Overskriften er hentet fra Ronald Fangens sterke og blendende vakre dikt 'Pasjon'. Hele verselinjen lyder slik: "Du, Herre, er det sikre pant. Du er det klare bud fra ham som ingen her kan se: Den lysomspente, skjulte Gud. Deg ser vi, Herre, og jeg vet: Ved slutten av min vei når dette hjertes uro dør - da skal jeg møte deg."
Jeg kom til å tenke på forfatteren Ronald Fangen, der han satt i nazistenes fengsel og var blitt et vergeløst offer for angsten, da jeg leste teksten for Kristi forklarelsesdag, som er i dag, "Den lysomspente Gud" passer så godt som overskrift på prekenteksten fra Joh 17,1-9. Fangen ble møtt av Lyset. På Kristi forklarelsesdag får vi er ørlite glimt av Jesus slik Han er i himmelens herlighetslys.
Etter hvert som årene går er ordene fra Johannes-prologen blitt sterkere og sterkere for meg: "Det som ble til i ham, var liv, og livet var menneskens lys. Lyset skinner i mørket, og mørket har ikke overvunnet det." (Joh 1,3-5)
I Det gamle testamente møter vi begrepet 'kavåd'. Det brukes om den lysglansen som Gud bor i. Apostelen Paulus refererer till dette i det første brevet han skriver til Timoteus: "... han som bor i et lys dit ingen kan komme..." (1.Tim 6,16)
Taborfjellet blir et slikt 'tynt sted' - som kelterne snakker om - hvor den flortynne hinna mellom himmel og jord brister - og man kan erfare Guds manifesterte nærvær. Som på Sinaifjellet, hvor Moses møtte Guds herlighet i den brennende tornebusken og oppe i fjellrevnene da Moses får se Gud bakfra.
Denne Guds 'kavåd' er blitt åpenbart i Sønnen, i Jesus.
Peter, som var en av tre disipler som fikk oppleve dette forunderlige som skjedde på Tabor, skriver om det i et av sine brev. Der skriver Peter at Faderen på fjellet, "ga Sønnen ære og herlighet..." (2.Pet 1,17) Det er hva Kristi forklarelse handler om.
Kristi forklarelsesdag viser oss også hvor nær himmelen er jorden. Dagen er en flik av himmelrike på jord.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar