Paulus sitter i storbyen Korint. Vi skriver omlag år 57 etter Kristus. Han forfatter selve kronjuvelen av sine apostoliske brev, brevet til den kristne forsamlingen i keiserhovedstaden. Han forundrer seg over Guds uutgrunnelighet. Guds ledelse og Hans veier og forsøker å sette ord på dette: "... hvor usporlige er hans veier" (Rom 11,33) eller "ufattelige", for å sitere 2011-ooversettelsen.
Gud er ikke til å bli klok på! Noe av det ufattige med Ham er at Han kan bruke ting i livene våre vi ikke forstår!
Ikke alle stormer kommer for å ødelegge livet ditt, noen rydder veien for deg!
"For vi vet at ALLE TING samvirker TIL GODE for dem som elsker Gud." (Rom 8,28)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar