November er en utfordrende måned. Landskapet er ikke lenger svøpt i sin fargesprakende kappe, men er fargeløst og grått og trærne spriker med tomme, svarte greiner. Der er ofte rått og vått og tåka siger innpå husene. November er ikke måneden jeg velger meg. Men den hører med den også i den syklusen som kalles et år. Og er nødvendig for helheten. For at livet skal være helt. Slik også hva angår det åndelige. Dette er ikke en tid for yrende liv og vekst, men for modning. For de langsomme dagene. For reflekjonen.
Jeg har tenkt mye på hvordan mange av oss 'setter i gang igjen' etter koronatiden! Det er som om vi har så mye å ta igjen, som om alt haster. Det er likevel så mye vi ikke må! November er måneden da vi blir ribbet for alt overflødig.
Hvor lang tid tar det ikke å lære 'å være' fremfor 'å gjøre'. Rastløsheten er en stor utfordring for det åndelige livet. Som kristen må vi lære oss til å sitte, før vi kan stå og gå!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar