Den skremmende mangelen på åndelige fedre - en drøm

Jeg er fremdeles rystet av drømmen! I en drøm oppsøkte jeg en kristen leder som hadde vært mye i offentlighetens lys. Han var kjent for bygget opp en stor virksomhet. Så hadde han falt i synd. Han måtte gå av som pastor, og hadde flyttet til et lite sted. Da jeg fant ham var han bare skyggen av seg selv. Jeg så ham bak et vindu i et alt for stort hus, der han satt bak et bord. Det var bare ham i det store huset, et hus med mange tomme rom. På bordet lå det en haug med t-skjorter, og mannen holdt på å sette noen merkellapper på dem. Etter hvert forstod jeg at dette var hans måte å livnære seg på. 

Jeg banket på døren, og lukket den forsiktig opp.

"Kan jeg komme inn," spør jeg forsiktig.

Mannen svarer ikke. Den tidligere pastoren ser redd ut. Forsagt. Det er tydelig at han ikke setter pris på besøket. Det virker som om han er redd for at han skal få kjeft. Jeg velger likevel å gå inn i rommet. Mannen er taus. Jeg setter meg på en liten krakk. Vi ser på hverandre, og er tause sammen lenge. Så begynner han å snakke, om hverdagslige ting. Men jeg merker meg sorgen i stemmen hans.

Så sier jeg plutselig: "Du har vært farløs, som meg!"

Det er som om en demning brister. Den tidligere pastoern skaker og rister i høylydt gråt. Så stotrer han fram: "Ja, jeg har vært farløs. Jeg har bare hatt meg selv å klamre meg til!"

Vi omfavner hverandre og gråter sammen.

Så kommer det et ord til meg: "For selv om dere skulle ha ti tusen læremestre i Kristus, så har dere ikke mangee fedre. For meg har avlet dere i Kristus Jesus ved evangeliet. Jeg formaner dere altså: Bli mine etterfølgere!" (1.Kor 4,15-16)

Så modellerer apostelen Paulus det å være en åndelig far, i relasjonen han har til Timoteus, som han kaller "mitt kjære og trofaste barn i Herren", v.17.

Det er en stor, stor tragdeie at det finnes så mange farløse - og morløse - pastorer, ledere og lekfolk der ute, som også er opplærte til at de skal klare seg selv. De er utrygge, skjelvende og redde og eroverlatt til å klare seg som best de kan selv.

Hvem er din åndelige far eller mor?