Den profetiske veien er en reise inn i Guds hjerte.

På mange måter tror jeg noe av forklaringen på kanskje maktesløsheten til mye av moderne kristendom har vært at den har mistet kontakten med de hebraiske skrifter. Spesielt har vi mistet kontakten med profetene. Når vi mister sansen for profetene og deres syn, går vi inn i en veldig altfor åndeliggjort tolkning av kristendommen. Profetene holdt Guds ord jordisk. De holdt det hele. De holdt det ekte. De ville ikke la oss skille jorden fra himmelen. De satte himmel og jord sammen og sa: "Det er alt ett."

Profetene taler ut fra en djup opplevelse av Gud. Det virker på en eller annen måte som om de har gått inn i Guds hjerte. De er dristige nok og frekke nok til å nesten tørre å si: «Jeg har sett Gud. Jeg vet hva Gud tenker. Jeg skal fortelle deg hva Gud tenker.» Det krever en merkelig form for selvtillit, og til og med inspirasjon, for å kunne snakke med selvsikkerheten til de jødiske profetene. Jeg tror det de gir oss blant annet er nye bilder. De gir oss nye bilder som vi kan fange og forstå virkeligheten med. Det ser ut til at en svikt i den moderne kirke, kanskje av kirken i alle tider, har vært en svikt i fantasien. Profetene eksploderer fantasien vår hvis vi kan lære å lytte til dem og lære å forstå bildene og metaforene de snakker med.

Fantasi handler i stor grad om å kunne gjenbilde livet på nye måter. Det er ikke for å bli fanget eller fanget i gamle bilder av håpløshet. Når vi er fanget i gamle bilder, fortsetter vi å leve ut av dem, kjempe mot dem, motstå dem og til og med si at de ikke fungerer. Men det ser ut til at vi ofte ikke er i stand til å skape eller til og med godta nye bilder og leve ut av de nye bildene.

Profetene gir oss en følelse av det mulige. De gir oss også en følelse av det umulige. Det er derfor, ærlig talt, de er så vanskelige å lytte til – fordi de eksploderer tankene våre og skyver grensene for fantasien vår. De øker vår evne til å føle. De forsterker vår evne til å lide. Det er derfor folk ikke vil lytte til dem, fordi profeter øker vår evne til å føle det Gud føler. Å føle Guds smerte, Guds ønske, Guds lengsel og til og med Guds vrede, hvis du vil tillate det.

Den profetiske veien er en reise inn i Guds hjerte.

- Richard Rohr, franiskaner. Avskrift fra et lydopptak i Det katolsk-karismatiske bibelinstituttet i San Antonio. Texas, USA i 1980. Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)