Profetiske ord fra bønnekonferansen på Karmelfjellet i 1986, del 2: Gud vil ryste nasjonene!

I forbindelse med denne samlingen av forbedere oppe på Karmelfjellet i påsken i 1986, kunne Clifford Hill fra Storbritannia, fortelle deltagerne at han hadde sett et merkelig værfenomen med to skybanker som beveget seg over himmelen i motsatte retninger: en hvit bank som kom fra øst og en mørk bank som kom fra vest. De møttes rett over Karmelfjellet, noe som resulterte i en periode med virvlende uro på himmelen.

På det tidspunktet trodde han at Gud hadde talt til ham og sa at verden beveger seg inn i en periode med enestående uro og han ble trukket til profetien i Haggai 2,6-7: "For så sier Herren, hærskarenes Gud: Enda en gang, om en liten stund, vil jeg ryste himmelen og jorden, havet og det tørre land. Jeg vil ryste alle folkene, slik at alle folkenes lengsel skal komme, og jeg vil fylle dette huset med herlighet, sier Herrren, hærskarenes Gud."

En rekke av de 153 lederne som var samlet på Karmel, ble også gitt profetiske ord der vi anerkjente at Gud advarte oss om en kommende tid med internasjonal uro. Dette førte oss til å studere Hebreerne 12:26-29 hvor profetien til Haggai gjentas og er knyttet til Guds kommende rike.

Vi visste at Hebreerbrevet ble skrevet sent i det første århundre e.Kr., slik at denne profetien fortsatt var i fremtiden på slutten av den apostoliske tidsalder. En rekke andre betydningsfulle profetier ble gitt, og det ble avtalt at disse kunne rapporteres i Jerusalem.

HERRENS BUDSKAP: NASJONENE VIL RYSTES!

Ved både ord og handling på Karmel-samlingen understreket Gud at verden var på vei mot en tid med enestående rystelser som ville påvirke nasjonenes politiske, sosiale og økonomiske stabilitet. Det vil også bli sett på teknologiområdet hvor nye oppfinnelser vil gi både muligheter og utfordringer.

Denne globale rystelsen ville være Guds måte å tillate menneskeheten å bringe dom over seg selv gjennom sin egen syndighet og forsettlige opprør mot ham. Men Guds hensikter er for det gode og ikke for det onde, for frelse og ikke for ødeleggelse. Jesus vitnet om at han ikke var kommet for å dømme verden, men for å frelse den. Han sa også at det er hans ord som bringer dom fordi når folk nekter å høre Guds ord, bringer de dom over seg selv.

Akkurat som Gud har advart sine hellige på forhånd, har han også utrustet dem for de kommende dagene.

Det ble rapportert på Karmel at Gud oppmuntret sitt folk og ba dem løfte hodet for å se ham. De ville faktisk glede seg fordi han ville være blant sitt folk og hans nærvær og makt ville bli sett med økende klarhet i de kommende dagene.

HØST-TID 

Det ble rapportert at Gud oppmuntret sin menighet til å se rystelsen av nasjonene som en tid for innhøsting og innhøsting for Riket. Det ville være en dag med enorme muligheter for å forkynne Guds ord til en vantro generasjon.

Gud viste også forsamlingen på Karmelfjellet at den store rystelsen som kom over verden ville rokke ved menneskers tillit til seg selv, noe som ville skape en stor mulighet for evangeliet. Det profetiske ordet som blåses i en advarselsbasun, tjener også til å dømme den gamle menneskehetens orden. Den utfører faktisk den evangelistiske oppgaven med å bringe nye troende inn i Riket.

Rystelsen av nasjonene ville forberede veien for å bringe inn i Riket et stort antall fra mange nasjoner. Jesu ord ville bli oppfylt om at såmannen og innhøsteren vil gå ut sammen og glede seg når markene er modne for høsting (Johannes 4:36).

fortsettes

Billedtekst: Karmelfjellet med Harmageddon sletten nedenfor.

Profetiske ord fra bønnekonferansen på Karmelfjellet i 1986, del 1: Ordfaste

Av Bjørn Olav Hansen (c)
I flere år hadde jeg i mitt eie notater fra en profetisk bønnesamling på Karmelfjellet i 1986. Men så ble de borte, og jeg har lett etter dem ganske intensivt i flere perioder, uten å finne dem igjen. Jeg har hatt en uro etter å finne dem igjen, fordi jeg tror Herren har noe spesielt å si oss gjennom det som ble delt der. Derfor har jeg de siste ukene bedt spesielt om at Herren måtte lede meg slik at jeg enten fant dem igjen eller kom over noen som kunne ha en kopi, I går fikk jeg et forunderlig bønnesvar, og nå sitter jeg med alle dokumentene. Jeg skal forsøke å oversette mest mulig av det som ble delt på Karmelfjellet i Israel i 1986, og jeg dedikerer det til alle forbedere som er våkne i en tid som vår. Det er også interessant å se på hvordan disse profetiske budskapene har gått i oppfyllelse siden da: 

Den profetiske bønnesamlingen på Karmelfjellet i 1986 samlet menn og kvinner med profetiske tjenester fra mer enn 40 nasjoner rundt om i verden. De ble invitert til å ta med seg en betrodd forbedrer, slik at det var noen som kunne be med dem på sitt eget språk. Målet var å dele det hver av dem hørte fra Gud i sin egen nasjon, og for det andre å vente på Herren i fellesskap, for å forstå hva Gud sa til sin kirke og til nasjonene på midten av 1980-tallet.

En samling i Jerusalem uken etter var åpen for kristne over hele verden for å komme sammen for en uke med undervisning med stort fokus på budskapet til de bibelske profetene og deres relevans for i dag. Et annet formål var å høre fra dem som hadde vært på Karmel uken før. 

Målet med Karmel-samlingen var å dele det hver enkelt av oss hørte fra Gud, og å vente på Herren kollektivt.

Disse to hendelsene var et resultat av samtaler mellom en rekke forbønnsledere og andre med  profetiske tjenester. En liten gruppe på syv ledere tok det overordnede ansvaret for å ringe og organisere de to arrangementene. Det var Johannes Facius (Danmark), Clifford Hill (England), Cecil Kerr (Nord-Irland), Lance Lambert (Israel), Steve Lightle (USA), Gustaf Scheller (Sveits) og Kjell Sjöberg (Sverige).

Karmel-samlingen ble holdt på Yaarot Ha'Carmel, opprinnelig bygget som et helbredelses- og rehabiliteringssenter for overlevende fra det europeiske Holocaust. Den ble gitt av den tyske regjeringen som en del av deres reparasjoner etter andre verdenskrig. Antallet Holocaust-overlevende som hadde rett til å bruke fasilitetene ble redusert, så det ble gradvis forvandlet til et hotell. Vi var de første kristne noensinne som brukte bygningen, og det bodde rundt 20 eldre jødiske menn og kvinner der. Bygningen var i en isolert posisjon på den østlige toppen av Karmelfjellet ikke langt fra stedet der vi tror at Elia konfronterte Ba'als profeter (1. Kongebok 18), med dens spektakulære utsikt over Jisreel-dalen (Harmageddon).

I Jerusalem var gjester spredt over mange hoteller, men møtene ble holdt på det israelske nasjonale konferansesenteret Binyanei Ha'Ooma. Det var fullt program med seminarer på dagtid med store møter i Forsamlingshuset på kveldene. Scenen ble dominert av en spektakulær modell av to oliventrær med syv lysestaker og en gylden skål som beskrevet i Sakarja 4, som illustrerte temaverset, "Ikke ved makt eg ikke ved kraft, men ved min Ånd, sier Herren, hærskarenes Gud" (Sak 4:6).

Samlingen på Karmelfjellet beskrevet av en av lederne: 

Det er vanskelig å beskrive opplevelsen til de som møttes på Karmel. Det var en blanding av en følelse av ærefrykt og en intens kamp med våre egne følelser. Vi var blitt enige om at det ikke skulle holdes formelle taler. Vi var der for å høre fra Gud, ikke fra hverandre, så det var ingen agenda og ikke noe formelt program. Vi byttet på å rapportere det vi hørte fra Gud i vår egen del av verden. Men dette førte til at folk holdt taler. Vi var alle predikanter! Vi var vant til å snakke – ikke lytte til andre! Vi var også fra mange forskjellige kulturer, så det var ikke lett å oppnå samhold.

Forvirring

I midten av uken var det betydelig frykt i ledergruppen. Vi hadde ikke hørt noe som vi klart kunne identifisere som å være fra Gud. Vi visste at på slutten av uken ville det være 5000 mennesker i Jerusalem som ventet på at vi skulle rapportere det vi hadde hørt. Presset var intenst. Vi var alle ledere; vant til å utøve lederskap, men her visste ingen hva de skulle gjøre!

Det var på dette stadiet vi innså betydningen av at vi var 153 i tallet. Det var tallet på de 'store fiskene' i garnet som Simon Peter og disiplene trakk fra Galileasjøen da de spiste frokost med Jesus (Johannes 21:11). Det gikk sakte opp for oss at vi selv var blokkeringen for å høre fra Gud – det var en ydmykende opplevelse og vi gråt for Herren i anger.

Faste fra ord 

Den morgenen mottok vi en melding fra en ung messiansk troende i Jerusalem som sa at hun følte at Herren ropte på "en faste fra ord". Vi hadde aldri hørt om noe slikt, men vi visste at dette var et ord fra Gud. Han ba oss tie stille og lytte! Vi erklærte 24 timers stillhet.

Det var i denne stillhetens tid mange ord ble mottatt. De ble delt på en ryddig måte i en tid for tilbedelse og det var et tydelig mønster i det som ble rapportert og det var full enighet om å akseptere ordene. Endelig hadde vi hørt fra Herren, og vi hadde noe å rapportere i Jerusalem.

fortsettes

Billedtekst: Den svenske forbederen Kjell Sjöberg sammen med den massianske jøden Steve Lightle i samtale på den profetiske samlingen på Karmelfjellet i 1986. Under den er den store Jiserelsleeten eller bedre kjent som Harmageddon.

Jesu undervisning om bønn i Bergprekenen i jødisk kontekst, del 8

Det er ikke riktig, slik enkelte hevder, at Jesus er den første som introduserer Gud som Far. Dette gudsbildet er allerede kjent i Det gamle testamente. Profeten Jesaja beskriver blant annet Gud som "evig Far", jfr Jes 9,6. Men det som er riktig er at Jesus lærer sine disipler å be til Gud som Far. Det er som en omsorgsfull Far Han vil de seg henvende seg til når de skal be Gud om noe. I Den gamle pakt var det mer naturlig å henvende seg til Gud som for eksempel: 'Den Allmektige, 'Den Veldige'. osv.

Forfatteren av artikkelen om Fadervår i Illustrert bibelleksikon, skriver: "I tiltalen: 'Fader vår, du som er i himmelen!' lærer Jesus sine disipler først og fremst å kalle Gud sin Far. Jesus har med disse ord ikke egentlig preget en ny gudsanskuelse g tiltaleformel, men de gir meget mer uttrykk for at den virkelighet som alle lengtet etter (barnekåret) nå i Jesu disippelkrets har brutt igjennom og er blitt en nærværende virkelighet." (Illustrert bibelleksikon, bind 3, side 16) Artikkelforfatteren henviser så til Jer 31,9:

"Med gråt skal de komme og med ydmyke bønner, og jeg vil lede dem. Jeg vil føre dem til rennende bekker på en jevn vei, hvor de ikke skal snuble. For jeg vil være en Far for Israel."

Og det er i Gudsrikets lys bønnen Fadervår må sees! 

Artikkelforfatteren skriver: "Fadervår er ikke en tidløs bønn, som bare er uttrykk for en ny fromhet. Fadervår kan bare forstås rett og bes riktig utfra troen på den nye Jesus som Messias har fått fullmakt til å sette inn i historien. Det som i GT og i synagogen var gjenstand for håp (et nytt barneforhold, Guds rikes nærhet, den eskatologiske syndsforlatelse, den endelige frihet fra fordervesmaktene), er nå i ferd med å realisere seg. Fadervår er en bønn født ut av det nye frelseshistoriske stadium som Jesus som Messias bringer. De som ber Fadervår, er ved ham allerede blitt ført inn i det nye barneforhold, har erfart rikets nærhet (ankomst), den messianske syndsforlatelsen, forløsningen fra Satans og demonenes velde, sykdommens forbannelse osv." (Illustrert bibelleksikon, bind 3, side 15)

Jeg merker meg også at Jesus lærer oss å be: 'VÅR', ikke 'min' Far. Dette er ikke uvanlig i en jødisk kontekt. Jødene understreker kollektivets betydning, fremfor vår tids understrekning av individualismen. Gud er VÅR Far!

Dr.Marvin Wilson skriver: "Den djupe bibelske understrekningen av 'folk' - det er, gruppen - finner vi igjen i faktum at de fleste kjente bibelske bønner uttrykker denne felles-forståelsen i selve åpningsordene."

fortsettes

Gudfeldigheter - mitt møte med John Wimber og Reinhard Bonnke

En venn av meg, Robert Murphree, skrev i går et viktig innlegg på Facebook, om et møte mellom to markante skikkelser innen kristenheten, John Wimber og Reinhard Bonnke. Møtet fant sted i Tyskland og på den tiden var forholdet mellom tyske lutheranere og pinsevenner ganske så spent. John Wimber ønsket at Bonnke skulle komme til konferansen Wimber holdt i Tyskland, og inviterte ham. Så skriver Murphree: "Han kaller Reinhard ut offentlig og ønsker Reinhard velkommen, og overøser ham med ros og takknemlighet for hans fantastiske åndsledede arbeid i Afrika." Det skjer et gjennombrudd i den åndelige verden den dagen. Jeg leser disse linjene, og det slår meg: Jeg var tilstede på dette møtet! Jeg var der da det skjedde!

Her er et referat fra møtet som jeg publiserte på bloggen min 28.juni 2008, som et tilbakeblikk: 

"Det var i Frankfurt i Tyskland at jeg møtte John Wimber for første, og det skulle vise seg og bli eneste gang. Da hadde jeg lest flere av hans bøker, lyttet til hans undervisning på kassetter og lest mange av de artiklene han skrev i magasinet "Equipping the Saints". Jeg var spesielt begeistret for hans radikale undervisning om korset, og frydet meg over hvor sentralt evangelisk han var i sin forkynnelse av Jesu død og oppstandelse, og hvile følger dette får for vårt eget trosliv. Konferansen i Tyskland handlet om "signs and wonders". Og jeg kommer aldri til å glemme det som skjedde i Messehalle i Frankfurt.

Jeg hadde sikret meg plass på aller første benk, takket være et pressekort jeg hadde på den tiden. Det var bare en ledig plass ved siden av meg. Noen år tidligere hadde jeg vært på samme sted, da var det Reinhard Bonnke som arrangerte sin første "Euro-Fire" konferanse. Møtet i Messehalle hadde akkurat begynt, og ingen ringere enn Reinhard Bonnke kom inn, ulastelig kledd i svart dress, og satte seg ved siden av meg. Joda, jeg innrømmer det: Hjertet slo litt raskere, og noen hjertesykdom hadde jeg ikke på den tiden. Her satt jeg med verdensevangelist Reinhard Bonnke ved min side, og joda, jeg passet på å få både en personlig samtale og forbønn! Den store forsamlingen som telte noen tusener, sang med i kjente Vineyard lovsanger. Det var en ganske fortettet atmosfære. Men hvor var Wimber selv? Han satt i hvert fall ikke på første benk. Kanskje han kom senere? Berømte ledere innenfor pinsekarismatisk sammenheng har det med å dukke opp litt ute i møtene. Men det varte og det rakk, og ingen Wimber kom. En kunne merke en viss uro bre seg i forsamlingen.


Så var lovsangen over, og en noe tykkfallen mann kledd i lusekofte, dongery og joggesko og med skjegg sto foran mikrofonen. Wimber hadde vært der hele tiden. Han hadde spilt saksofon i lovsangsbandet!


På sin egen avslappede måte, med den ene hånda i bukselommen, prekte han om korset. Så glad jeg ble. Her var ingen fakter, han hevet aldri stemmen. Jeg så på Bonnke. Han satt der i svart dress. Da jeg var på hans konferanse hadde vi opplevd at mange ble helbredet. Også den gangen satt jeg på første benk og så mange av helbredelsene skje rett foran øynene mine. Og så på Wimber, og måten han var kledd. To vidt forskjellige Herrens tjenere. Begge hadde bevart sin originalitet, og begge ble mektig brukt av Gud.


Plutselig skjedde det! Noen ropte: Jeg ser, jeg ser! Fra et annet sted i den store salen ropte en annen: "Jeg kan gå!" Det ene miraklet etter det andre skjedde mens Wimber talte. Men han talte ikke om helbredelse, han talte om korset, og Gud stadfestet sitt ord. Det var ingen som la hendene på de syke, helbredelsene bare skjedde mens Wimber talte. Jeg hadde aldri vært vitne til noe lignende før. De helbredelsene jeg hadde vært vitne til hadde skjedd mens jeg selv eller andre hadde lagt hendene på de syke og bedt. Nå skjedde helbredelsene uten at noen berørte noen i det hele tatt, og Wimber selv - han stod på scenen med hendene i bukselommene og bivånet det hele i dyp takknemlighet. Det virket nesten hverdagslig det hele. Men jeg ble så berørt av dette enkle.

Ingen kunne si at det var Wimber som helbredet dem. Det var Gud, og så fikk da Han også all æren for det hele. Jeg ble selv helbredet under disse møtene - for de indre sår den dype sorgen jeg bar på etter min fars død. Men det er en annen historie."

Så langt erindringen, Det jeg kan si i etterkant er at livet mitt ble aldri det samme etter dette møtet med Wimber og Bonnke. Jeg har båret på en brann i meg siden Bonnke la hendene på meg, og den har ikke sluknet.

Jesu undervisning om bønn i Bergprekenen i jødisk kontekst, del 7

Er 'Fadervår' eller 'Herrens bønn' et sammendrag av den jødiske Amida-bønnen? Ifølge Oslo-Sidduren - den jødiske bønneboken på norsk er Amida-bønnen selve kjernen i synagogegudstjenesten, og kalles også 'stillebønnen'. Forfatterne av boken: "Sitting at the Feet of Rabbi Jesus", Ann Spangler og Lois Tverberg, deler den oppfatningen: "Det er blitt sagt at 'Herrens bønn' er et sammendrag av Amida fordi den omfatter flere av dens temaer. Andre rabbinere på Jesu tid benyttet også sammendrag av Amadia for å illustrere hva bønn egentlig er i sin esses. Videre er det kjent at den tidlige kirken ba 'Herrens bønn' tre ganger om dagen, akkurat slik også Amadia-bønnen ble."

Dette synspunktet kan ha mye for seg. Det ser man ved selvsyn om man ser nærmere på den. Takket være en god venn er jeg så heldig å ha et eksemplar av Oslo-Sidduren, og der kan man lese - og be - den på godt norsk! Da merker man også godt sammenhengen.

Amida-bbønnen var kjent i sin muntlige form på Jesu tid, selv om den ikke var skrevet ned. Det skjede først senere i det første århundret. Den lærde David Bivin hører også med blant de som tror at 'Herrens bønn' er "tilsynelatende en forkortet versjon av Amida-bønnen."

Som jøde følte Jesus seg hjemme i den jødiske bønnetradisjonen, ikke minst i den jødiske tidebønns-tradisjonen med å be Tehillim - eller Salmene. Det er fra jødene vi kristne har tradisjonen med å be salmene i Salmenes bok. 

Noen av kirkefedrene antyder at Evangeliet etter Matteus - hvor vi finner Fadervår beskrevet - opprinnelig ble skrevet på hebraisk. En av dem var Papias av Hierapolis fra det første århundre: "Matteus komponerte sin historie kledd i den hebraiske dialekt, og enhver oversatte den som han var i stand til." I det fjerde århundre sa Jerome, en berømt bibeloversetter fra hebraisk til latin: "Den første evangelisten er Matteus, tolleren, hvis etternavn var Levi. Han publiserte sitt evangelium i Judea på hebraisk." 

fortsettes

Norsk predikant gjentar kjente antisemittiske løgner

Det er nesten som om man ikke tror det man hører, men den siste tiden har den omstridte predikanten Levi Jensen (skjermdupp/You Tube), spredt klassisk antisemttisme via sine kanaler på Internett. I klare ordelag gjentar han de antisemtitiske beskyldningene om at det var "jødedommen som drepte Jesus", og at "Gud har forkastet Jødedommen" og avslører med sine uttalelser ikke bare at han er blottet for historisk kunnskap, men også avdekker manglende grunnleggende teologisk forståelse. 

Uttalelsene Jensen kommer med er kjente antisemittiske utsagn som har fulgt jødene opp gjennom historien, og Jensen kan ikke være ukjent med dette. Dette er en vesentlig del av konspirasjonsteoriene som har ført til aat jødene er blitt forfulgt, fratatt livsgrunnlaget, utsatt for sjikane og den visse død.

Uttalelsene til Jensen, som ikke lenger kaller seg evangelist, men apostel, har vakt berettiget oppsikt. Det bør tas kraftig avstand fra dem fra kristent hold.

Det er ikke første gang norske predikanter sprer vekjent antisemittisme. For noen år siden reiste en norsk evangelist rundt og holdt seminarer i mange menigheter. Han bygget sine teroer på en sammensvergelse i endens tid på det mest velkjente antisemtittiske smedeskriftet, Sions Vises Protokoller. Det skulle vise seg at han var ukjent med dette løgnaktige skriftets opprinnelse.

Jesu undervisning om bønn i Bergprekenen i en jødisk kontekst, del 6

Etter en liten pause innunder jul fortsetter jeg denne artikkelserieen: 

Lederen for Det israelske bibelsenteret, Dr.Eli Lizorkin-Eyzenberg, stilte ved en anledning spørsmålet: 'Har Herrens bønn en signifikant begrepsmessig og ord-for-ord parallell i den jødisk liturgiske tradisjonen? Har Herrens bønn jødiske røtter?' Han svarer på spørsmålet selv med et rungende ja! 

Lizorkin-Eyzenberg fortsetter, her i min oversettelse: "Det første vi merker oss er at innholdet i Herrens bønn er det samme som nøkkelforståelsen av det jødisk liturgiske begrepet: 'Avinu Malkenu', som når det oversettes betyr: 'Vår Far, Vår Konge'. Faktum er at absolutt alt i Herrens bønn er sentrert rundt enten farsskapet eller Guds kongedømme.

Fadervår - eller Vår Far - som bønnen kalles nå - er med andre ord en jødisk bønn i hele sin karakter og oppbygging. Jesus lærte sine disipler å be den, idet Han sa: "Slik skal dere da be..." (Matt 6,9a) Kan det være at Jesus ba den på hebraisk? De som snakker hebraisk flytende, sier nettopp det, at teksten på hebraisk flyter så lett. Språket har en egen rytme. 

Det tydeligste jødiske trekket ved Fadervår er ordene: 'Helliget vorde ditt navn!' (Matt 6,9b) I Jødedommen møter vi nettopp ærefrykten eller ærbødgigheten for nettopp NAVNET. Jeg tenkte først at dette verset betyr at Guds navn er hellig, og derfor var dette uttrykket å forstå som at man avsa en uttalelse eller en bekreftelse. Jeg har kommet til aat det heller er et kall til handling!

La meg forsøke å forklare hva jeg mener: Ifølge Strong's Concorfance, betyr det greske ordet som er benyttet her: 'hagiazo', 'å gjøre hellig, rense eller innvie, ære, helligholde eller helliggjøre.' Setningen kan derfor oversettes: 'Må ditt navn holdes hellig', fordi Guds navn er jo allerede hellig! 

I Jødedommen ginnes det et begrep som heter: 'kiddush haShem', i motsetning til 'chillul haShem'. Det første begrepet handler om helligholde Guds navn, mens det andre handler om å vanære Guds navn. Vi finner et eksempel på dette i 3.Mos 22,31-33: 

"Dere skal ta vare på mine bud og holde dem. Jeg er Herren. Dere skal ikke vanhellige (chillul) mitt hellige navn, for jeg vil være helliget (kiddush) blant Israels barn. Jeg er Herren, som helliger dere. Jeg er den som førte dere ut av landet Egypt for å væee deres Gud. Jeg er Herren."

Dette er utfordrende! Denne forståelsen av Herrens bønn oppmuntrer oss til rettferdige handlinger i den hensikt at e som befinner seg rundt oss vil kjenne at vår Gud er en hellig Gud. Vi er kalt til å helliggjøre Hans navn gjennom våre ord og gjennom våre liv. Det er vårt kall.

fortsettes

Profetisk:Måneden Tevet - et spesielt kall til alle som ber for Israel og nasjonene

Vi er nå inne i den bibelske måneden Tevet, som er måneden Ester ble kronet til dronning over Persia. Ester er en særdeles viktig skikkelse i Guds plan for det jødiske folket, som har stor profetisk betydning for alle generasjoner. Det var om dronning Ester det ble sagt, når jødefolket var nær den endelige utslettelsen: "Og hvem vet om det ikke er nettopp for en tid som denne at du har fått dronningverdigheten." (Est 4,14) I en skjebnetid som vår, tror jeg Gud reiser opp en hel rekke som Ester, for "en tid som denne", og nettopp måneden Tevet har noe særdeles viktig å si alle som er kalt til å være vektere på muren i vår tid! Dette er en tid, en måned, som krever spesiell årvåkenhet hos de som er kalt til å våke over Herrens ord, så Han fullbyrder det, slik Gud taler til profeten Jeremia. Det er me som står på spill - også i vår egen tid. Hvem er vår tids Ester? Hvem har Gud kalt til å våke, be og faste denne måneden i Guds profetiske kalender? Spesielt for Guds planer for Israel, men også for vår nasjon?

Tevet er en dramatisk måned i jødefolkets historie: Det var på den første dagen i denne måneden at Ester ble tatt med til den periske kongen, Ahasverus, som det aller første ledd i den kjede av begivenheter som skulle føre til at den unge jødiske kvinnen ble sitt folks redning fra den onde Hamans planer om å utslette det jødiske folket. 

Men det stopper ikke her: Det var på den tiende dagen i måneden Tevet at Nebukadnesar II av Babylons hærstyrker omringet Jerusalem. Dette er utropt til en fastedag i Israel, og faller i år på den 3.januar 2023. Denne dagen markerer begynnelsen på det som kulminerer med ødeleggelsen av Salomons tempel (det første), kongedømmet Judas fall og det babylonske eksilet. 

På den niende Tevet i år 1066 finner Granada-massakren sted, i det en muslimsk mobb dreper 4.000 jøder i denne byen. På den 11. Tevet i 1668 blir alle jøder utvist fra Wien i Østerrike. Det skjer på ordre fra Leopold I, keiseren i Det hellige romerske rike. Og det var på den 22.Tevet i 1496 alle jøder utvises fra Portogal, noe som skjer fire år etter at det samme fant stedi Spania.

Måneden Tevet i år tilsvarer 25.desember 2022 til 21.januar 2023.

Billedtekst: Dronning Ester. Maleri malt av Edwin Long i 1878.Wikipedia.

Vi er djupt elsket

For kristne som har gått til sine egne djup, er det avsløringen av et iboende nærvær - et djupt, kjærlig "ja" som ligger i oss. I kristen teologi vil dette indre nærværet bli beskrevet som Den Hellige Ånd, som er nettopp Gud som immanent, i, og til og med vårt djupeste, sanneste jeg. Gud er selve grunnen til vårt vesen.

Noen mystikere har beskrevet denne tilstedeværelsen som "nærmere meg enn jeg er meg selv" eller "mer meg enn jeg er meg selv." Mange av oss vil også beskrive dette, slik Thomas Merton gjorde, som det sanne selvet. Likevel må den vekkes og velges. Den Hellige Ånd er fullstendig gitt og gitt likt til alle, men må mottas bevisst også. Nærværet må anerkjennes, æres og trekkes på for å bli et levende nærvær i oss.

Fra dette mer romslige og jordete stedet kobler man seg naturlig til, føler med, tilgir og elsker omtrent alt. Vi ble skapt i kjærlighet, for kjærlighet og til kjærlighet, og det er ut fra denne kjærligheten vi handler. Dette djupe indre "ja" som er Gud i meg, elsker allerede Gud gjennom meg.

Forfatteren og den åndelige veilederen Henri Nouwen (1932–1996) inviterer oss til vår egen bønneopplevelse som elsket av Gud:

Vi er den elskede. Vi er nært elsket lenge før våre foreldre, lærere, ektefeller, barn og venner elsket eller såret oss. Det er sannheten i våre liv. Det er sannheten jeg vil at du skal hevde selv. Det er sannheten talt av stemmen som sier: «Du er min elskede» [se Markus 1:9-11].

Når jeg lytter til den stemmen med stor indre oppmerksomhet, hører jeg i midten ord som sier: «Jeg har kalt deg ved navn, helt fra begynnelsen. Du er min og jeg er din. Du er min elskede, på deg hviler min gunst. Jeg har formet deg i jordens dyp og strikket deg sammen i din mors liv. Jeg har skåret deg i håndflatene mine og gjemt deg i skyggen av min omfavnelse. Jeg ser på deg med uendelig ømhet og bryr meg om deg med en mer intim omsorg enn en mor for barnet sitt. Jeg har telt hvert hår på hodet ditt og veiledet deg ved hvert trinn. Hvor enn du går, går jeg med deg, og hvor enn du hviler, holder jeg vakt. Jeg vil gi deg mat som skal stille all din sult og drikke som vil slukke all din tørst. Jeg vil ikke skjule ansiktet mitt for deg. Du kjenner meg som din egen som jeg kjenner deg som min egen. Du tilhører meg. Jeg er din far, din mor, din bror, din søster, din kjæreste og din ektefelle. . . ja, til og med barnet ditt. . . hvor enn du er vil jeg være. Ingenting vil noen gang skille oss. Vi er ett." 

- Richard Rohr. fransiskaner og forfatter/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Erindringens rusletur - et romjulsdikt

 

E'n ska rusle i romjul'n, itte fare rundt som en virrin røyskatt. 

Stille seg ved sunkne skigarder, som har tatt snøkåpa på.

Subbe innomdørs på hølete filttøfler 

og bla i gamle fotoalbum, 

E’n ska rusle i romjul’n

og ta tida tilbake,

og la seg svøpes 

i erindringens kappe.

Tida tar deg igjen når

dagene gryr etter

trettendedagen.

Gjøvik, 2.juledag 2022

Bjørn Olav Hansen (c)

Rekordmange jøder immigrerer til Israel - flesteparten kommer fra Russland

Ifølge helt nye tall fra The Jewish Agency har immigrasjonen til Israel i år nådd sitt høyeste nivå på mer enn 20 år med 70.000 nyankomne fra 95 nasjoner. Tallene gjelder for perioden 1.desember 2021 til 1.desember 2022.

Dette er en dramatisk økning fra 2021, da bare 28.600 jødiske immigranter kom til Israel. Flesteparten kom fra Russland, nærmere bestemt 37.364. På andreplass finner vi Ukrainia, med 14.680. Deretter følger Nord-Amerika med 3.500, Frankrike med 2.049, 1993 fra Belarus, 1498 fra Etiopia og de resterende fra andre land. Hele 27 prosent av de inankomne er i alderen 18-35 år.

Dette er et bevis på at Guds løfter til Israels folk og land står ved lag, og at Gud, til tross for krig og rykter om krig, handler i historien og holder hva Han har gitt løfter om!

"Han skal løfte et banner for folkene, han skal  samle de fordrevne av Israel og sanke de spredte av Juda fra jordens fire hjørnr." (Jes 11,13)

Profetisk: Er de ti kongene i Daniel og Åpenbaringen ti oligarker?

"De ti hornene betyr at det av dette riket skal oppstå ti konger..." (Dan 7,23)

Flere av de som gransker Bibelens profetiske ord i disse dager, undrer seg over hvilken rolle de ti kongene profeten Daniel omtaler skal spille i forhold til at Antikrist en dag skal stå frem på verdensarenaen. De ti kongene skal ifølge Bibelen fremstå først.

En av de som undrer seg er Gary Stearman (bildet), som ofte medvirker i TV-programet 'Prophecy Watchers, et program han forøvrig lenge var vert for, før han ble pensjonist. Gary Stearman er av den oppfatning at disse ti kongene kan være ti oligarker. Oligarkene er i en konstant konkurranse om verdensherredømme, og de gamle politiske båndene fra det tjuende århundre blir stadig endret for å passe til en "ny verdensorden." Det er et gammelt begrep, men nå støttes det av digital teknologi på høyt nivå som bare var en drøm for et tiår siden.

Nå er det er ganske forskjellige meninger om rollen og naturen til disse ti kongene. Jeg nevner her noen av de mest sentrale versene fra profeten Daniel: 

"Da ville jeg gjerne vite hva det fjerde dyret skulle bety, det som var annerledes enn alle de andre, et fryktelig dyr med tenner av jern, og klør av kobber, og som åt og knuste, og det som ble til overs, tråkket det ned med føttene. Jeg ønsket også å få rede på de ti hornene som dyret hadde på hodet, og det nye hornet som skjøt opp og voldte at tre av de andre hornene falt av - det hornet som hadde øyne og en stortalende munn, det som var større enn alle de andre." (Dan 7,19-20)

"De ti hornene betyr at det av dette riket skal oppstå ti konger. Og etter dem skal det oppstå en annen konge, som skal være annerledes enn de foregående. Han skal underkue tre konger." (Dan 7,24)

Disse kongene omtales også i Åpenbaringsboken: "De ti horn som du så, er ti konger som ennå ikke har fått rike. Men de får makt som konger i en time sammen med dyret. Disse har en tanke, og sin kraaft og sin makt gir de til dyret." (Åp 17,12-13)

Jeg merker meg at disse ti kongene har en tanke i hodet, og at den myndighet de representerer gir de til en kommende Antikrist - Dyret eller Villdyret som han også omtales som.

Ifølge disse skriftstedene er det flere ting som kjennetegner disse ti kongene: 

1. Den første er at det greske ordet for konge (basileus) i Åpenbaringen 17:12 kan ha en bredere nyanse enn akkurat det vi under i ordet «konge». Et av de beste greske leksikonene (BDAG) har følgende som sin andre oppføring: en som besitter uvanlig eller transcendent kraft. Denne betydningen ser ut til å samsvare med Åpenbaringen 17:12 hvor vi blir fortalt at disse 10 figurene ikke har et rike ennå, men vil motta autoritet til å regjere som konger i den siste "timen" av antikrists (dyrets) regjeringstid i den syv år lange trengselstiden. Vi kan kalle dem DE TI INFLUENSERNE fordi de har et verdifullt nivå av autoritet og makt som Antikrist ville forsøke å utnytte (Åp 17:13). Med andre ord, de viser "uvanlig makt" eller innflytelse.

2. De er ikke pålagt å være i statlige eller regjerende posisjoner på tidspunktet for deres avtale med Antikrist.

3. I tillegg, når tiden kommer, vil de gi sin betydelige innflytelse eller makt over til dyret og til gjengjeld gis muligheten til å regjere med ham i en kort periode i hans endelige rike (Åp 17:13).

4. Tre av disse ti influenserne blir fjernet (dempet) av det 11. hornet (Daniel 7:20). Det 11. hornet sies å være en person med stor munn og skryt og har større innflytelse enn de andre. Interessant nok skriver Daniel i synet at det 11. hornet var «større i utseende enn hans medarbeidere». Det arameiske ordet for medarbeidere er chav’rah og er roten til det moderne hebraiske ordet for venn (chaver). Noen versjoner oversetter dette ordet som medmennesker, ledsagere eller medarbeidere. Disse arameiske ordene vises bare her i hele Det gamle testamente.

5. Teksten tilsier at det 11. hornet (Antikrist) har lignende forbindelser som de andre 10 hornene. Dette blir relevant når man tar i betraktning mulige egenskaper til de ti påvirkerne og til slutt Antikrist. Kan det også tenkes at Antikrist oppstår fra en lignende innflytelsessfære?

Tilbake til profetigranskeren Gary Stearman. Han hevder at disse ti kongene eller oligarkene er støttet av teknologi på høyt nivå. Hvilke ikke-statlige skikkelser får autoritet, makt og innflytelse som en dag kan bli overlevert til den kommende Antikrist i bytte mot en del i hans autokratiske styre over hele verden?

Jeg skal ikke begi meg ut på spekulasjoner, men overlater til leseren å tenke selv, ikke annet enn å si at det finnes eksempler på oligarkenes innflytelse over verden allerede nå. Vi er vitne til i vår tid at de superrike ikke ofte holder seg til den ene industrien som gjorde dem velstående, men i stedet sprer rikdommen sin inn i noen ganger helt forskjellige teknologier eller forskningsfelt.

Videre er det ikke rakettvitenskap å erkjenne at de samme menneskene, med svimlende mengder penger, er i stand til å påvirke i verdensomspennende skala. Dette kan absolutt inkludere å forme det politiske landskapet gjennom direkte bestikkelser eller gjennom det politiske lobbysystemet. Dette nivået av indirekte, men gjennomgripende og massiv innvirkning, krever ikke at de er de som har faktisk makt eller statlige posisjoner. I stedet utøver de sin innflytelse gjennom fullmektiger som har blitt kjøpt gjennom politikernes grådighet for å beholde makten.

Profetisk: Jordens konger og herskere må en dag stå til ansvar og bøye kne!

Det kommer en dag da rettferdigheten skal skje fyldest, og denne verdens konger, presidenter, sultaner, keisere og herskere og statsledere ikke har mer makt, ikke mer innflytelse, men må bøye kne for Han som med rette kalles Herrenes Herre og Kongernes  Konge, som er Jesus.

Dette sitter jeg og tenker på denne 1.juledag 2022. Jeg har lest de hjerteskjærende skildringene av overgrepene mot sivilbefolkning i Ukraina som har funnet sted mens klokkene har kimt inn for å feire Barnet i krybben. Det skjedde også et massedrap av guttebarn i forbindelse med Hans fødsel. Jeg kjenner, som dere alle, på avmakten og uretten over despotenes begjær etter innflytelse over jorden og historien.

Men det kommer et oppgjør hvor herskerne vil måtte stå til ansvar. Alle disse som har drevet hor med skjøgen av Babylon: "For av hennes horelivs vredesvin har alle folk drukket. Kongene på jorden har drevet hor med henne, og kjøpmennene på jorden er blitt rike av hennes overdådige vellevnet... Kongene på jorden, de som har drevet hor med henne og har levd i overdådighet med henne, skal gråte og jamre over henne når de ser røken fra hennes brann..." (Åp 18,3 og v.9)

Bibelens siste bok, Åpenbaringen, begynner og avsluttes med konger og herskere som må bøye kne for den eneste som er verdt all tilbedelse og ære: 

"... og fra Jesus Kristus, det troverdige vitne, den førstefødte av de døde og HERKSKEREN OVER KONGENE PÅ JORDEN." (Åp 1,5)

"Folkeslagene skal vandre i byens lys, OG KONGENE PÅ JORDEN bærer sin herlighet inn i den." (Åp 21,24).

De første kristne fikk problemer først og fremst fordi de ikke bøyde kne for keiseren, bare for Han som er herrenes Herre og kongernes Konge. Det er ikke annerledes i dag. 

"Jordens konger," leser vi i den profetiske Salme 2 i Bibelen, "reiser seg og rådslår sammen mot Herren og mot hans hans salvede: La oss sprenge deres bånd og kaste deres rep av oss! Men han som troner i himmelen, ler. Herren spotter dem. Så taler han til dem i sin vrede, i sin store harme forferder han dem..." (Salme 2,2-5)

Det kommer en dag da Barnet vi feirer i dag kommer tilbake som Allherskeren. Stakkars de som må stå til ansvar for sine ugjerninger da!

Til Betlehem

Til Betlehem! Der åpner oss et Eden. dets  frukt skal leske oss på vandringsleden. Dulgt i skjul er paradis! Der sprang et skudd av det tørre ris, der står i dag Forsoningen i blommer. Der er den brønn som alltid flommer, der er det vann kong David ville smake. Der slukker jomfruen med barnet ved sin side, den tørst som Adams slekt og David måtte lide. Å, stall som skjenker oss av jomfruens smerte et nyfødt barn, Gud av evighet.

- Romanus Meloden (490-560), prest i Konstantinopel og den største av de bysantinske poeter og hymnediktere.

Siste: Oljefondet vurderer å selge seg helt ut av Israel

Rapporter sier at den store globale investoren vurderer sin aktivitet i landet på grunn av israelske bankers involvering i bosetninger på Vestbredden. 

Det er The Times of Israel som skriver dette lille-julaften. 

Ifølge flere rapporter i israelske medier torsdag kveld, vurderer Norges suverene formuesfond, Oljefondet, som er en stor global investor, sine investeringer i Israel og kan stoppe dem helt på grunn av israelske bankers involvering i bosetninger på Vestbredden, eller Judea og Samarina som er områdets bibelske benevnelse. 

The Times of Israel skriver: "Fondet, som forvalter og investerer inntekter fra landets naturressurser til fordel for regjeringens utviklingsbudsjett, er verdt rundt 1,3 billioner dollar og er det største i sitt slag i verden, og eier rundt 1,3 prosent av verdens børsnoterte selskaper. 

Det er for tiden investert i rundt 80 israelske aksjer, inkludert banker, industri og teknologiselskaper.

Fondet har tidligere solgt seg ut av en rekke selskaper rundt om i verden for aktiviteter det anså som uetiske, inkludert en rekke israelske selskaper involvert i bosetninger.

Ifølge Haaretz mener tjenestemenn i Jerusalem at det siste trekket ble påvirket av FNs 2020-beslutning om å utstede en svarteliste over mer enn 100 globale selskaper som driver virksomhet knyttet til israelske bosetninger.

Channel 12 rapporterte at fondet har vurdert å stanse investeringer i Israel i mange måneder, men saken har nylig skutt fart. Nettverket, siterer en uidentifisert israelsk tjenestemann med kunnskap om saken, rapporterte at den påtroppende regjeringens ultra-høyre karakter har spilt en rolle. "Vår innsats for å fraråde fondet denne handlingen vil være vanskelig å gjennomføre i møte med den uttalte politikken til den [nye] regjeringen angående territoriene," sier den israelske tjenestemannen.

På torsdag rapporterte Channel 12 at Benjamin Netanyahus Likud og høyre-religiøse sionistiske samarbeidspartier er blitt enige om å gå inn for å annektere områder på Vestbreddens under den nye koalisjonen.

Selv om forpliktelsen er vagt formulert, sier den åpent at det jødiske folket «har en naturlig rett over landet Israel» og derfor «statsministeren vil lede utformingen og fremme av politikk innenfor rammen av å anvende suverenitet på [Vestbredden] .”

Det israelske utenriksdepartementet sa i en kortfattet uttalelse om fondets potensielle salg at "vi er klar over dette alvorlige problemet og håndterer det."

Julenatt - hellige natt

I en urolig tid som vår skinner det i nattens mulm og mørke et lys og et håp, og vi trenger dette lyset og dette håpet som aldri før: 

"Men det skjedde mens de var der, da kom tiden da hun skulle føde. Og hun fødte sin sønn, den førstefødte. Hun svøpte ham og la ham i en krybbe, for det var ikke rom for dem i herberget. Det var noen gjetere der på stedet som var ute på marken og holdt nattevakt over flokken sin."

Peter Halldorf skriver i sin bok 'Hellig år': 'Vi trenger tid for å ta inn over oss det enestående som skjer julenatt. Det mysteriet vi feirer denne hellige natten, er sammen med oppstandelsen kristendommens viktigste enkelthendelse, historiens avgjørende begivenhet: Gud blir menneske... I liturgien, både i eukaristifeiringen og i de daglige tidebønnene og bibellesningene gis vi det språket som gjør oss i stand til å nærme oss mysteriet: tilbedelse og undring. Vi tilber det vergeløse barnet, Han som alene har all makt i himmel og på jord. Vi lovsynger den udødelige som blir dødelig for at vi skal få evig liv. Vi bøyer oss i undring for Ham som har sin trone i himmelen, men som ser på oss fra dyrenes matkrybbe'. (Peter Halldorf: Hellig år. Luther 2012, side 58)

Julen varer tretten dager i Kirkens hellige år. Kristi fødselsfest begynner julenatt og når sitt høydepunkt den trettende dagen; den dagen som i Vest kalles 'epifantia' - åpenbaring. I Østkirken kalles dagen 'theophania' - gudsåpenbaring.

Julenatt. Det er et av de vakreste ordene jeg kjenner, ved siden av det vakre ordet: inkarnasjon. Gud som blir menneske. Frelserens fødsel. Gud som stiger ut av evigheten, og trer inn i tiden. Finnes det noe større enn dette?

Apostelen Johannes uttrykker det så blendende vakkert i sitt første brev:

'Det som var fra begynnelsen, det som vi har hørt, det som vi har sett med våre øyne, det som vi betraktet og våre hender rørte ved, om Livets ord - og livet ble åpenbart, og vi har sett det og vitner og forkynner dere livet, det evige, som var hos Faderen og ble åpenbart for oss ...' (1.Joh 1,1-2)

Livet - det evige.

Dette er Sønnen. Han er selve livet personifisert. Og Bibelen sier at den som 'har Sønnen, har livet'. (1.Joh 5,12)

I en av den tidlige kirkens vakreste liturgier, som vi først og fremst har den hellige Basileios av Cæsarea å takke for, beskrives frelseshistorien på følgende måte:

'I din barmhjertighet har du besøkt menneskene på mange måter - du har sendt profetene, du har adstedkommet store under gjennom de hellige som i slekt etter slekt har stått deg nær ... Du har gitt oss Loven. Du har sendt engler til vår beskyttelse. Og når tidens fylde kom talte du til oss gjennom din egen Sønn...'. 

Eller som Ignatios (død ca år 100), menighetsleder i Anitokia i generasjonen etter apostlene, uttrykker det:

'Det finnes en eneste Gud, som har åpenbart seg gjennom Jesus Kristus, sin Sønn. Det er Hans ord som har stått frem fra stillheten'. 

Stillheten brytes julenatt, av barneskrik. Leo den store, biskop av Rom (død 461), kalte Jesu fødsel for 'livets fødselsdag':

'Mine elskede, i dag er vår Frelser født. La oss derfor glede oss! Nå på livets fødselsdag skal det ikke være sorg. Livet tar bort vår frykt for døden og inngir oss glede, for vi er blitt lovet evigheten. Ingen blir vist bort fra denne lykken. For oss alle er det en og samme grunn til denne felles gleden; fordi vår Herre, som har knust synden og døden, ikke fant en eneste skyldfri, kom han for å betale for alle.

Må den som er hellig juble, for han nærmer seg seierspalmen! Må synderen fryde seg, for han er innbudt til nåden! Må hedningen fatte mot, for han kalles til livet! 

I tidens fylde tok nemlig Guds Sønn menneskets skikkelse, som den guddommelige visdoms og kunnskapens uutgrunnelige djup hadde besluttet, for at menneskene skulle forsones med sin Skaper og for at djevelen, dødens oppfinner, skulle beseires ved den samme menneskelige natur som han selv hadde beseiret.

Mine elskede, en slik fødsel sømmet seg Kristus, Guds kraft og Guds visdom. Ved denne fødselen var han både lik oss i sin menneskelighet og oss overlegen i sin guddommelighet. For var han ikke sann Gud, kunne han ikke gi oss legedom, og var han ikke sant menneske, kunne han ikke gi oss et forbilde'.

La oss feire høytiden! Dette er en glimrende anledning for oss til å tilbe Barnet og samtidig vitne om Frelseren som er kommet.

Om gleden av å høre Kristus til

I forgårs, før jeg la meg, ba jeg Herren om å gi meg noe jeg kunne glede meg over! Det var da et merkelig bønneemne, sier du kanskje. Men det er ikke så underlig som det høres ut for. Ikke det at jeg ikke har mye å glede meg over allerede, men når dagene dine handler mye om å utholde smerte, ustøhet og stadige tap på grunn av Parkinson, trenger du av og til å få en innsprøytning av en overnaturlig glede. 

I går, etter at jeg hadde vært hos fysioterapeuten min, fylles jeg av et forunderlig Gudsnærvær og en inderlg glede, og jeg hører disse ordene i mitt indre: "... men dere hører Kristus til." (1.Kor 3,23)

Si meg, finnes det noe større?

Hvordan Gud bevarte sitt folk jødene i tsarens Russland

Her er et fenomen som er verdt å undersøke: Hvordan bevarte Gud det jødiske folket som en distinkt gruppe mens de ble forvist fra hjemlandet og spredt over hele verden?

Svaret er smertefullt. Da Gud utskilte dem som en spesiell skatt for seg selv (5.Mos 7:6), ble biproduktet hat og fremmedgjøring. I årtusener har nasjonene utstøtt det jødiske folket og gjort livet deres til en elendighet.

Men det Satan mente for det onde, mente Gud det gode, selv om det ikke virket slik på den tiden. Gud bevarte Jakobs etterkommere gjennom deres trelldom i Egypt, og holdt dem adskilt fra egypterne, som ikke ville gifte seg med hebreerne. På samme måte bevarte han deres identitet blant hedningene fordi de fleste land atskilte jøder fra resten av befolkningen. Et fremtredende eksempel er den jødiske opplevelsen i Øst-Europa hvor jøder i nesten 150 år var begrenset til den beryktede Pale of Settlement.

The Pale besto av territorium Russland ervervet fra delingen av Polen i 1772. Før da hadde tsar-Russland få jøder. Likevel levde 80 prosent av verdens jøder i Polen, hvor jøder levde et ganske normalt liv.

Da Polen ble delt mellom Russland, Preussen og Østerrike, mottok Russland størstedelen av områdets jødiske befolkning og visste ikke hva de skulle gjøre med den. Så dette skapte Pale of Settlement i 1791. Begrepet blek, fra det latinske ordet palus, refererer til en grensepåle og understreker den jødiske byrden ved å bli boikottet.

Mange tror formspråket "beyond the bleke", som betyr "uakseptabelt," stammer fra Pale of Settlement. Området omfattet deler av dagens Russland, Ukraina, Polen, Hviterussland, Litauen, Moldova og Latvia og dekket rundt 386 000 kvadratkilometer mellom Østersjøen og Svartehavet.

Vel kjent med de russiske kosakkenes brutalitet, må jødene i The Pale ha vært livredde da jurisdiksjonen over dem gikk over til tsaren. Tidligere, i den kosakk-polske krigen (1648), massakrerte kosakker en gruppe jøder som nektet å konvertere til den russisk-ortodokse troen: 

Drap ble ledsaget av barbariske torturer; ofrene ble flådd levende, delt i stykker, klubbet i hjel, stekt på kull eller skåldet med kokende vann. Selv spedbarn ved brystet ble ikke spart. . . .Skriftruller med Loven ble tatt ut av synagogene av kosakkene som danset på dem mens de drakk whisky. Etter dette ble jøder lagt på dem og slaktet uten nåde.

Den jødiske historikeren Solomon Grayzel sa at etter at Russland tok over Polen, i stedet for å prøve å forbedre de økonomiske forholdene til den fattige befolkningen, foretrakk det å konsentrere seg om «hvordan mest effektivt å ødelegge jødisk liv». Til slutt utviste tsarregjeringen jøder fra landdistriktene og tvang dem inn i det Grayzel sa "var egentlig en storstilt ghetto."

Tre regjeringsdekreter (1783, 1791 og 1794) begrenset offisielt Russlands jøder til det som The Pale under styret til Katarina den store, som i stor grad begrenset jødiske kommersielle rettigheter. Der bodde de i små landsbyer kalt shtetler, for det meste som handelsmenn og butikkeiere.

På et tidspunkt nådde den jødiske befolkningen i Pale rundt 5 millioner, som utgjorde 40 prosent av verdens jødedom og 95 prosent av russisk jødedom. I sin isolasjon snakket det jødiske folk jiddish og skapte en særegen livsstil for seg selv, og holdt seg adskilt fra hedningene og hedningenes praksis.

Under tyranniet til den antisemittiske tsaren Nikolai I ble jøder imidlertid tvunget til å endre navn; menn ble tvunget til å skifte klær, trimme håret, bruke kort skjegg og tjene i frontlinjene til det russiske militæret. Grayzel kalte Nicholas I "en av de grusommeste og mest fantasiløse tyrannene som noen gang har levd." Som en del av hans forsøk på å "russifisere" jødiske soldater (noen så unge som 12), tvang han dem også til å bryte kostholdslovene deres og spise svinekjøtt.

Da han så på jødene som farlige romvesener, grep tsaren jødiske barn og satte dem i kristne skoler. Han reduserte også The Pale i størrelse og utviste jøder fra byene Kyiv, Sevastopol og Nikolayev. I denne perioden ble jøder anklaget for rituelle drap, ble beskattet hardt og opplevde tvangskonverteringer og undertrykkelse. Enda verre, livene deres i Pale var plaget med pogromer.

Tre ganger, mellom årene 1881 og 1921, ble jøder slått, drept og brent ut av hjemmene sine. Hvert angrep var mer brutalt enn det foregående. Masseødeleggelse, tusenvis drepte, hundretusener såret, foreldreløse og hjemløse – dette var arven etter pogromer.

Den første bølgen av pogromer traff The Pale da tsar Alexander II, som var noe mer ettergivende med jødiske friheter, ble myrdet i 1881. Folk ga jødene skylden, noe som resulterte i de harde mailovene mot jødene under tsar Alexander IIIs regjeringstid (1881–1894). Disse lovene tillot til og med kristne i Pale å tvinge jøder fra hjemmene sine.

Den andre bølgen av pogromer skjedde fra 1903 til 1906, under den første russiske revolusjonen (1905). Denne perioden fungerer som det historiske bakteppet for den berømte musikalen 'Spelemann på taket'. 'Spelemann på taket' ble komponert fra historier om den jiddiske dramatikeren Sholem Aleichem (1859–1916) og er satt i 1905 under tsar Nicholas IIs regjeringstid (1894–1917). I løpet av denne perioden led jøder gjennom mer enn 650 pogromer. Den tredje bølgen kom under den bolsjevikiske revolusjonen (1917–1923) da landet falt inn i kommunismen.

I lys av jødisk historie under det tsaristiske monarkiet er det ikke rart at Tevje, Sholem Aleichems hovedperson i 'Spelemann på taket', på humoristisk vis tilpasser den aronske velsignelsen (4. Mos. 6:24) til å si: «Måtte Gud velsigne og holde tsaren langt borte fra oss !"

Pogromene var så forferdelige at de galvaniserte en massemigrasjon av jøder til USA, spesielt til New York, på slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet. Mange av dagens amerikanske jøder hadde foreldre, besteforeldre eller oldeforeldre som vokste opp i The Pale.

The Pale of Settlement varte frem til første verdenskrig, da den russiske militære overkommandoen utviste jøder fra området, som var i krigssonen, fordi den ikke stolte på dem. Regjeringen avskaffet formelt The Pale i 1917.

Dessverre, da andre verdenskrig brøt ut, led området av det tidligere The Pale mest under Holocaust fordi det fortsatt var hjemsted for en stor prosentandel av europeiske jøder. Av alle landene i Europa der jøder led, rangerer Polen og Sovjet-Russland på toppen når det gjelder tapte liv (henholdsvis omtrent 3 millioner og 1,3 millioner).

Jeg har hørt mange av mine jødiske venner si: "Det jødiske folk er et traumatisert folk." Uttalelsen deres fanger hva det vil si å være jøde i lys av en lang og tragisk historie. Dessverre stemmer den katolske lærde Edward Flannerys ofte siterte observasjon fortsatt: «Det er liten overdrivelse å si at disse sidene med historie som jøder har forpliktet seg til å minne, er nettopp de som har blitt revet ut av  kristne (og sekulære) historiebøker.»

Kristne burde være rasende over antisemittismen som har plaget Guds utvalgte folk i århundrer. Vi burde sørge over smerten de har utholdt. Men vi burde også være rasende over at folk som kalte seg kristne spottet Jesu navn ved ikke å handle som Frelseren overfor det jødiske samfunnet han kom fra.

Siden vi som kristne betrakter selvoppofrelse som et uttrykk for vår tro, burde vi være villige til å elske og stå sammen med Guds utvalgte folk mot forfølgelse. Noe av det mest bibelske vi kan gjøre er å glede oss sammen med dem over opprettelsen av staten Israel i 1948. Israels gjenfødelse var faktisk frukten av bevegelser som begynte som en reaksjon på pogromene i The Pale.

Men det er også en oppfyllelse av Guds mange løfter om å bringe det jødiske folk tilbake til sitt eget land. Til tross for prøvelsene som skal komme, vil Gud levere den lyse fremtiden Han har lovet Israel: «Jeg vil gi Min Ånd i deg, og du skal leve, og jeg vil sette deg i ditt eget land. Da skal dere kjenne at jeg, Herren, har talt det og fullført det» (Esek. 37:14). Vi ser frem til dagen da Den Hellige Ånd bor i hele Israel (v. 9–14).

Så grusomt som det var, hindret utstøtelse assimilering og bevarte jødene som et folk som en dag vil ære Gud i hans rike. Når den dagen kommer, vil de ikke lenger høre «nasjonenes hån og ikke lenger bære folkenes vanære» (36:15). Faktisk sa Gud: «Da skal du bo i landet som jeg ga dine fedre; du skal være mitt folk, og jeg vil være din Gud» (v. 28).

- Camaron Joyner/Magasinet Israel My Glory/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen

Når det gjelder himmelen må du legge fra deg målestokken!

 Når du trer inn i det aller helligste må du legge fra deg målestokken din utenfor døra! Du kan ikke måle hvor mye du er verdt etter hvor godt eller dårlig du har levd ditt liv. Din verdi, hvor mye du er verdt, handler om hvordan det hellige blodet åpnet forhenget. Din falske ydmykhet sier:'Jeg er ikke verdig', drukner i ordene: "Det er ingen feil funnet i deg". Løgnene til den falske identiteten er byttet ut med de kjærlighetsfulle ordene som ligger i den skjulte realiteten som Hans nærvær representerer. Alt ved deg er i ferd med å endres.

- Brian Simmons/Norsk oversettels: Bjørn Olav Hansen (c)

Kristen lærer som flyktet fra islam møter barn av militante islamister

Irak (CAM) — En ung mann i Irak som hadde forlatt islam for å følge Kristus, begynte nylig å undervise på skole i et område der barn av krigere fra den islamske staten (ISIS) bodde.

Kassim Mahdi (ikke hans egentlige navn) hadde vokst opp med å se ISIS-militante ødelegge bygninger og liv i hjembyen hans, forteller lederen for en misjonsorganisasjon som arbeider i området.

"Han så mange av sine venner og slektninger drept, og han trodde ikke at Gud sendte sine sendebud på denne måten," forteller denne lederen.

I troen på at bare Satan ville sende folk for å påføre slik skade, ble Mahdi en frittalende kritiker av islam og ble sett på som en vantro som må drepes.

"Han visste ikke noe om kristendommen, men denne anklagen om å være en vantro vakte hans nysgjerrighet etter å vite mer om Kristus," forteller lederen.

Han flyktet med familien sin til en leir for de fordrevne, hvor han fikk en bibel, ble kjent med Herren og overga livet sitt til Kristus.

Etter å ha fått en regjeringsstilling som lærer, ble han tildelt området der fangede ISIS-krigere hadde blitt flyttet. Mange av studentene hans var barn av ISIS-militantene.

"Herren åpnet mange dører for ham for å forkynne evangeliets budskap og Kristi kjærlighet i klassene til disse barna som vokste opp midt i vold og hatets ideologi," sa lederen. "Noen av barna tok imot Kristus og lærer bibelvers i det skjulte."

Lokale misjonærer ser muslimer komme til tro på Kristus gjennom bibeldistribusjoner, sosiale medier og en mobil medisinsk klinikk. Tidligere i år ba ansatte ved klinikken for en jente som ikke var i stand til å gå på grunn av en hjerneskade.

“Ved vårt siste besøk,” sa lederen, “tok hun imot oss ved inngangen til landsbyen, gikk normalt, og hoppet av glede og sa: 'I mange år har jeg bedt om forbønn fra falske guder og profeter, men da jeg kom til Kristus, helbredet han meg.'»

Kilde: Mission Network News/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Jesu undervisning om bønn i Bergprekenen i jødisk kontekst, del 5

Ord. Ord. Ord. Også bønn kan bli pratsomhet. Måtte Gud fri oss fra pratsomheten! 

Jesus våger å sette ord på det! De meningsløse gjentagelsene. Og. vi må slutte å måle åndelighet i antall ord.  Jeg har sitert Birgitta av Vadstena før i denne artikkelserien, uten å navngi henne, men det er hun som har sagt: "Jo, nærmere vi kommer Gud jo enklere blir vi," og så har jeg føyd til at det gjelder sannelig på bønnens område også. Inderlige kjærlighetserklæringer er ofte korte, og det er slett ikke veltalenhet eller antall ord som imponerer Gud - slett ikke! 

"Når der ber, skal dere ikke ramse opp mange ord likesom hedningene, for de tror de blir bønnhørt når de bruker mange ord. Vær ikke som dem! For deres Far vet hva dere  trenger før dere ber ham." (Matt 6,7-8) 

Så konkret er Jesus når Han lærer sine disipler å be. Han modellerer det enkle, og ukompliserte. I en kristens bønneliv står Guds farskjærlighet, Hans omsorg, for sine barn i sentrum. Vi står ikke for Gud som tiggere, som maser om å få noe, som forsøker å blidgjøre en streng og urettferdig gud, men vi står for Gud som barn - som barn Han drar omsorg for, og som vet hva vi trenger, selv får vi gjør kjent våre behov for Ham. 

"Vær ikke for snar med din munn," skriver vismannen som skrev boken Forkynneren i Bibelen, og som legger han til: "og la ikkeditt hjerte haste seg med å bære fram et ord for Guds åsyn! For Gud er himmelen og du på jorden, la derfor dine ord være få!" (For 5,1)

Den vise kong Salomo skiver: "Hvor det er mange ord, mangler det ikke på synd. Men den som holder sine lepper i tømme, er klok." (Ord10,19)

Og Jakob skriver i sitt brev: "Vit dette, mine kjære brødre: Hvert menneske skal være snar til å høre, sen til å tale, sen til vrede." (Jak 1,19)

Dette betyr likevel ikke at vi ikke kan øse ut vårt hjerte til Gud. Det er også en måte å be på, og Bibelen oppmuntrer oss til det. Men når vi gjør det, øser ut vårt hjerte, kommer også bønnene fra vårt hjerte, og ikke fra vår hjerne.

fortsettes

Ukrainsk pastor bringer nødhjelp til Kherson

Ukraina (MNN) - Verdens ledere som møtes i Paris nylig lovet over en milliard dollar for å hjelpe ukrainere å overleve vinteren. Ukrainas elektrisitetsinfrastruktur har kommet under kraftig bombardement fra russiske missiler.

Pastor Dima, som samaarbeider med Slavic Gospel Association, besøkte nylig Kherson-regionen med mat og varme tepper. Eric Mock sier: "De fleste av oss kan ikke forestille oss hvordan det ville være å gå nedover en gate full av utbrente kjøretøyer og passere gårdsplasser fullstendig utslettet fra splinter. Og husene, de fleste av dem har ikke tak på seg fordi de har blitt skutt sønder og sammen.»

I mellomtiden sier Mock at regionen har snøen lagt seg på bakken. "Den gjennomsnittlige temperaturen i disse hjemmene er fire grader når de prøver å få litt varme til å sove gjennom natten."

Pastor Dima har distribuert bistand i krigsherjede regioner i Ukraina siden kampene brøt ut i 2014.

Mens de deler ut hjelp gjennom lokale kirker, viser folk stor interesse for historien om Jesus.

Mange kirker som sto tomme er nå fulle av mennesker. Mock sier: "Det er mennesker som aldri ville ha vurdert å gå gjennom døren til en kirke eller lytte til evangeliets budskap, som med en djup sult i magen og i hjertet kommer til kirker og prøver å finne svar. Og de finner trofaste troende som selv lider, men som har tatt på seg ansvaret for disse menighetene.»

Be om at mange ukrainere vil bli tiltrukket av Jesu kjærlighet som gjenspeiles i hans folk. Be også om en slutt på den russiske invasjonen. Mock sier: "De, mer enn noe annet, sier ganske enkelt: 'Ikke glem oss.'

Kilde: Mission Network News/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Jesu undervisning om bønn i Bergprekenen i jødisk kontekst, del 4

Jesus går nå fra det ytre til den indre bønnens liv, i det neste Han har å si om bønnen i Bergprekenen. Han kaller den 'lønnkammerbønnen', den som bes i det skjulte, der ingen andre hører deg enn Gud: "Men du, når du ber, da gå inn i lønnkammeret ditt og lukk din dør, og be til din Far, som er i lønndom. Og din Far, som ser i det skjulte, skal lønne deg i det åpenbare." (Matt 6,6) Vi merker oss Jesu ord: "og lukk din dør", med andre ord: Finn deg et sted hvor du er alene og kan være uforstyrret. Det kan være et fysisk rom, som Jesus snakker om her, men det kan også være et bønnested ute under himmelhvelvet. Poenget er avsondretheten! Man trekker seg fysisk tilbake, gjør retrett! 

Lønnkammeret er selve navet i en kristens liv, det skjulte kraftsenter. Det er her bønnekampene utkjempes.

For de som hørte Jesus denne dagen oppe på høydedraget i Galilea gikk nok tankene til bruken av det jødiske plagget: tallit eller på norsk: bønnesjalet. 

Flesteparten av jødene på den tiden hadde ikke den luksusen det er å ha et eget rom, men de fleste gudfryktige jøder hadde et sjal, en talit, et klede med fire hjørner, med dusker i hvert hjørne. 

En 'talit katan' er en liten talit eller bønnesjal som bæres under klærne. Det kan hende at du har lagt merke til at de knytede duskene henger utenfor beltet. En større talit er vanligvis brukt seremonielt i synagogen under bønnen. Den er vanligvis båret forsiktig drapert over skuldrene, men til gitte tider under bønnen, er den dratt opp over hodet, slik at bederen er totalt omgitt av bønnesjalet. Dette er nå blitt til et sted for total intimitet med Herren. Verden er stengt ute, og bønnen er bare mellom personen og hans Gud.

Rabbineren Goldie Milgram har sagt det slik: "Bønnesjalet er et flyttbart åndelig hjem." Vi leser om bønnesjalet i 4.Mosebok 15,38-39: "Tal til Israels barn at de skal gjøre seg dusker på kantene av sine klær, slekt etter slekt, og de skal sette en blå snor på hver enkelt dusk. Slike dusker skal dere ha, når dere ser på dem skal dere komme i hu alle Herrens bud og holde dem og ikke fare hit og dit og følge etter deres eget hjerte og øye, som lokker dere til hor."

fortsettes

Bønneinitiativ kobler ex-muslimer som er blitt kristne sammen

Midtøsten (MNN) — I Midtøsten føler muslimer som blir kristne seg ofte isolert. De har kanskje ingen kirker å slutte seg til og kjenner ingen andre kristne.

Bønnetjenesten Cry Out, ønsker å koble disse troende. David, hans etternavn må holdes hemmelig, sier: "Nylig var vi i stand til å samle en gruppe troende som representerer mange forskjellige undergrupper. De har alle muslimsk bakgrunn. Men det var en blanding av etniske grupper og undergrupper innenfor islam. Du har sunnimuslimer; du har sjiamuslimer. Men også i Midtøsten har du andre grupper, ikke bare arabere. Du har for eksempel kurdere.»

Denne gruppen på 12 kristne menn og kvinner ba og tilbad sammen. David sier: «Det var ekstraordinært å se. For for mange av dem ville dette ha vært første gang de samlet seg med troende fra lignende bakgrunn.»

Denne gruppen begynte umiddelbart å støtte hverandre. David forteller om to av kvinnene. «Mens de ba for hverandre, var en av dem i stand til å gi den andre noen råd om hvilken innvirkning troen hennes har hatt på ekteskapet hennes. Den andre damen som mottok denne oppmuntringen og rådene, hun følte seg berørt. Hun innså at hun ikke er alene."

Bønnenettverket Cry Out, som ble startet for 10 år siden, vil kunne knytte flere forbindelser som dette med troende med muslimsk bakgrunn. David sier: «De korte interaksjonene som to personer kan ha med andre med muslimsk bakgrunn er verdt kanskje 100 interaksjoner mellom de av oss som ikke har muslimsk bakgrunn. Jeg tror det skaper et miljø som hjelper folk til å bli oppmuntret.»

David sier at disse nettverkene fortsetter å bli mer robuste etter hvert som flere mennesker blir lagt til. Pris Gud for den fortsatte veksten av hans rike i Midtøsten.

Kilde: Mission Network News/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)