldatene som hadde tatt ham til fange. Pistolen ble rettet mot ham. Soldaten trakk i avtrekkeren, men ingenting skjedde. "La meg prøve," sa en annen soldat. Han strakte seg etter pistolen hans og siktet. Igjen,men ingenting skjedde.

«Kvinnfolk,» sa Vladimir, «dere vil drepe meg. Hvis jeg dør, vil alt ordne seg for meg. Jeg er klar til å møte Gud. Jeg går rett til himmelen. Men jeg er bekymret for deg! Er du klar til å møte Gud?"

En urolig stillhet fylte nattluften. "Kan jeg be for deg?" spurte han. Vladimir ventet ikke på svar, men falt på kne og begynte å gå i forbønn for soldatene rundt ham. Han ba ikke for sin egen sikkerhet; han visste at han var klar til å reise hjem til Gud. I stedet bønnfalt han Gud om å være barmhjertig med disse unge soldater, for å vise dem hva de var gjør, og for å hjelpe dem å finne frelse. På og på han ba. Plutselig skjønte han at han ikke var det ber alene.

Han kjente igjen stemmen til en russisk soldat og sa: "Herre, vær meg en synder nådig! Tilgi meg, Herre!" Han lyttet som soldaten brutalt bekjente sine synder og ba Gud om tilgivelse. Grunnen under dem ble hellig mens de ba sammen, en ukrainsk pastor og en russisk soldat. De sto på beina som brødre.

"Du kan gå hjem," sa soldatene. "Vi vil ikke skyte deg likevel."

- Menno Knight, Anabaptist Voice, Fall 2022/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

14- Menno Knight, Anabaptist Voice, Fall 2022/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Hellige følgesvenner: Brigit av Kildare og tradisjonen med en sjelevenn, del 2

Hva kan vi så lære av Brigit av Kildare, som jeg skrev om i forrige artikkel, om betydningen av å ha en 'anam cara', en 'sjele-venn'? Irene hadde i det tidlige århundre av den kristne æra et hjertevarmt uttrykk for et helt spesielt vennskap: anamchara. 'Anam' betyr 'sjel', 'cara' er et ord for vennskap. Bokstavelig talt kan dette ordet derfor oversettes med 'sjelens venn'. Sjelen refererer i keltisk og bibelsk betydning  til det 'totale selvet'. Ordet refererer ikke til en del av en person, en åndelig del, slik det er vanlig i gresk tenkning, som deler det åndelige fra det materielle. 'Sjelen' refererer ifølge den keltiske tradisjonen til hele personligheten, åndm sjel og kropp. En 'anamchara' er derfor en person du kan snakke om praktiske ting, avsløre personlige forhold for, og det som har med det åndelige livet å gjøre, fordi livet er helt, ikke stykkevis og delt. Det ene påvirker det andre.

En sjelevenn er en medvandrer som følger en person gjennom livet. Det er en som har fått smake livets realiteter, og som derigjennom har ervervet seg åndelig visdom, som han eller hun, gir videre til andre. Vedkommende er først og fremst en god lytter, og som gjennom sitt levde liv, mer enn gjennom sine ord, gir retning videre.

Fra den keltiske tradisjonen har vi fått historien om en av fostersønnene til Brigit kommer til henne for å kunne tilbringe litt tid sammen med henne i Kildare. Når Brigit ber åpenbarer Den Hellige Ånd for henne at sjelevennen til hennes fostersønn helt plutselig var død. Brigit ga da det råd at han straks skaffet seg en ny sjelevenn, så raskt det kunne la seg ordne. Så viktig ble dette ansett å være.

Men i følge den keltiske kristne tradisjonen har man ikke bare jordiske sjelevenner, men også himmelske. Mennesker som har gått i forveien for oss, og som vi minnes på grunn av deres levde liv og eksempel, akkurat slik som Hebreerbrevets forfatter oppfordrer oss til å gjøre: "Husk veilederne deres, de som har talt Guds ord til dere! Legg merke til den utgang deres livsferd fikk, og følg etter dem i deres tro." (Hebr 13,7)

En sjelevenn i kristen tradisjon er først og fremst en med-vandrer. Overfor han eller henne blir jeg ansvarliggjort, sett, bekreftet, disippelgjort, et sted å gråte, et sted for den gode latteren. 

Har du en sjelevenn, en medvandrer? Hvorfor ikke? Hhva gjør du for å skaffe deg en?

fortsettes

De to profetiske vitnene i den antikristelige tiden

Det er ikke bare de 144.000 beseglede jødene som har sitt spesielle vitneoppdrag i den antikristelige tidsepoken som ligger foran oss, på tilsammen syv år. I sine syner så seeren Johannes to profeter . Deres virketid er tre og et halvt år: "Og jeg vil gi mine to vitner å profetere i ett tusen to hundre og seksti dager, kledd i sekk." (Åp 11,3) Mens de 144.000 beseglede er vitner i den første halvdelen av Daniels 70. årsuke, så er disse to profetene Herrens spesielle budbærere i den andre, og mest intense av den antikristelige tidsepoken i menneskehetens historie. Disse to profetene blir ikke bare godt likt. Etter ar de blir drept skjer dette, ifølge Johannes: "Og de som bor på jorden, skal glede seg over dem og fryde seg, og de skal sende gaver til hverandre, fordi disse to profetene var til plage for dem som bor på jorden." (Åp 11,10)

Det har alltid kostet noe å proklamere og stå for Guds ord, også livet, og særlig i den kommende antikristelige tiden. Jeg merker meg disse ordene: "fordi disse to profetene var til plage for dem som bor på jorden2. De representerte en motkultur, det diamentralt motsatte av det antikristelige regimet. De to profetene forkynte sannheten i en løgnens tid. Da er omkostningene store. Men når det antikristelige systemet ser på oss som en plage, da er vi på rett vei - den smale, om fører til livet.

De to profetene virker altså i det som med rette kan kalles det mørkeste tidsrommet i verdenshistorien. Jesus beskriver denne antikristelige tidsperioden slik i sin eskatologiske tale: "For da skal det bli en trengsel så stor som det ikke har vært fra verdens begynnelse til nå, og heller ikke mer skal bli." (Matt 24,21)

De to profetene har en klesstil som også vekker oppsikt. De bærer fram et domsbudsbudskap. Derfor er de som en profetisk handling i seg selv kledd i sekk. De er vitner med sine liv! Profetene i Den gamle pakt bruke gjerne dette dramatiske virkemidlet, og Jesus er inne på denne sørgedrakten når han uttaler et ve-rop over flere navngitte byer i Israel:. "... da hadde de for lenge siden omvendt seg og kledd seg i sekk og aske..." (Matt 11,21)

Dette er en helt spesiell tid for Israel og "den hellige by". Jerusalem skal være "nedtrådt" av hedningefolkene i "førtito måneder". Det er tydelig at på denne tiden er det tredje Tempelet gjenreist, siden Tempelet er nevnt i det første verset av kapittel elleve. 

De to profetene har fått en spesiell salvelse og utrustning for dette særskilte oppdraget: å være Guds talerør i den antikristelige tiden: "De har fått makt til å lukke himmelen, så det ikke faller regn i de dager de er profeter. Og de har makt over vannene, til å gjøre dem til blod, og til å slå jorden med alle slags plager..." (Åp 11,6)

Deres tjeneste varer en tilmålt tid. Da kan ingen røre dem: "Dersom noen vil skade dem, da går det fra munnen deres og fortærer fiendene deres." (Åp 11,5) Men når deres begrensede tid er over tillater Gud at de blir drept: "Og når de har fullført sitt vitnesbyrd, da skal dyret som stiger opp fra avgrunnen, føre krig mot em, og seire over dem og drepe dem." (Åp 11,7)  Herren tillater dette, fordi de noen dager senere skal vekkes til liive igjen, stå opp, for så å bortrykkes til himmelen: "Og etter tre dager og n halv kom det livsånde fra Gud i dem, og de reiste seg opp på sine føtter. Og stor frykt falt på dem som så dem. Og de hørte en røst fra himmelen , som sa til dem: stig opp hit! Og de steg opp til himmelen i skyen, mens deres fiender så dem." (Åp 11,11-12)

Men først skulle likene deres ligge i en gate i Jerusalem: "I tre dagerog en halv ser mennsker fra alle folk, stammer og tungemål på likene deres..." (Åp 11,9)

I mange, mange år undret profetigranskere på hvordan dette ordet kunne gå i oppgyllelse, at en hel verden kunne se likene ligge der i Jerusalem, men så kom fjernsynet og mobiltelefonen, og det er ikke så vanskelig lenger å forstå.

Hellige følgesvenner: Brigit av Kildare, del 1

Den hellige Brigit av Irland har ved sin medfølelse og åndelige visdom, kroppsliggjort den keltiske tradisjonen med sjele-vennskap. Hennes omsorg for de som led nød og generøsiteten i hennes lyttende hjerte minner oss om at Gud er veldig nær når vi pleier omgangen med en sjele-venn. Slike relasjoner overstiger både tid og sted.

Helt fra begynnelsen av hennes liv, ble Brigit, også kjent som Bride, Brigid og som Ffraid i Wales, berørt av Gud. Hennes far var konge og slave rundt året 452, og det sies at hun ble oppdratt av en lærer som i henne så en strålende datter som ville skinne på himmelhvelvingen. 

Helt fra tidlig alder hadde Brigit en sterk medfølelse for de fattige og de nødlidende.

Den Hellige Ånd var sterkt tilstedeværende i livet til Brigit. Mange fortalte historier om at de så ildtunger over hodet hennes. Når Brigit skulle motta sløret sitt og innvies til å bli nonne, og knelte ned, fremsa biskopen ordene som brukes ved en bispeordinasjon, og da hans assistent protesterte og sa at en slik bønn kunne ikke fremsies over en kvinne, svarte biskopen: "Jeg  har ikke noe jeg skulle ha sagt. Denne verdigheten er blitt gitt henne av Gud, fremfor andre kvinner." 

Brigit benytttet denne velsignelsen til å grunnlegge et kloster i Kildare. Navnet betyr 'kirken ved eika' på gammel-irsk. Dette var et kloster for både menn og kvinner. Her fikk de åndelig veiledning og undervisning av Brigit.                                                                                                                      

Overalt i Irland ble Brigit godt motatt. Hun ble anerkjent over hele Irland for sin kjærlighet til de fattige, og for sin hengivelse til Kristus og for ilden hun bar med seg fra Den Hellige Ånd. Mange opplevde også å bli helbredet - både fysisk og psykisk - ved hennes tjeneste, og hun ble også kjent for sin store gjestfrihet. Alle som kom til henne ble ønsket velkommen i Jesu navn. Ved en anledning skal hun ha utalt:

"Det er i navnet til Kristus jeg gir mat til de fattige, for Kristus bor i alle fattige."

Fordi hun selv som barn fikk sin fostring og lært opp i den kristne tro i et fosterhjem, hadde Brigit et særpreget irsk perspektiv på vennskap. Briget levde i den tradisjonen som handler om å ha en 'anam cara'.

Brigit av Kildare sa dette om en 'anam cara':

"En person uten en sjelevenn er som en kropp uten hode."

Selv ble Brigit et eksempel for Kristi vennskap med oss, som igjen er et eksempel på vennskapets betydning i våre egne liv.

I neste artikkel skal vi se nærmere på hva det vil si å ha en 'sjelevenn', en åndelig medvandrer i ens liv. 

fortsettes

Profetisk: Prisen på hvete til himmels

Avisa Klassekampen har nok en gang et stort oppslag - hele 8 sider - om verdens kornproduksjon. Denne gangen om finasspektlanter som dominerer det brennhete internasjonale kornmarkedet. Artikkelen er som en gjenklang av seeren Johannes som beskriveren en tid preget av høye priser på korn: "Et mål hvete for en denar, og tre mål bygg for en denar." En denar var dagslønnen for en arbeider på den tiden da dette ble skrevet. Da russiske tanks rullet inn over Ukrainas grenser i februar i år, begynte umiddelbart hveteprisene å stige. 

Klassekampen skriver: "De første ukene etter invasjonen galopplerte de oppover fra det ene minuttet til det neste og kunne finne på å øke ned 20 euro pr.tonn på en dag. Noen dager føyk prisene så høyt til himmels at kjøp og salg av kontrakter på råvarebørsene ble stanset. 7.mars var prisen på hvete steget til det høyeste nivået noensinne registrert."

Dagen før Klassekampens journalist skrevet denne artikkelen angrep Russland en rekke ukrainske byer med langdistanseraketter, og da registrerer markedet og hveteprisene stiger. 

Hvete er en av verdens viktigste matplanter. I kostholdet til om lag en tredel av jordas befolkning avhengig det gylne akset. Koronaepidemien sørget for å presse prisene opp, men så kon angrepet på Ukraina - verdens kornkammer. Etter invasjonen slo FN alarm. Over 300 millioner mennesker tår i fare for en hungersnød.

Nå er hvete blitt 'big bussiness'. Det handler om børs. Finansspekulanter kjøper en kontrakt på en fremtidig levering av et parti hvete, og når hveteprisen øker kan de selge kontrakten videre. På den måten kan de tjene på prisstigningen uten at en eneste sekk med hvete har skiftet hender. Den internasjonale handelen med hvete foregår for det meste ved børsene i Chicago og Paris. På børsen i Chicago står finansakktører for 82 prosent av handelen med hvetekontrakter. dette tallet har vært stabilt høyt i mange år. På hvetebørsen i Paris derimot har det vært en markant økning. I oktober 2019 var det selskaper i matindustrien som kjøpte de aller fleste hvetekontraktene og finansspekulanter sto for bare 18 prosent av handelen. Nå er situasjonen snudd helt på hodet. Så langt i oktober står finansspekulanter for 61 prosent av hvetehandelen på Parisbørsen. 

Jeg anbefaler deg å lese hele denne interessante artikkelen i dagens utgave av Klassekampen.               

Vær våkne og årvåkne!

 Hellige,

Vær bedende, våkne og tilkoblet!

Vaktmenn: ikke forlat posisjonen din på muren!

Portvakter: bemann portene!

Det er åndelig kamp i ånderiket, kamper om porter, for sjeler og for nasjoner.

Jeg har hatt tre netter med intens krigføring i drømmene mine, og Gud har gitt oss #STRATEGIEN for å VINNE!

I flere dager har jeg erklært Salme 34,2: "... pris skal alltid være i min munn."

"For vi har ikke kamp mot kjøtt og blod, men mot maktene, mot myndighetene, mot verdens herskere i dette mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet. Ta derfor guds fulle rustning på. så dere kan gjøre motstand på den onde dag og bli stående etter å ha overvunnet alt." (Ef 6,12-13)

Sjekk rustningen for å sikre at den er intakt.

Kampen, seieren tilhører Herrens hus.

2 Krønikebok 20:15

Og han sa: «Hør, alle Juda og Jerusalems innbyggere og kong Josafat: Så sier Herren til dere: Frykt ikke og vær ikke redd for denne store flokken, for kampen er ikke din, men Guds.

Ordspråkene 21:30, NIV

Det er ingen visdom, ingen innsikt, ingen plan som kan lykkes mot Herren.

Ordspråkene 21:31, NLT

Hesten er beredt til kampens dag, men seieren tilhører Herren.

Juda (PRIS), STÅ OPP!

Gud velsigne deg.

- Anne Janssens/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Russland angriper Ukrainas sivile energi-infrastruktur - baptister advarer mot ny flyktningekrise

Ukraina (MNN) – Ukrainas president Volodymyr Zelenskyy sier russiske angrep har ødelagt 30 prosent av landets kraftstasjoner. Droner fra Iran har spilt en stor rolle i angrepene.

I løpet av helgen drepte angrepene minst 62 ukrainske sivile. Ukrainas regjering har bedt USA og andre allierte om avanserte luftvernsystemer.

Eric Mock som representerer Slavic Gospel Association sier: «Nå setter vinteren inn, og vi må regne med at ødeleggelsen av den elektriske varmeinfrastrukturen, vil føre til at vi ser en ny bølge av flyktninger på flukt. For det er ingen måte å holde seg varm om vinteren.»

Russlands strategi har endret seg mot å bombe sivile mål. Mock sier: "Områdene som blir rammet er fra elektriske anlegg til oppvarmingsinfrastruktur til leilighetsbygg. De ser ikke ut til å være militære mål.»

Putin utnevnte nylig en mann ofte kjent som "General Harmageddon" til å lede Ukraina-invasjonen. Han er kjent for sin brutale taktikk mot sivile.

Han ble utnevnt like etter sabotasjen av Krim-broen 8. oktober. Broen fungerte som en viktig militær forsyningsvei for russiske styrker.

Mock ber leserne om å be for mennesker som er skadet av angrepene. «Tenk deg å stå i en av disse landsbyene og se tapet av sivile liv. Jeg mottok et bilde i dag fra en liten landsby i Donetsk og Zaporizhzhia-regionen. Vi har tjent der. Jeg har vært der selv mange ganger. Det var eksplosjoner på den sentrale markedsplassen som drepte mange mennesker.»

Lokale kirker betjener de som lider og trenger. Mock sier: "Guds kjærlighet, barmhjertighet, medfølelse og nåde har blitt vist gjennom disse menneskene."

Slavic Gospel Association ble etablert av russisk-amerikanske baptister i 1934.

Kilde: Mission Network News/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Litt mer utfyllende om de 144.000 beseglede og en ny generasjon

I går skrev jeg om at Gud vil reise opp en ny generasjon jøder som vil være Herrens spesielle vitner under et fremtidig antikristelig regime. Det er de som omtales av seeren Johannes som de 144.000 "av alle Israels barns stammer" (Åp 7,4) Det er en helt spesiell fremtidig tidsepoke vi snakker om. Staten Israel har på denne tiden inngått en avtale med Antikrist: "Han skal stadfeste en pakt med mange for en uke. Midt i uken skal han bringe matoffer og slaktoffer til å opphøre. På styggedommens vinger skal ødeleggeren komme..." (Dan 9,27) 

Disse 144.000 har Gud satt sitt segl på: "... vi har satt et segl på vår Guds tjenere i dderes panner." (Åp 7,3). Hva dette seglet er får vi vite i Åp 14,1: "De hundre og førtifire tusen, som hadde Lammets navn og dets Fars navn på sine panner." Dette seglet symboliserer at de er Guds eiendom. Deres særskilte kall beskrives på følgende måte: "Det er de som ikke har gjort seg urene med kvinner, for de er som jomfruer. Det er de som følger Lammet hvor det går. De er kjøpt fra menneskene til en førstegrøde for Gud og Lammet. I deres munn er ikke funnet løgn. De er uten lyte." (Åp 14,4-5) De beskrives både her, i vers 4 og i vers 3 som "kjøpt", henholdsvis fra menneskene og fra jorden, og de står på "Sions berg" sammen med Guds Lam (Åp 14,1) og de er de eneste som i denne antikristelige tiden som kan synge Lammets sang, jfr Åp 14,3) Det er snakk om en helt ny sang, i følge Johannes.

Denne beseglede skaren av jøder omtales også av profeten Jesaja, og her beskrives også deres oppgave: "Jeg vil gjøre et tegn på dem og sende noen av de unnkomne blant dem til hedningefolkene, til Tarsis, Pul og Lud, bueskytterne, til TTubal og Javan, til de fjerne kyster som ikke har hørt gjetordet om meg og ikke sett min herlighet. Og de skal kunngjøre min herlighet blant hedningefolkene." (Jes 66,19)

De 144.000 står for sannheten i Villdyrets eller Antikristens tid. De går ikke på kompromiss med Guds ord.   Det å høre dem til føre til at mennesker blir omvendt, og til slutt føre til at "hele Israel skal bli frelst" (Rom 11,26).

De 144.000 kjennetegnes først og fremst av dette: "de følger Lammet hvor det går". (Åp 14,4)

Den neste generasjonen og mysteriet om de 144.000 beseglede

Det siste halvannet året har jeg vært spesielt opptatt av 'den neste generasjonen'. I første rekke 'den neste generasjonen' forbedere. Derfor er jeg så opptatt av å gi videre det min generasjon har lært om bønn videre til andre. Bønnebevegelsen opplever et tidsskifte, hvor stadig flere ungdommer 'kommer på banen' og i enkelte tilfeller 'overtar' for den generasjonen jeg tilhører. Da sier jeg bare: 'Mer Herre!'

Så har jeg den senere tiden blitt opptatt av at Johannes i sine syner så en ny generasjon jøder reist opp av Herren under det kommende antikristelige regimet.Den ber jeg fram. Den profetiske seeren Johannes omtaler dem to ganger i Åpenbaringen, i kapittel syv og fjorten. Flere har gjennom tiden spekulert på hvem disse 144.000 er, men det trenger vi ikke lure på, for Skriften har allerede svart på det! "Det var hundre og førtiffire tusen av alle Israels barns stammer", og så nevnes Israels barns stammer ved navn, jfr Åp 7,4-9. Og de nevnes som en særskilt gruppe, for i neste verset nevner Johannes den store skaren som ingen kan telle fra alle verdens nasjoner som er blitt frelst. Så de 144.000 er jøder, uten tvil. De representerer en endetidsgenerasjon som Gud vil reise opp i nær fremtid!

Gud er så lidenskapelig opptatt av unge mennesker at han i endetiden vil besegle 144 000 rene unge troende fra den siste generasjonen som spesielle vitner for ham: «Da så jeg, og se, Lammet sto på Sions berg, og med ham var 44.000 som hadde sitt navn og sin Fars navn skrevet på sine panner.» (Åpenbaringen 14:1)

Når mørket stiger opp og nærmer seg endetiden, hvor mye lenger har vi? Kanskje 50 generasjoner til, men kanskje bare 50 år ... kanskje enda mindre. Denne neste generasjonen er nøkkelen, og det er derfor Satan ønsker dem så gjerne. Likevel vil Gud ha dem mer og har planer om å reise dem opp for å oppfylle deres skjebne.

Dette er en generasjon jøder som går 'all in for Jesus': "Det er de som ikke har gjort seg urene med kvinner, for de er som jomfruer. Det er de som følger Lammet hvor det går. De er kjøpt fra menneskene til en førstegrøde for Gud og Lammet. I deres munn er det ikke funnet noen løgn. De er uten lyte." (Åp 14,4-5)

De 144.000 beseglede, med Guds navn på sine panner er vitner, og djevelen hater dem. Derfor er Den onde ute etter den, og vår oppgave er å be for denne nye generasjonen før den fremstår.

Livet er dyrebart

Livets skjønnhet og det som er dyrebart ved det er nært knyttet til dets skjørhet og dødelighet. Det kan vi oppleve hver dag – når vi tar en blomst i hendene, når vi ser en sommerfugl danse i luften, når vi kjærtegner en liten baby. Skjørhet og begavelse er der i begge deler, og vår glede er forbundet med begge.

- Henri Nouwen/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

I djup takknemlighet til Gud og mennesker - nye seminartilbud

Jeg kjenner på en djup takknemlighet, både til Gud og til mennesker, for at jeg til tross for smerter, fysisk begrensning og ustøhet har vært i stand til å gjennomføre de taleoppdragene jeg har hatt så langt i høst. Jeg har talt i gudstjenester i Toten frikirke to ganger, en gang i Gardermoen kristne fellesskap, en gang i Sannhetens Ord Bibelsenter, i Hamarkirken og nå gjenstår tre gudstjenester i Brumunddal baptistkirke og to møter i Normisjon i henholdsvis Lillehammer og Gjøvik.

Med Parkinson og andre store helseutfordringer er dette ingen selvfølge. Stor takk til alle disse menighetene som våger å ha en skjelvende predikant i rullestol på besøk. Gjennom dertte har jeg fått erfare sannheten i ordene fra 2.Kor 12,9: "Men han sa til meg: Min nåde er nok for deg, for min kraft fullendes i skrøpelighet..."

Nå er jeg spent på om noen vil ha besøk av meg i vårsemesteret 2023? Jeg har fortsatt seminarer om ulike tema, og taler i gudstjenester og møter i alle kirkelige sammenhenger.

Nytt seminaartilbud i 2023: 

                                                                                                                                                                     1. Et liv i bønnens gode rytme - om tidebønnene og Jesusbønnen

2. Et liv i etterfølgelse - om radikalt Jesusliv i lys av Bergprekenen