Klokken var ganske nøyaktig 0440 natt til torsdag. Jeg står på badet hjemme i huset vårt etter å ha tilbrakt noen timer i bønn for en kjær venn som ligger på sykehuset. Da hører jeg svakt noen forsiktige støt i en shofar. Så kommer en fanfare, en rekke støt etter hverandre. Så blir det stille. Veldig stille. Jeg går tilbake til sengen min. Legger meg i djup æefrykt. Det er som om støtene i shofarene har innevarslet noe nytt, et skifte i åndsatmosfæren. Jeg vet ikke hvor lyden kommer fra, men den er tydelig. Det er helt stille ellers i huset, og ingen av naboene blåser i sjofarer! Lyden av shofaren var stillferdig. Du måtte lytte etter den. Og den lød i nattemørket.
Jeg har vært i tvil om jeg skulle dele dette. Kanskje er det for personlig. Men i dag, da jeg søkte Herrens ansikt, fikk jeg visshet for at jeg skulle dele dette. Det er noen flere enn meg som trenger å høre disse ordene.
Det finnes "høytider, dager og år" ikke bare i det naturlige, men også i det åndelige. (1.Mos 1,14) Andre oversettelser oversetter 'høytider', med 'årstider'. Sesonger. Spesielle tider.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar