Dette synspunktet kan ha mye for seg. Det ser man ved selvsyn om man ser nærmere på den. Takket være en god venn er jeg så heldig å ha et eksemplar av Oslo-Sidduren, og der kan man lese - og be - den på godt norsk! Da merker man også godt sammenhengen.
Amida-bbønnen var kjent i sin muntlige form på Jesu tid, selv om den ikke var skrevet ned. Det skjede først senere i det første århundret. Den lærde David Bivin hører også med blant de som tror at 'Herrens bønn' er "tilsynelatende en forkortet versjon av Amida-bønnen."
Som jøde følte Jesus seg hjemme i den jødiske bønnetradisjonen, ikke minst i den jødiske tidebønns-tradisjonen med å be Tehillim - eller Salmene. Det er fra jødene vi kristne har tradisjonen med å be salmene i Salmenes bok.
Noen av kirkefedrene antyder at Evangeliet etter Matteus - hvor vi finner Fadervår beskrevet - opprinnelig ble skrevet på hebraisk. En av dem var Papias av Hierapolis fra det første århundre: "Matteus komponerte sin historie kledd i den hebraiske dialekt, og enhver oversatte den som han var i stand til." I det fjerde århundre sa Jerome, en berømt bibeloversetter fra hebraisk til latin: "Den første evangelisten er Matteus, tolleren, hvis etternavn var Levi. Han publiserte sitt evangelium i Judea på hebraisk."
fortsettes
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar