Et 'eshel' hvor hverdagsligheten møter guddomeligheten

Historien om Abraham som får besøk av Guds engler Mamres terebintelund har levd med meg en god stund nå. Moses beskriver det så blendende vakkert: "Så åpenbarte Herren seg for ham i Mamres terebintelund, en gang han satt i teltdøren midt på heteste dagen. Han løftet sine øyne, og se, tre menn sto foran ham. Da han så dem, løp han dem i møte fra teltdøren, bøyde seg til jorden og sa: Herre, dersom jeg har funnet nåde for dine øyne, så ber jeg deg, gå ikke din tjener forbi! La oss få hente litt vann så dere kan få vasket føttene, og hvile dere her under treet. La meg hente et stykke brød så dere kan styrke dere før dere drar videre..."(1.Mos 18,1-5)

Abraham får besøk av Herren, og det første han tenker på er vann, mat og hvile. Dette sier ikke bare noe om gjestfriheten blant folkene i Midt-Østen, men mye om måltidets og den gode samtalens plass i den hellige historien. 

Jødiske forskere har i følge den jødiske organisasjonen Chabad funnet ut at Abraham "etablerte en eshel, som vismennene tolker som enten en frukthage for å fø veifarende eller et faktisk gjestgiveri. I tillegg til å mate folk og sørge for at de hadde vann å drikke mens de gikk gjennom ørkenen, ville Abraham også lære dem å takke G‑ d for gaven de hadde hatt, og sørget dermed for at G-d ble kjent vidt og bredt." 

Det er mange djupe lag i denne historien om Abraham og englene, og jeg skal ikke gjøre noe forsøk på å kommentere dem - bare dette! Vår tid trenger en 'eshel', møtesteder der hverdagsligheten møter guddommeligheten, hvor det er plass for undringen, og den gode lange samtalen. Samtalen som trosformidler har lenge vært undervurdert.